Avansert søk

66 treff

Bokmålsordboka 25 oppslagsord

frisbee

substantiv hankjønn

Uttale

frisˊbi

Opphav

fra engelsk; amerikansk varemerke

Betydning og bruk

  1. rund, lett konkav skive av plast til å kaste så den svever roterende i lufta;
    Eksempel
    • ha med frisbee på stranda
  2. det å kaste eller konkurrere med frisbee (1)
    Eksempel
    • internasjonal frisbee;
    • spille frisbee

forlatt

adjektiv

Betydning og bruk

som noen har reist fra (eller sviktet);
Eksempel
  • kjenne seg ensom og forlatt;
  • et forlatt skip;
  • stranda lå øde og forlatt

flokke

verb

Faste uttrykk

  • flokke seg
    samles i store mengder
    • flokke seg sammen;
    • flokke seg rundt scenen
  • flokke til
    strømme til i flokk
    • turistene flokker til stranda

bølge 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt bylgja, beslektet med ball (1 og belg; opprinnelig ‘noe svulmende’

Betydning og bruk

  1. hvelvet rygg (med tilsvarende søkk) som danner seg på overflaten av vann, og som synes å bevege seg bortover;
    Eksempel
    • bølgene slo mot stranda;
    • bølgene gikk høye som hus
  2. i overført betydning: noe som minner om en bølge (1, 1);
    noe som strømmer fram eller brer seg
    Eksempel
    • ha bølger i håret;
    • en bølge av hete slo mot oss;
    • en bølge av arrestasjoner;
    • ri på bølgen av nasjonale følelser;
    • den grønne bølge;
    • en ny bølge i fransk film;
    • bølgene etter revolusjonen
  3. i fysikk: det at en lokal tilstandsendring sprer seg i et medium
    Eksempel
    • elektromagnetiske bølger

Faste uttrykk

  • gå i bølger
    gå opp og ned
  • seile på bølgen den blå
    være til sjøs

beliggenhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

beligˊgenhet

Opphav

av beliggende

Betydning og bruk

sted der en bygning eller et bestemt område befinner seg, ofte med tanke på stedets karakter
Eksempel
  • sentral beliggenhet;
  • et hus med god beliggenhet;
  • hvordan er beliggenheten i forhold til stranda?
  • øyas strategiske beliggenhet

Nynorskordboka 41 oppslagsord

etterlaten

adjektiv

Opphav

av etter (2 og perfektum partisipp av late (1

Tyding og bruk

som nokon lèt eller har late etter seg
Døme
  • etterlatne skrifter;
  • dei fann etterlate søppel på stranda
  • brukt som substantiv
    • dei etterlatne fekk mykje støtte i gravferda

innetter

preposisjon

Tyding og bruk

langsetter i retning innover;
Døme
  • innetter stranda;
  • båten kom innetter fjorden
  • brukt som adverb
    • han heldt fram vidare innetter i skogen

havbrun

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. stad der himmel og hav møtest i synsranda
    Døme
    • ute i havbruna kjem tåka
  2. lang banke eller grunne på havbotnen langs stranda

campingstol

substantiv hankjønn

Opphav

av camping (1

Tyding og bruk

lett stol som kan slåast saman
Døme
  • ta med campingstol til stranda

fotavtrykk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fotavtrykk på stranda
  2. i overført tyding: menneskeskapt endring av natur eller miljø
    Døme
    • all matproduksjon har eit fotavtrykk
  3. i overført tyding: resultat av påverknad eller verksemd
    Døme
    • engasjementet til ungdomen har sett fotavtrykk på historia

Faste uttrykk

  • økologisk fotavtrykk
    verknad menneskelege aktivitetar har på økosystemet

beklage

beklaga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Uttale

beklaˊge

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk

Tyding og bruk

seie seg lei for;
be om orsaking for
Døme
  • ho beklaga at planane stranda

Faste uttrykk

  • beklage seg over
    gje uttrykk for misnøye med
    • beklage seg over situasjonen
  • beklage seg
    klage si naud
    • ikkje beklag deg!

vrak 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, nederlandsk; same opphav som rak (2

Tyding og bruk

  1. (skrog av) skip som er totalhavarert;
    Døme
    • skipsvrak;
    • leite etter vrak langs stranda
  2. noko som er skadd eller øydelagt og ikkje kan brukast
    Døme
    • bilvrak;
    • køyre bilen til vrak;
    • mindre sagbord og skadd tømmer blir rekna for vrak
  3. person som er hjelpelaus, åndeleg og/eller kroppsleg nedbroten
    Døme
    • nervevrak;
    • eit vrak i rennesteinen;
    • kjenne seg som eit vrak
  4. det å vrake
    Døme
    • slå (kaste) vrak påforkaste

vaske

vaska

verb

Opphav

norrønt vaska; kanskje samanheng med vatn

Tyding og bruk

  1. reinse med vatn (og såpe) eller anna væske;
    gjere rein;
    Døme
    • vaske klede;
    • vaske hendene;
    • vaske seg (i andletet);
    • vaskemiddelet som vaskar kvitast;
    • vaske av ein flekk;
    • vaske (over) golvet;
    • vaske hus, vaske ned (huset) el. vaske rundthalde storreingjering
    • i uttrykk
  2. vinne metall or lause jordartar med å bruke rennande vatn
    Døme
    • vaske (ut) gull frå elvesanden
  3. skylje, strøyme, fosse (over)
    Døme
    • sjøane vaska over båten;
    • det vaska fælt på turendet var grov sjø;
    • bølgjene vaska oppover stranda

Faste uttrykk

  • gut som har vaska seg
    noko til kar

utetter

preposisjon

Tyding og bruk

  1. ut frå, mot utsida av;
    særleg som adverb:
    Døme
    • knea peikar utetter;
    • vende utetter;
    • partiet står samla utetter;
    • han er ansiktet utetter i firmaeter den som representerer e l
  2. lenger ut på eller i eller mot
    Døme
    • segle utetter fjorden;
    • utetter mot stranda, havet
  3. framover (i tid)
    Døme
    • utetter vinteren, dagen;
    • frå år 1000 og utetter

utan

preposisjon

Opphav

norrønt útan; av ut

Tyding og bruk

  1. inn frå, innover frå
    Døme
    • utan havet, tunet;
    • utan med strandainnover stranda
  2. på utsida av
    Døme
    • utan døra
    • særleg som adverb:
      • både innan og utan
  3. ikkje (utstyrt) med, fri for, skild frå
    Døme
    • gå utan hatt;
    • utan mat og pengar;
    • greie seg godt utan (briller, følgje);
    • dei reiste utan han;
    • slå seg utan å gråte;
    • han slo seg utan at han gret;
    • det gjekk, men ikkje utan slit
  4. bortsett frå, utanom
    Døme
    • alle var der utan (m)eg;
    • ho bad alle utan meg;
    • eg reiser ikkje utan at du blir med
  5. som subjunksjon: utan at, ikkje slik at
    Døme
    • han var her utan eg visste det
  6. som subjunksjon: utan at, dersom ikkje
    Døme
    • eg reiser ikkje utan du blir med

Faste uttrykk

  • utan tvil
    tvillaust
  • utan vidare
    beinfram, rett og slett, som ein sjølvsagd ting