Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
2559 treff

Bokmålsordboka 1237 oppslagsord

på vegne av

Betydning og bruk

som representant for andre;
Se: på, vegne
Eksempel
  • takke på vegne av bygdefolket
Artikkelside

påholden

adjektiv

Betydning og bruk

som holder på det en har;
gjerrig, knipen

Faste uttrykk

  • med påholden penn
    • med hånden på pennen mens en annen skriver under for en;
      forkortet m.p.p.
    • under styring fra andre
      • talen er skrevet med påholden penn
Artikkelside

punktum

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av pungere ‘stikke’

Betydning og bruk

  1. skilletegn (.) som avslutter en setning
  2. tegn for forkorting, for eksempel i ‘ca.’ for ‘cirka’
  3. skilletegn ved tidsuttrykk
    Eksempel
    • han fikk tiden 1.57.05;
    • kl. 12.05
  4. tegn som markerer ordenstall
    Eksempel
    • 3. opplag;
    • Harald 5.
  5. i jus: avsnitt mellom to punktumtegn i en tekst
    Eksempel
    • lovens § 2 andre ledd tredje punktum

Faste uttrykk

  • sette punktum for
    avslutte
    • de har satt punktum for debatten
Artikkelside

B 1, b 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • liten b;
    • stor B;
    • B er andre bokstaven i alfabetet
  2. (note (2, 1) for en) tone (1, 1) som er et halvt trinn lavere enn h;
    jamfør B-dur og b-moll
  3. i noteskrift: fortegn (2) som gjør noten bak et halvt trinn lavere;
  4. merke på noe som kommer som nummer to
    Eksempel
    • oppgang B;
    • del B
  5. nest beste karakter (4) ved høyskoler og universiteter (på en skala fra A til F)
    Eksempel
    • hun fikk B på eksamen
Artikkelside

D 1, d 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • liten d;
    • stor D
  2. (note (2, 1) for) andre tone (1, 1) i C-durskalaen;
    jamfør D-dur og d-moll
  3. merke for den fjerde i en rekkefølge
    Eksempel
    • oppgang D;
    • del D
  4. karakter (4) ved høyskoler og universiteter (på en skala fra A til F)
    Eksempel
    • karakteren D er nest svakeste ståkarakter
Artikkelside

ri 2, ride

verb

Opphav

norrønt ríða

Betydning og bruk

  1. sitte på ryggen av et dyr og styre det framover;
    ferdes på hesteryggen
    Eksempel
    • ri på en hest;
    • ri i galopp
  2. sitte skrevs over noe
    Eksempel
    • ri på gelenderet;
    • ri på båthvelvet
  3. tynge over tid;
    Eksempel
    • jeg tror fanden rir henne;
    • hva er det som rir deg?
  4. seile eller ferdes på sjø eller bølge
  5. dra fordel av
    Eksempel
    • ri på en popularitetsbølge
  6. om hanndyr: stige opp på hunndyr for å gjennomføre paring

Faste uttrykk

  • ikke ri den dagen en saler
    være sen i vendingen
  • ri for anker
    ligge for anker i en storm
  • ri inn
    temme eller dressere hest til ridedyr
  • ri kjepphester
    stadig uttrykke sin (fastlåste) mening om et emne
  • ri noen som en mare
    være en stor plage for noen
    • de økonomiske vanskene red henne som en mare
  • ri paragrafer
    følge loven svært strengt;
    være pirkete og formell;
    jamfør paragrafrytter
  • ri prinsipper
    tviholde på prinsippene sine uten å ta hensyn til andre faktorer;
    jamfør prinsipprytter
  • ri stormen av
    • komme gjennom en storm ved å ligge på været
    • overvinne vanskeligheter
      • ministeren red stormen av
Artikkelside

revisjonisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. form for sosialisme eller kommunisme som går inn for endring gjennom reformer, og som dermed avviker fra det marxistisk-leninistiske målet om væpnet revolusjon
  2. (historisk eller politisk) retning som går imot allment godtatte oppfatninger om og holdninger til nazismen og andre verdenskrig
Artikkelside

flere, fler

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang en og mange; jamfør superlativ flest

Betydning og bruk

  1. mer enn én;
    mange, en hel del;
    noen
    Eksempel
    • det har hendt flere ganger;
    • flere av dem kom tilbake;
    • i flere år;
    • spille flere instrumenter
  2. ved uttrykt sammenligning: i større mengde eller antall;
    mer tallrik
    Eksempel
    • få flere enn seks millioner stemmer;
    • flere enn jeg reagerer på dette
  3. som kommer i tillegg;
    enda noen;
    enda mer
    Eksempel
    • jeg trenger flere ark
    • brukt som substantiv
      • stadig flere bruker sykkel;
      • flere og flere vil bo i sentrum

Faste uttrykk

  • med flere
    og flere andre som ikke er nevnt med navn;
    forkortet mfl.
    • sosiale medier som Facebook, Twitter, YouTube med flere
  • og flere
    og flere andre som ikke er nevnt med navn;
    forkortet ofl.
    • verk av gamle mestere som Wagner, Mozart, Verdi, Puccini og flere
Artikkelside

-ose 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk , etter mønster av glucose ‘druesukker’

Betydning og bruk

suffiks brukt i betegnelser på kjemiske forbindelser, særlig i navn på sukkerforbindelser og andre hydrokarboner;
i ord som cellulose og glukose
Artikkelside

narsissisme

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til den greske sagnfiguren Narkissos som ble forelsket i sitt eget speilbilde

Betydning og bruk

  1. overdrevent høy oppfatning av å være enestående og viktigere enn andre;
    det å være selvopptatt;
  2. i medisin: personlighetsforstyrrelse der en person er sykelig selvopptatt;
Artikkelside

Nynorskordboka 1322 oppslagsord

pygmé, pygme

substantiv hankjønn

Uttale

pygmeˊ

Opphav

frå gresk ‘stor som ein neve’

Tyding og bruk

  1. forelda og nedsetjande nemning for person som høyrer til folkegrupper i Afrika, Asia og Oseania med svært låg kroppshøgd
  2. i overført tyding: noko som er mykje mindre enn det som det blir samanlikna med
    Døme
    • dette kraftverket er ein pygmé samanlikna med andre
Artikkelside

dagmamma

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvinne som passar andre sine barn om dagen, oftast heime hos seg sjølv
Artikkelside

D 1, d 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • liten d;
    • stor D
  2. (note (2, 1) for) andre tone (2, 1) i C-durskalaen;
    jamfør D-dur og d-moll
    Døme
    • trestroken d
  3. merke for den fjerde i ei rekkjefølgje
    Døme
    • oppgang D;
    • del D
  4. karakter (4) ved høgskular og universitet (på ein skala frå A til F)
    Døme
    • karakteren D er nest svakaste ståkarakter
Artikkelside

B 1, b 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • liten b;
    • stor B;
    • B er andre bokstaven i alfabetet
  2. (note (2, 1) for ein) tone (2, 1) som er eit halvt steg lågare enn h;
    jamfør B-dur og h-moll
  3. i noteskrift: forteikn (2) som gjer den noten det står framfor, eit halvt steg lågare;
  4. merke på noko som kjem som nummer to
    Døme
    • oppgang B;
    • del B
  5. nest beste karakter (4) ved høgskular og universitet (på ein skala frå A til F)
    Døme
    • han fekk B på eksamen
Artikkelside

ri 2, ride

rida

verb

Opphav

norrønt ríða

Tyding og bruk

  1. sitje på ryggen av eit dyr og styre det framover;
    ferdast på hesteryggen
    Døme
    • ri på ein hest;
    • ri i galopp
  2. sitje skrevs over noko
    Døme
    • ri på gjerdet;
    • ri på båtkvelven
  3. Døme
    • ri over
  4. plage eller tyngje over tid
    Døme
    • det rir meg som ei mare;
    • riden av skuldkjensle;
    • poeten er riden av kjærleikslengt
  5. segle eller ferdast på sjø eller bølgje
  6. ha fordel eller nytte av
    Døme
    • ri på ei popularitetsbølgje
  7. om hanndyr: stige opp på hodyr for å gjennomføre paring

Faste uttrykk

  • ikkje ri den dagen ein salar
    vere sein i vendinga
  • ri for anker
    liggje for anker i storm
  • ri inn
    temje eller dressere til ridedyr
  • ri kjepphestar
    stadig gje til kjenne si (fastlåste) meining om eit emne
  • ri nokon som ei mare
    vere ei stor plage for nokon
    • dei økonomiske vanskane rei henne som ei mare
  • ri paragrafar
    følgje lova svært strengt;
    vere pirkete og formell;
    jamfør paragrafryttar
  • ri prinsipp
    tvihalde på prinsippa sine utan å ta omsyn til andre faktorar;
    jamfør prinsippryttar
  • ri stormen av
    • kome gjennom ein storm med å liggje på vêret
      • ri av ein storm
    • klare seg gjennom vanskar
      • ministeren reid stormen av
Artikkelside

tinglege rettshøve

Tyding og bruk

som gjeld materielle eigedomsgode, til skilnad frå pengekrav eller liknande mot andre personar;
Artikkelside

revisjonisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. form for sosialisme eller kommunisme som går inn for endring gjennom reformer, og som derved vik av frå det marxistisk-leninistiske målet om væpna revolusjon
  2. (historisk eller politisk) retning som går imot allment godtekne oppfatningar om og haldningar til nazismen og den andre verdskrigen
Artikkelside

rettshøve

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

rettsleg ordna mellomvære, til dømes i avtale mellom to eller fleire partar
Døme
  • rettshøvet mellom sameigarar av fast eigedom;
  • mellomfolkelege rettshøve

Faste uttrykk

  • tinglege rettshøve
    som gjeld materielle eigedomsgode, til skilnad frå pengekrav eller liknande mot andre personar
Artikkelside

fleire

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang ein og mange; jamfør superlativ flest

Tyding og bruk

  1. meir enn éin;
    mange, ein heil del;
    nokre
    Døme
    • spørsmålet har fleire sider;
    • kunne fleire språk;
    • hende fleire gonger;
    • i fleire år;
    • fleire av dei er borte
  2. ved uttrykt samanlikning: som det er meir av i tal;
    meir talrik
    Døme
    • fleire kvinner enn menn;
    • fleire bøker enn eg har råd til;
    • dei er fleire enn vi er
  3. nokre i tillegg;
    enda nokre;
    enda meir
    Døme
    • fleire enn eg;
    • få fleire ark!
    • brukt som substantiv
      • somme klappa og fleire jubla;
      • stadig fleire meiner dette;
      • fleire og fleire tek ny utdanning

Faste uttrykk

  • med fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta mfl.
    • ei kunstsamling av biletkunstnarar som Astrup d. y., Eikås, Weidemann, Tunold med fleire
  • og fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta ofl.
    • sitat av Ivar Aasen, Henrik Ibsen, Aksel Sandemose, Olav Duun og fleire
Artikkelside

nomen 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘namn’

Tyding og bruk

i grammatikk: samnemning for substantiv og adjektiv, òg brukt om andre ord som blir bøygde i kjønn, tal og kasus
Artikkelside
Side 4 av 133