Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
173 treff

Bokmålsordboka 74 oppslagsord

familieforøkelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

økning i størrelsen til en familie (1) ved at det kommer til nye medlemmer, særlig ved barnefødsel eller adopsjon (1)
Eksempel
  • vi venter familieforøkelse til våren
Artikkelside

konfirmere

verb

Opphav

av latin confirmare ‘bekrefte’

Betydning og bruk

  1. om prest: holde konfirmasjon (2)
    Eksempel
    • det var samme presten som både døpte og konfirmerte meg
  2. i passiv: få bekreftet sin dåpspakt i en kirkelig seremoni eller gjennomgå en lignende ikke-kirkelig seremoni som overgang til voksenlivet
    Eksempel
    • han skal konfirmeres til våren
  3. i jus: stadfeste en lov, forskrift eller lignende

Faste uttrykk

  • konfirmere seg
    bekrefte sin dåpspakt i en kirkelig seremoni eller gjennomgå en lignende ikke-kirkelig seremoni som overgang til voksenlivet
Artikkelside

kalving

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det at visse hunndyr (for eksempel ku eller simle) føder kalv;
    Eksempel
    • det nærmer seg kalving for husdyra utpå våren;
    • etter årets kalving teller moskusstammen rundt 200 dyr
  2. det at isblokker løsner fra isbre eller isfjell;
    Eksempel
    • varmere hav fører til økt kalving fra isbreer langs kysten
Artikkelside

etterspørsel

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør spørre

Betydning og bruk

behov for eller ønske om å kjøpe en vare eller tjeneste
Eksempel
  • prisene bestemmes av samspillet mellom tilbud og etterspørsel;
  • det er stor etterspørsel etter bunadsko om våren;
  • det er økende etterspørsel etter snekkere;
  • vi skal klare å dekke den store etterspørselen
Artikkelside

høysang, høgsang

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra hebraisk ‘sangenes sang’

Betydning og bruk

høystemt, lovprisende sang eller diktverk;
Eksempel
  • diktet er en høysang til våren
Artikkelside

ikke sant

Betydning og bruk

Se: ikke
  1. brukt som en oppfordring til å bekrefte eller godkjenne innholdet i en ytring
    Eksempel
    • problemet er løst, ikke sant?
  2. brukt for å bekrefte innholdet i en annens ytring
    Eksempel
    • det er så fint i Paris om våren. Ja, ikke sant?
Artikkelside

i løpet av

preposisjon

Betydning og bruk

innenfor tidsrommet av;
på et eller annet tidspunkt mens noe pågår
Eksempel
  • jeg skal gjøre det i løpet av uka;
  • filmen kommer på kino i løpet av året;
  • isen smelter i løpet av våren;
  • noe alle burde oppleve i løpet av livet;
  • være over i løpet av sekunder
Artikkelside

ikke

adverb

Opphav

norrønt ekki

Betydning og bruk

  1. brukt for å benekte innholdet i en setning
    Eksempel
    • han kjører ikke bil;
    • hun snakker ikke sant;
    • du skremmer ikke oss;
    • nei, det vil jeg ikke;
    • ikke si noe!
    • ikke vet jeg hvorfor hun har reist sin vei;
    • hvorfor ikke det?
    • brukt i undersetning
      • han sa at han ikke likte filmen;
      • hun beklaget seg over at hun ikke fikk sove;
      • det var noe som ikke var riktig
  2. brukt i spørresetning der en venter et bekreftende svar
    Eksempel
    • er han ikke fin?
    • var det ikke veldig vondt?
  3. brukt for å uttrykke spørrende eller tvilende betydning
    Eksempel
    • du går vel ikke og mistenker meg?
    • hvilke følger kan ikke dette få;
    • du skulle vel ikke ha en tier å låne meg?
  4. brukt i utbrudd der det nektende utsagnet har positiv betydning
    Eksempel
    • sannelig er det ikke Per!
    • hvor deilig var det ikke å få oppleve dette
  5. brukt for å gi et enkelt ord eller ledd nektende betydning
    Eksempel
    • jeg liker kaffe, men ikke te;
    • ikke en lyd hørte vi;
    • ikke alt var like bra;
    • ikke noen skulle vite det
  6. brukt sammen med adjektiv som betegner dårlig kvalitet, lav grad eller lignende, for å uttrykke motsatt betydning
    Eksempel
    • den jenta er ikke dum;
    • det var ikke dårlig;
    • den fisken var ikke liten

Faste uttrykk

  • ikke det jeg vet
    brukt for å svare benektende, men med forbehold
    • er hun gift? Ikke det jeg vet
  • ikke for det
    brukt for å hindre at en foregående ytring tillegges for stor betydning
    • jeg blir alltid så usikker når jeg møter henne. Ikke for det, hun har vært veldig hyggelig i det siste
  • ikke for å …
    brukt for å imøtegå en mulig innvending
    • ikke for å skryte, men jeg er en god sjåfør
  • ikke sant
    • brukt som en oppfordring til å bekrefte eller godkjenne innholdet i en ytring
      • problemet er løst, ikke sant?
    • brukt for å bekrefte innholdet i en annens ytring
      • det er så fint i Paris om våren. Ja, ikke sant?
Artikkelside

i vår, våres

Betydning og bruk

denne våren, sist vår;
Se: vår
Artikkelside

hageeier

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

eier av hage
Eksempel
  • på våren vil hageeiere raskt i gang med planting
Artikkelside

Nynorskordboka 99 oppslagsord

lauvsprett

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

det at det veks fram blad frå bladknoppar om våren
Artikkelside

fram

adverb

Opphav

norrønt fram(m) av adjektivet framr ‘god, gjæv’; jamfør fremre og fremst

Tyding og bruk

  1. i den leia ein ser eller fer;
    framover, mot eit visst mål, ofte med overført tyding
    Døme
    • fare fram;
    • ture fram;
    • kome seg fram i verda;
    • sjå noko fram for seg;
    • prøve seg fram;
    • gå fram til husa
  2. utover i tida;
    vidare, lenger
    Døme
    • fram gjennom tidene;
    • lenger fram på våren;
    • fram mot jul;
    • når det lid fram i veka
  3. til endes, til målet
    Døme
    • det er langt fram enno;
    • nå fram;
    • kome fram;
    • kjempe fram ei sak;
    • hjelpe nokon fram i livet;
    • bere fram eit foster;
    • avle fram paprika
  4. til syne, ut i dagen, ut, til stades
    Døme
    • bryte fram;
    • gro fram;
    • piple fram;
    • finne fram noko frå skapet;
    • by fram mat;
    • stige fram;
    • vise seg fram;
    • lokke fram noko eller nokon;
    • leggje fram ei sak;
    • seie fram ei helsing;
    • stotre fram eit ord;
    • tydinga går fram av samanhengen;
    • sanninga skal fram
  5. Døme
    • lenger fram i kupeen

Faste uttrykk

  • att og fram
    • i rørsle mellom to punkt;
      fram og tilbake (1)
      • gå att og fram på vegen
    • om og men
      • det var mykje att og fram før dei bestemte seg
  • beint fram
    • nett som det er framstilt
      • stave eit ord beint fram;
      • ei keisam historie om ein les ho beint fram
    • ikkje vanskeleg;
      problemfri;
      lett (2);
      beintfram (2)
      • vegen ut av dette uføret er ikkje enkel og beint fram
    • utan atterhald;
      med reine ord;
      beintfram (3)
      • seie si meining beint fram
    • rett og slett;
      verkeleg (3), sanneleg
      • dette er beint fram trist;
      • ho er beint fram ikkje til å stogge;
      • eg tykkjer beint fram at …
  • fram og tilbake
    • i rørsle mellom to punkt;
      att og fram (1)
      • fram og tilbake i tid;
      • bilane køyrer fram og tilbake
    • for og imot
      • eg har tenkt mykje fram og tilbake på kva eg skal gjere
  • få/ha fram
    gjere kjent;
    understreke
    • få fram kva ein meiner;
    • ho vil ha fram alle sider ved saka
  • halde fram
    • gå vidare, føre vidare, ikkje slutte
    • hevde (1, 2)
      • han heldt fram at han hadde vunne saka
  • sjå fram til
    gle seg til, vente på noko
    • ho ser fram til å samarbeide med dei
  • stå fram
    vise seg, tre fram
    • han stod fram som ein angrande syndar
Artikkelside

krokus

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom gresk; frå semittisk

Tyding og bruk

  1. slekt i sverdliljefamilien som blomstrar tidleg om våren;
    Crocus
  2. plante i slekta krokus (1)
    Døme
    • ha fargerike krokusar i hagen
Artikkelside

konfirmere

konfirmera

verb

Opphav

av latin confirmare ‘stadfeste’

Tyding og bruk

  1. om prest: halde konfirmasjon (2)
    Døme
    • det var same presten som både døypte og konfirmerte meg
  2. i passiv: få stadfesta dåpspakta si i ein kyrkjeleg seremoni eller gå gjennom ein liknande ikkje-kyrkjeleg seremoni som overgang til vaksenlivet
    Døme
    • eg skal konfirmerast til våren
  3. i jus: stadfeste ei lov, føresegn eller liknande
    Døme
    • konfirmere eit testament

Faste uttrykk

  • konfirmere seg
    stadfeste dåpspakta si i ein kyrkjeleg seremoni eller gå gjennom ein liknande ikkje-kyrkjeleg seremoni som overgang til vaksenlivet
Artikkelside

drivhuseffekt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. oppvarming av jordoverflata som følgje av at drivhusgassar i atmosfæren reflekterer delar av varmestrålinga frå jorda tilbake til overflata
    Døme
    • utslepp av klimagassar fører til auka drivhuseffekt
  2. oppvarming av rom eller bygning som følgje av at det blir sleppt inn meir stråling frå sola enn det som slepp ut gjennom glasflatene i rommet eller bygningen
    Døme
    • dei store vindauga gjev drivhuseffekt om våren og hausten
Artikkelside

greie 3

greia

verb

Opphav

norrønt greiða; av grei og samanheng med reie (4

Tyding og bruk

  1. få i orden;
    Døme
    • greie garnet;
    • ho måtte greie med det sjølv
  2. vere i stand til;
    klare, meistre, orke
    Døme
    • greie å gå;
    • greie presset;
    • greie eksamen
  3. gjere opp;
    betale
    Døme
    • greie rekningane
  4. Døme
    • greie håret
  5. Døme
    • greie på hesten

Faste uttrykk

  • greie opp i
    ordne opp i;
    løyse, takle
    • ha viktige ting å greie opp i
  • greie seg
    • vere nok
      • takk, det greier seg;
      • helvta får greie seg
    • klare seg
      • greie seg godt;
      • våren kom seint, men plantene greidde seg
  • greie ut om
    leggje ut om;
    forklare
    • ho greidde ut om prosjektet
Artikkelside

greie seg

Tyding og bruk

Sjå: greie
  1. vere nok
    Døme
    • takk, det greier seg;
    • helvta får greie seg
  2. klare seg
    Døme
    • greie seg godt;
    • våren kom seint, men plantene greidde seg
Artikkelside

høgsong

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå hebraisk ‘songen over alle songar’

Tyding og bruk

høgstemd, lyrisk song eller lovprising;
Døme
  • diktet er ein høgsong til våren
Artikkelside

innefôring, inneforing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å fôre (husdyr) inne
Døme
  • dårleg vêr førte til innefôring langt utover våren
Artikkelside

i løpet av, i laupet av

preposisjon

Tyding og bruk

innanfor tidsrommet av;
på eit eller anna tidspunkt før noko tek slutt
Døme
  • eg skal gjere det i løpet av veka;
  • filmen kjem på kino i løpet av året;
  • isen smeltar i løpet av våren;
  • noko alle lyt oppleve i løpet av livet;
  • vere over i løpet av sekund
Artikkelside
Side 3 av 10