Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1066 treff

Bokmålsordboka 545 oppslagsord

blokk

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk, i betydning 3 og 4 fra engelsk; i betydning 8 fra fransk

Betydning og bruk

  1. stort (firkantet) stykke av stein, betong, tre eller lignende
    Eksempel
    • granitt brytes i blokker
  2. stabbe (1, 1) som før ble brukt til halshogging
  3. bygning i flere etasjer og med mange leiligheter
    Eksempel
    • bo i blokk;
    • bygge nye boliger i blokker på opptil ni etasjer
  4. utmålt område for boring etter olje og gass
    Eksempel
    • den norske kontinentalsokkelen er delt inn i felter, som igjen er oppdelt i blokker;
    • staten deler ut blokker i Nordsjøen
  5. redskap til å forme fottøy, hatter og lignende over
  6. heisemekanisme sammensatt av et blokkhus (2) med en eller flere trinser i og festekrok eller festering
  7. sammenheftede ark som lett kan rives av ett for ett
    Eksempel
    • møte opp med blokk og penn
  8. sammenslutning av grupper, partier, stater med felles interesser eller formål
    Eksempel
    • den borgerlige blokka
  9. ensartet eller sammenhørende enhet
    Eksempel
    • reklameinnslagene på tv skal legges i blokker mellom programmene

Faste uttrykk

  • ha på blokka
    ha som mulighet
    • ha flere navn på blokka
  • legge hodet på blokka
    handle eller opptre på en slik måte at en lett blir utsatt for angrep og kritikk
Artikkelside

reprodusere seg

Betydning og bruk

avle fram nye generasjoner;
Eksempel
  • folket må reprodusere seg;
  • fugler trenger større habitater for å reprodusere seg
Artikkelside

reprodusere

verb

Opphav

av re- og produsere

Betydning og bruk

  1. skape på nytt;
    formere
    Eksempel
    • reprodusere forskjeller i samfunnet;
    • makrell reproduserer fort
  2. lage (nøyaktig) avtrykk av;
    Eksempel
    • reprodusere kunstverkene

Faste uttrykk

  • reprodusere seg
    avle fram nye generasjoner
    • folket må reprodusere seg;
    • fugler trenger større habitater for å reprodusere seg
Artikkelside

bruk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; av bruke

Betydning og bruk

  1. det å bruke eller bli brukt
    Eksempel
    • gjøre bruk av elektroniske hjelpemidler;
    • bare til utvortes bruk;
    • sofaen var slitt av bruk;
    • alt til sitt bruk
  2. Eksempel
    • bruken av elektrisitet og olje
  3. Eksempel
    • ta hensyn til gammel bruk og hevd

Faste uttrykk

  • få bruk for
    få behov for
    • nyttige ting en kan få bruk for
  • gå av bruk
    bli stadig mindre brukt
    • denne betegnelsen har gått av bruk
  • ha bruk for
    ha behov for;
    behøve
    • jeg har alt jeg har bruk for
  • skikk og bruk
    vanlig og tradisjonsbundet væremåte
    • han har ikke lært skikk og bruk hjemme
  • ta i bruk
    begynne å bruke
    • de tok i bruk nye metoder
Artikkelside

ta i bruk

Betydning og bruk

begynne å bruke;
Se: bruk
Eksempel
  • de tok i bruk nye metoder
Artikkelside

bringe 3

verb

Opphav

av lavtysk bringen

Betydning og bruk

  1. bære med seg;
    ha med seg
    Eksempel
    • bringe varer;
    • tøy hentes og bringes;
    • båten bringer folk til byen
  2. la noen få tilgang til;
    legge fram
    Eksempel
    • bringe påstandene videre;
    • avisene brakte en reportasje fra møtet;
    • bringe nye momenter inn i en sak;
    • hun brakte saken inn for domstolene;
    • ingen vet hva framtiden vil bringe
  3. få til å komme i en viss tilstand
    Eksempel
    • bringe noe i orden;
    • bringe saken nærmere en løsning;
    • bringe balanse i regnskapet;
    • hun brakte dem til taushet
  4. være årsak til;
    føre med seg;
    framkalle
    Eksempel
    • bringe ulykke
Artikkelside

brevkontroll

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kontroll av brev som bli sendt eller mottatt av en som sitter i fengsel eller varetekt
Eksempel
  • innføre nye regler for brevkontroll;
  • sitte i varetekt med brev- og besøkskontroll
Artikkelside

bresje

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, opprinnelig gammelhøytysk; beslektet med brekke (2

Betydning og bruk

åpning i forsvarsverk som en fiende har skutt, sprengt eller lignende
Eksempel
  • keiseren red gjennom en bresje i muren;
  • en bulldoser slo en bresje i jordvollen

Faste uttrykk

  • gå/stå i bresjen for
    kjempe for;
    forsvare
    • gå i bresjen for å bevare den gamle trehusbebyggelsen;
    • stå i bresjen for den nye utviklingen
  • slå en bresje i
    i overført betydning: angripe og gjøre svakere;
    (delvis) bryte ned
    • slå en bresje i gamle fordommer
Artikkelside

opprustning, opprusting 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å ruste (2 opp;
    økning av krigsberedskap, særlig gjennom anskaffelse av nye våpen
    Eksempel
    • opprustning og krig
  2. Eksempel
    • opprustning av tilbudet til de som reiser kollektivt
  3. i overført betydning: styrking
    Eksempel
    • det trengs en moralsk opprustning
Artikkelside

oppstander

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

loddrett stolpe eller støtte i en trekonstruksjon
Eksempel
  • forsterke med nye bjelker og oppstandere
Artikkelside

Nynorskordboka 521 oppslagsord

ta i bruk

Tyding og bruk

begynne å bruke;
Sjå: bruk
Døme
  • dei tek i bruk nye metodar
Artikkelside

oppskrift

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør skrift (1

Tyding og bruk

  1. rettleiing eller instruks for å lage noko
    Døme
    • ei oppskrift på kveitebollar;
    • du må prøve den nye oppskrifta mi
  2. vanleg eller kjend regel;
    framgangsmåte
    Døme
    • skipe til 17. mai-feiringa etter den tradisjonelle oppskrifta;
    • festen gjekk heilt etter oppskrifta
  3. noko som er oppskrive;
    Døme
    • ei oppskrift av målføre
Artikkelside

oppsop

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. noko som er sopt opp
    Døme
    • oppsop frå golvet
  2. i overført tyding: noko med liten verdi;
    gamle restar
    Døme
    • dette minner meir om eit oppsop frå arkiva enn nye songar
Artikkelside

opprusting 2

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å ruste (2 opp;
    auke av krigsberedskap, særleg gjennom å skaffe nye våpen
    Døme
    • opprusting og krig
  2. standardheving
    Døme
    • opprusting av riksvegane
  3. i overført tyding: styrking
    Døme
    • moralsk opprusting
Artikkelside

opplading

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å lade opp
    Døme
    • opplading av batteriet
  2. i overført tyding: det å hente nye krefter
    Døme
    • ta oppladinga føre kampen alvorleg;
    • den militære oppladinga før krigsutbrotet
Artikkelside

rasjonale

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sakleg og fornuftig grunnlag for ei oppfatning, avgjerd eller liknande
Døme
  • rasjonalet bak etableringa av det nye sjukehuset
Artikkelside

møte 2

møta

verb

Opphav

norrønt mǿta

Tyding og bruk

  1. kome imot noko eller nokon som kjem i motsett retning
    Døme
    • møte motgåande trafikk
    • brukt som adjektiv:
      • møtande trafikk
  2. kome til eit møte til bestemt tid og stad eller treffast tilfeldig;
    treffe, støyte på
    Døme
    • møte vener;
    • møte i retten;
    • onkel møter dykk på stasjonen;
    • eg møtte henne utanfor butikken;
    • eg har aldri møtt nokon av dei
  3. bli stilt framfor;
    oppleve, erfare
    Døme
    • møte motstand;
    • møte nye utfordringar;
    • bli møtt med jubel
  4. gjere motstand mot;
    setje seg imot;
    hindre, stoppe
    Døme
    • møte krisa med økonomiske tiltak
  5. kjempe eller spele mot
    Døme
    • Brann møter Molde i finalen

Faste uttrykk

  • møte blikket
    sjå nokon i auga
  • møte fram
    kome, troppe opp
  • møte opp
    kome til avtalt tid og stad
  • møte seg sjølv i døra
    seie eller gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt eller gjort før
    • politikaren møtte seg sjølv i døra da ho vart statsråd
  • møte veggen
    brått gå tom for krefter
  • vel møtt!
    brukt som velkomsthelsing
Artikkelside

kulturform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. form eller måte kulturen til eit folk, ei gruppe eller ein periode framstår
    Døme
    • ei nomadisk kulturform;
    • nye kulturformer som hip-hop
  2. foredla form av plante;
Artikkelside

profet

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt prófeti, prófeta; av gresk prophetes ‘forkynnar, sannseiar’

Tyding og bruk

  1. person som står fram som sendebod for ein guddomleg makt
  2. talsperson for nye idear
    Døme
    • vere profet for ein ny livsstil
  3. person som kan spå om komande ting;

Faste uttrykk

  • falsk profet
    person som villeier andre medvite
  • ingen blir profet i sitt eige land
    det er vanskeleg å få heider på heimstaden eller i sin eigen krins
Artikkelside

produktiv

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå mellomalderlatin

Tyding og bruk

  1. som skaper (økonomiske) verdiar;
    som kastar mykje av seg;
    som gjev stor avling eller talrikt avkom
    Døme
    • produktivt arbeid;
    • produktiv jord;
    • produktive potetsortar;
    • kvinner og menn i produktiv alder
  2. som produserer mange åndsverk;
    Døme
    • ein produktiv forfattar;
    • ha ei produktiv tid som kunstnar
  3. som bidreg til framsteg
    Døme
    • vi treng ein god debatt og produktive framlegg
  4. i språkvitskap, særleg om affiks og bøyingsklasser: som ein kan lage nye ord eller ordformer med
    Døme
    • '-ist' er eit produktivt etterledd;
    • den mest produktive verbklassa i norsk
Artikkelside
Side 4 av 55