Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
105 treff

Bokmålsordboka 44 oppslagsord

sambeite

substantiv intetkjønn

Opphav

av sam-

Betydning og bruk

beite på felles beitemark
Artikkelside

gjete

verb

Opphav

norrønt gæta

Betydning og bruk

  1. passe husdyr (på beite) ute i marka
    Eksempel
    • gjete sauer;
    • han gikk og gjette;
    • hun gjette bort et lam
  2. vokte, spionere
    Eksempel
    • gjete på noen
Artikkelside

fellesbeite

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

beite (2 som dyra til flere husdyreiere har sammen
Artikkelside

engbeite

substantiv intetkjønn

Opphav

av eng (1

Betydning og bruk

  1. gressmark som blir brukt til beite (2, 1);
    Eksempel
    • lammene gresser på engbeitet
  2. driftsmåte med dyr som beiter på eng
    Eksempel
    • omlegging fra engbeite til moderne landbruk
Artikkelside

eng 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt eng

Betydning og bruk

jordstykke med gress og andre vekster, ofte brukt til slått eller beite
Eksempel
  • åker og eng;
  • ha 20 mål eng;
  • grønne enger;
  • plukke blomster i enga;
  • de slår enga i juni;
  • hestene gresser på enga
Artikkelside

drøv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

føde (1 som gulpes opp og tygges flere ganger etter at den er svelget ned;
jamfør drøvtygger

Faste uttrykk

  • tygge drøv på
    ta opp igjen en sak eller et emne gang på gang;
    stadig fortsette å tenke på eller snakke om noe som er avsluttet;
    drøvtygge
    • tygge drøv på gårsdagens nyheter;
    • de tygget drøv på hendelsen i lang tid etterpå
  • tygge drøv
    gulpe opp og tygge føde (1 flere ganger;
    jorte, drøvtygge
    • mye av hjortens tid går med til å beite og tygge drøv;
    • kua ligger og tygger drøv
Artikkelside

bøling

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med bøle (2

Betydning og bruk

  1. alle krøtterne på en gård;
    Eksempel
    • slippe bølingen på beite
  2. flokk av (stor)fe
  3. i overført betydning: hurv, gjeng
    Eksempel
    • hele bølingen stormet inn da salget åpnet
Artikkelside

beitemark 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. mark (1, 2) som blir brukt til beite (2, 1)
    Eksempel
    • saftige beitemarker
  2. i overført betydning: område en kan få noe ut av
    Eksempel
    • organiserte kriminelle på jakt etter nye beitemarker
Artikkelside

beitebruk 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av beite (2 og bruk (2

Betydning og bruk

jordbruk som særlig går ut på å bruke den naturlige gressveksten til beiting og fôrsanking
Artikkelside

beiteslipp, beiteslepp

substantiv intetkjønn

Opphav

av beite (2 og slipp (3

Betydning og bruk

  1. det å slippe husdyr på beite om våren
  2. tidspunkt da en slipper dyra på beite
    Eksempel
    • perioden fra beiteslipp til sanking
Artikkelside

Nynorskordboka 61 oppslagsord

utmark

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

udyrka mark utanfor innmarka på ein gard
Døme
  • beite i utmarka
Artikkelside

tøde 1, tøe 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt taða; samanheng med tad

Tyding og bruk

  2. gjødsla, frodig eng
  3. feitt, frodig gras (på gjødsla eng)
  4. (beite på) hå (1
Artikkelside

tjorbeite

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

markstykke som eit tjora dyr kan nå å beite på
Artikkelside

tjor 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tjóðr

Tyding og bruk

kjetting eller tau festa frå påle, vegg til ein av føtene på eit husdyr som beiter, slik at dyret berre kan beite på eit avgrensa område
Døme
  • gå i tjor
Artikkelside

sommarbeite, sommarsbeite, sumarbeite, sumarsbeite

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

beite (3, 2) om sommaren
Artikkelside

soppe 3

soppa

verb

Tyding og bruk

plukke sopp;
beite sopp
Døme
  • kua soppar
Artikkelside

snaugnage

snaugnaga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

gnage, beite heilt av
Døme
  • sauene hadde snaugnege marka
Artikkelside

snaubeiting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å beite grasmark svært hardt
Artikkelside

smalebeite

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

beite for småfe
Artikkelside

sleppe 3

sleppa

verb

Opphav

norrønt sleppa; av sleppe (2

Tyding og bruk

  1. late frå seg, late laus, la fare;
    miste (eller løyse taket (i))
    Døme
    • sleppe buskapen på beite;
    • sleppe vatnet på turbinane;
    • selja slepper borken;
    • sleppe koppen i golvet;
    • sleppe eit emne – gå frå, slutte med eit emne;
    • sleppe vona – gje opp vona;
    • sjukdomen har sleppt henne;
    • slepp meg!
  2. la gli, falle
    Døme
    • sleppe seg ned frå ei grein;
    • sleppe auga av – ikkje ha for auga, ikkje sjå etter;
    • sleppe av syne – ikkje ha augekontakt med lenger;
    • sleppe noko(n) framom seg;
    • sleppe inn katten;
    • sleppe sinnet laus;
    • sleppe ned kaffikoppen;
    • sleppe ut hunden;
    • sleppe harmen ut – syne harmen klart

Faste uttrykk

  • sleppe føre seg
    la (nokon) få eit forsprang
  • sleppe or seg
    buse ut med (noko ein burde teie med)
  • sleppe seg
    særleg om barn: gå utan hjelp
  • sleppe til
    gje (nokon) høve el. løyve til
Artikkelside
Side 4 av 7