Avansert søk

789 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

Nynorskordboka 780 oppslagsord

bestå

verb

Uttale

beståˊ

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. få godkjent resultat på;
    Døme
    • bestå eksamen;
    • du bestod prøva med glans
    • brukt som substantiv:
      • få bestått på oppgåva
  2. halde ut;
    halde seg;
    stå ved lag;
    Døme
    • så lenge verda består;
    • eit arbeid som vil bestå lenge
    • brukt som adjektiv:
      • det beståande samfunnet;
      • forsvare det beståande systemet

Faste uttrykk

  • bestå av
    vere samansett av
    • vatn består av hydrogen og oksygen;
    • styret består hovudsakleg av kvinner
  • bestå i
    liggje i, gå ut på
    • taktikken består i å handle varsamt;
    • utfordringa består i å føreslå gode løysingar
  • beståande av
    som er sett saman av
    • universitetet, beståande av fire fakultet;
    • ei regjering beståande av dei borgerlege partia

reservoar

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. basseng med (reserve)forråd av vatn for vassverk eller kraftverk
  2. porøs sedimentbergart som inneheld olje eller gass som kan utvinnast

bryggje 2, brygge 2

bryggja, brygga

verb

Opphav

av mellomnorsk bryggja; same opphav som infinitiv av norrønt brugginn (perfektum partisipp)

Tyding og bruk

  1. lage øl
    Døme
    • bryggje øl til jul;
    • bryggje og bake
  2. lage ein drikk av vatn, alkohol eller anna
    Døme
    • bryggje ein kopp kaffi

Faste uttrykk

  • bryggje opp til
    vere i ferd med å kome;
    nærme seg
    • det bryggjer opp til debatt;
    • det brygde opp uvêr
  • bryggje på
    • vere på det første utviklingssteget (av ein sjukdom)
      • eg trur eg bryggjer på noko
    • førebu, planleggje
      • det er noko nytt ho bryggjer på
  • bryggje saman
    lage til i ei snøggvending;
    dikte, røre i hop

breport, bredeport

substantiv hankjønn

Opphav

av bre (1

Tyding og bruk

holrom laga av rennande vatn under ein brekant

brevatn, bredevatn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. smeltevatn som kjem frå ein bre (1
  2. vatn (3) som er danna av smeltevatn frå ein isbre;

oppskot, oppskott

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det at vatnet skyt opp i frostvêr;
vatn frå grunnen

oppløysing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å løyse noko opp i mindre delar eller einingar
    Døme
    • oppløysing av eit tal
  2. det at organiske stoff blir nedbrotne til enklare sambindingar
  3. det å få væskeforma, gassforma eller fast stoff til å blande seg med eit anna stoff slik at blandinga blir einsarta, til skilnad frå oppløysning
    Døme
    • oppløysing av sukker i vatn
  4. om fotografi, optisk instrument, datagrafikk: mål på skarpleik, evne til å gje att detaljar
    Døme
    • satellittbilete med høg oppløysing
  5. Døme
    • moralsk oppløysing
  6. det å avskipe, avskaffe, få slutt på
    Døme
    • oppløysinga av organisasjonen

Faste uttrykk

  • gå i oppløysing
    falle frå kvarandre

djupvassdykkar, djupvassdukkar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som er opplært til å dykke på djupt vatn;

vassen

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som inneheld mykje vatn;
    som smakar mest vatn;
    Døme
    • vassne bær;
    • vassen smak
  2. utvatna, slapp, utan kraft
    Døme
    • eit vasse standpunkt

privilegium

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av privus ‘einskild’ og lex ‘lov’

Tyding og bruk

  1. gunstige livsvilkår som ikkje alle opplever;
    særskilt gode (3
    Døme
    • frisk luft og reint vatn er eit privilegium