Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
296 treff

Bokmålsordboka 141 oppslagsord

løkkeknute

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

knute med en eller to løkker som en løser med å dra i den ene eller begge endene
Artikkelside

lys 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av dansk lys; norrønt ljós

Betydning og bruk

  1. utstråling fra sola eller en kunstig lyskilde som gjør omgivelsene synlige;
    tilstand da det er opplyst og klart;
    Eksempel
    • lys og skygge;
    • være ute i lyset
  2. i fysikk: strøm av elektromagnetisk stråling som et menneskeøye kan registrere
    Eksempel
    • lyset går med en fart på 300 000 km i sekundet
  3. Eksempel
    • vi så lyset fra fyret;
    • sitte i lyset fra bålet
  4. Eksempel
    • levende lys
  5. formet masse av stearin, voks, talg eller lignende, med veke som brenner og gir lys (1, 1) når den tennes
    Eksempel
    • støpe lys;
    • sette lyset i staken
  6. elektrisk strøm som gir lys (1, 1) fra lyspære, lampe, lykt eller lignende
    Eksempel
    • legge inn lys;
    • slå av lyset;
    • skru på lyset;
    • tenne lyset
  7. i overført betydning: måte å se ting på;
    synsvinkel
    Eksempel
    • se saken i et nytt lys
  8. dyktig, evnerik person;
    jamfør skolelys

Faste uttrykk

  • brenne et blått lys for
    nærme seg slutten for
    • det brenner et blått lys for de storstilte planene
  • brenne lyset i begge ender
    drive seg for hardt
  • føre bak lyset
    narre, lure, villede
  • grønt lys
    • trafikklys som varsler klar bane
    • klarsignal, tillatelse
      • få grønt lys til bygging av gasskraftverk
  • gå opp et lys for
    plutselig forstå sammenhengen
  • kaste lys over
    gjøre forståelig;
    opplyse (2)
    • funnet kaster lys over en lite kjent periode i historien
  • komme fram i lyset
    bli oppdaget eller avslørt
    • til slutt kom de uheldige forholdene fram i lyset
  • rett/rank som et lys
    svært rett
    • hun satt rett som et lys på stolen
  • rødt lys
    stoppsignal
    • få bot for å kjøre på rødt lys
  • se dagens lys
    • bli født
    • bli til virkelighet;
      bli skapt
      • kafeen så dagens lys på 70-tallet
  • se lyset
    få en plutselig innsikt eller overbevisning
  • sette/stille sitt lys under en skjeppe
    (etter Matt 5,15, gammel oversettelse) la være å vise hvor flink eller dyktig en er
  • sitte som et tent lys
    være svært lydhør
Artikkelside

minnelig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘vennlig, god’

Betydning og bruk

om avgjørelse, forlik eller lignende: som kommer i stand med godvilje fra begge parter uten medvirkning fra retten
Eksempel
  • komme fram til en minnelig ordning
Artikkelside

lekk 3

adjektiv

Opphav

norrønt lekr, jamfør lavtysk leck; av lekke

Betydning og bruk

som lekker, som er utett
Eksempel
  • gummislangen er lekk;
  • begge bøttene er lekk;
  • skipene sprang lekk
Artikkelside

lam 2

adjektiv

Opphav

norrønt lami

Betydning og bruk

ute av stand til å bevege en eller flere kroppsdeler på grunn av skade i nervesystemet
Eksempel
  • være lam i begge beina;
  • være lam fra livet og ned
Artikkelside

lagre

verb

Opphav

av lager

Betydning og bruk

  1. legge eller ha på lager;
    oppbevare
    Eksempel
    • lagre materiale til senere
  2. få til å modne ved å la ligge en periode under bestemte forhold
    Eksempel
    • noen oster og viner bør lagres en stund
  3. samle og ta vare på
    Eksempel
    • lagre opplysninger
  4. henge eller feste i lager (3)
    Eksempel
    • akslingen er lagret i begge ender
Artikkelside

klarsynt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ser klart;
    som har klarsyn (1)
    Eksempel
    • være klarsynt på begge øynene
  2. som har evne til å se inn i framtiden;
    som har klarsyn (2);
Artikkelside

kødannelse

substantiv hankjønn

kødanning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av kø

Betydning og bruk

Eksempel
  • trafikkulykken førte til stor kødannelse i begge retninger
Artikkelside

høre

verb

Opphav

norrønt heyra

Betydning og bruk

  1. oppfange lyd;
    sanse med hørselen
    Eksempel
    • høre godt;
    • høre stemmen hennes;
    • høre en fjern lyd;
    • høre noens skritt;
    • hørte jeg feil?
    • høre en bil komme
  2. få vite;
    få greie på, bli fortalt
    Eksempel
    • jeg hører dere skal til Spania?
    • hun hørte på stemmen min at jeg var nervøs;
    • der kan du høre;
    • jeg ringte for å høre om toget var i rute;
    • har du hørt nyheten?
  3. høre med full oppmerksomhet;
    lytte til
    Eksempel
    • høre på radio;
    • høre på musikk;
    • sitte og høre på en historie;
    • hør hva jeg sier!
    • nei, hør nå her!
  4. innrette seg etter noens råd eller henstilling
    Eksempel
    • når skal dere høre?
    • jeg har prøvd å snakke til ham, men han vil ikke høre
  5. spørre ut nøye;
    Eksempel
    • høre elevene i leksene
  6. i jus: la noen få formidle sin side av saken;
    jamfør høring (1
    Eksempel
    • høre begge parter i rettssaken;
    • mange instanser ble hørt i forbindelse med utredningen

Faste uttrykk

  • dertil hørende
    som hører til;
    som følger med
    • høytid med dertil hørende feiring
  • høre etter
    lytte oppmerksomt
    • høre etter når noen snakker
  • høre fra
    bli kontaktet av;
    få beskjed av
    • vente å høre fra noen;
    • jeg har ikke hørt fra noen
  • høre hjemme
    • ha sitt hjem, hjemsted; høre til
      • bandet hører hjemme i Oslo
    • ha plassen sin;
      passe inn
      • oppførsel som ikke hører hjemme noen steder;
      • det hører ingen steder hjemme
  • høre innom
    stikke innom
  • høre innunder
    være underlagt
    • området hører inn under politiets ansvar
  • høre med
    være knyttet til;
    være viktig å ha med
    • litt vin hører med;
    • det hører med til historien at det bare var et uhell
  • høre noe til
    høre nytt eller tale om noen
    • hører du noe til datteren din?
  • høre om
    få vite om;
    erfare (2)
    • det har jeg aldri hørt om;
    • det var det første jeg hørte om saken
  • høre sammen
    danne en helhet;
    passe sammen
    • høre sammen med noen;
    • jakka hører sammen med buksa
  • høre til
    • være en del av;
      tilhøre (1)
      • brødet hører til måltidet;
      • det hører framtiden til;
      • det hører til alderen
    • passe inn
      • ha et sted å høre til;
      • jeg hører ikke til i det miljøet
  • la høre fra seg
    si ifra, gi beskjed;
    gi lyd fra seg
    • de har ikke latt høre fra seg på en stund
  • la seg høre
    gå an
    • det lar seg høre
Artikkelside

kjønn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kyn, påvirket av latin sexus; i betydningen ‘grammatisk kjønn’ etter latin genus

Betydning og bruk

  1. sum av fysiologiske egenskaper hos individ som produserer samme slags kjønnsceller
    Eksempel
    • fastslå barnets kjønn
  2. gruppe av individer eller organismer som enten har hankjønns- eller hunkjønnsegenskaper
    Eksempel
    • personer av begge kjønn;
    • arbeide for likestilling mellom kjønnene
  3. Eksempel
    • vise fram kjønnet sitt
  4. i språkvitenskap: hver av de to eller tre klasser som substantiver, adjektiver og visse pronomener er delt inn i;
    Eksempel
    • grammatisk kjønn;
    • hvilket kjønn har dette substantivet?

Faste uttrykk

  • det sterke kjønn
    utdatert betegnelse for menn
  • det svake kjønn
    utdatert betegnelse for kvinner
  • et tredje kjønn
    et kjønn som ikke er mann eller kvinne
Artikkelside

Nynorskordboka 155 oppslagsord

nasebore

substantiv hokjønn

nasebor

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør bore (1

Tyding og bruk

kvar av dei to opningane i nasen som ein pustar gjennom
Døme
  • dytte ein finger opp ei nasebore;
  • begge naseborene var heilt tette
Artikkelside

midtskilje

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skilje mellom køyrebaner med trafikk i begge retningar;
Artikkelside

midtdelar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skilje mellom køyrebaner med trafikk i begge retningar;
Artikkelside

like 4

adverb

Opphav

norrønt líka; jamfør lik (3

Tyding og bruk

  1. i same mon, like mykje
    Døme
    • dei er like gamle;
    • ho er like stor som eg;
    • gje begge barna like mykje;
    • ho vart like glad som eg;
    • du kan like godt gje opp med ein gong
  2. tett, rett, nær
    Døme
    • det var like før bomba sprang;
    • like etter kom gutane;
    • like framfor inngangen
  3. fullt ut, fullstendig, aldeles;
    Døme
    • sove like til klokka ni;
    • fare like til byen;
    • køyre like fram til hytta
  4. direkte, rett
    Døme
    • gå like heim

Faste uttrykk

  • like fram
    • utan avbrot heilt til (eit endepunkt)
      • frå krigen og like fram til i dag;
      • dei gjekk like fram mot stupet
    • rett og slett, beint fram;
      likefram (3)
      • han spurde meg like fram kva eg meinte
  • like fullt
    kor som er;
    likevel, enda
    • konklusjonen er like fullt krystallklar;
    • dei ville ikkje, men like fullt reiste dei
  • like glad
    • glad i same mon som
      • ho vart like glad som eg
    • utan engasjement eller interesse;
      likeglad
      • eg var blitt like glad med korleis det skulle ende
  • like sæl
    • nøgd i same grad
      • han var like sæl uansett korleis resultatet vart
    • utan engasjement eller interesse;
      likesæl, likeglad
  • like ved
    i nærleiken
    • ho parkerte i ei gate like ved
  • vere like klok
    skjøne like lite som før (etter eit svar, ei forklaring eller liknande)
    • etter å ha kika på kartet var dei like kloke
  • vere like langt
    vere tilbake til utgangspunktet
    • da er vi like langt
Artikkelside

ekvator

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin, av latin aequare ‘dele likt’; jamfør ekvi-

Tyding og bruk

tenkt sirkellinje rundt jordkloten, eller annan klote, like langt frå begge polane
Døme
  • landområda ved ekvator;
  • passere ekvator;
  • termisk ekvator
Artikkelside

ekteskap

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samliv mellom to personar, bygd på rettsleg bindande avtale med offentleg status;
Døme
  • inngå ekteskap;
  • leve i ekteskap;
  • begge hadde tidlegare ekteskap bak seg

Faste uttrykk

  • bryte ekteskapet
    vere utru
  • løyse opp ekteskapet
  • papirlaust ekteskap
    avtalt samliv utan vigsel;
    sambuarforhold
Artikkelside

ekstrem 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin extremus ‘ytst’; samanheng med ekstra

Tyding og bruk

ytterpunkt (2), absolutt motsetning
Døme
  • innslag frå begge ekstrem av den politiske fløya;
  • ho vaklar mellom ekstrema
Artikkelside

ekstraomgang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. i idrett: omgang (1, 1) som blir spela etter ordinær speletid når det står uavgjort og det er nødvendig å kåre ein vinnar
    Døme
    • begge måla kom i første ekstraomgang
  2. i overført tyding: ny runde for å få avgjort noko
    Døme
    • det må bli slutt på ekstraomgangane i saka
Artikkelside

lykkjeknute, lykkjeknut

substantiv hankjønn

Opphav

av lykkje (1

Tyding og bruk

knute med ei eller to lykkjer som ein løyser med å dra i den eine eller begge endane
Artikkelside

minneleg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk ‘venleg, god’

Tyding og bruk

om avgjerd, semje og liknande: som kjem i stand med godvilje frå begge partane utan medverknad frå retten
Døme
  • kome fram til ei minneleg ordning
Artikkelside
Side 4 av 16