Avansert søk

42 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

Nynorskordboka 38 oppslagsord

sann 3

adverb

Opphav

eigenleg substantivert av sann (2

Tyding og bruk

brukt som ei slags stadfesting og liknande etter ei utsegn:
Døme
  • det er ikkje så greitt sann;
  • akk ja sann!
  • nei takk sann

sanksjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin av sancire ‘helge’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gje, nekte sanksjon
  2. straffe- og tvangstiltak mot ein stat
    Døme
    • setje i verk økonomiske el. militære sanksjonar

ordrestadfesting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stadfesting av ein ordre (2)

gjeldsbrev

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skriftleg stadfesting frå ein person på at han skyldar ein viss sum

forsikring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eg trur ikkje på forsikringane hennar;
    • få gjentekne forsikringar om at alt står bra til
  2. tiltak for å vere sikker eller trygg
    Døme
    • spare mat til forsikring mot sult;
    • som ei ekstra forsikring parkerte ho sykkelen inne
  3. økonomisk avtale der ein kunde betaler vederlag til eit forsikringsselskap mot at selskapet erstattar utgifter i tilfelle til dømes brann, skade, tjuveri eller ulykke;
    Døme
    • teikne forsikring;
    • vere avhengig av dyre forsikringar;
    • ha forsikring på verdfulle gjenstandar
  4. Døme
    • få utbetalt forsikring etter ulykka

eid 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt eiðr

Tyding og bruk

  1. høgtideleg fråsegn eller stadfesting, særleg i retten
    Døme
    • gjere eid på noko;
    • sverje falsk eid;
    • vere under eid;
    • den nye presidenten vart teken i eid
  2. Døme
    • setje i ein eid

Faste uttrykk

  • ta i eid
    la (nokon) gjere eid

avskrift

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør skrift (1

Tyding og bruk

  1. det å skrive av
    Døme
    • avskrift av eit lydopptak;
    • den innleverte oppgåva var rein avskrift frå nettet
  2. skriven kopi
    Døme
    • ta ei avskrift av noko;
    • stadfesting om rett avskrift

approbere

approbera

verb

Uttale

aprobeˊre

Opphav

frå latin ‘godkjenne’, av ad ‘til’ og probare ‘prøve, godkjenne’

Tyding og bruk

  1. særleg juridisk: offentleg godkjenning av vedtak
    Døme
    • styresmaktene har approbert søknaden
  2. i idrett: formell stadfesting av at eit arrangement er godkjent for allmenn deltaking
    Døme
    • delta i eit approbert stemne