Bokmålsordboka
engbeite
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et engbeite | engbeitet | engbeiter | engbeitaengbeitene |
Opphav
av eng (1Betydning og bruk
- gressmark som blir brukt til beite (2, 1);
Eksempel
- lammene gresser på engbeitet
- driftsmåte med dyr som beiter på eng
Eksempel
- omlegging fra engbeite til moderne landbruk