Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
136 treff

Bokmålsordboka 62 oppslagsord

totem

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom engelsk fra et nordamerikansk språk

Betydning og bruk

dyr, plante eller naturfenomen som en stamme identifiserer seg med og dyrker som guddom
Artikkelside

ja 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt já

Betydning og bruk

  1. det å si ‘ja’ eller på annen måte uttrykke samtykke, enighet eller aksept
    Eksempel
    • stamme fram et ja;
    • gi noen sitt ja;
    • få ja på tilbudet
  2. stemme (1, 3) eller flertall av stemmer for et forslag
    Eksempel
    • et ja til oljeboring i nord
Artikkelside

høvding

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hǫfðingi, av hǫfuð ‘hode’

Betydning og bruk

  1. overhode for en stamme eller et folk
    Eksempel
    • høvdingen kjempet for folkets rettigheter
  2. mest om norrøne forhold: ledende person innenfor en viss krets
    Eksempel
    • han var storbonde og høvding nord i landet
  3. i overført betydning: leder (1) for en sak eller bevegelse
    Eksempel
    • en høvding i vårt kulturliv
Artikkelside

ha sin rot i

Betydning og bruk

stamme fra;
Se: rot
Artikkelside

datere seg

Betydning og bruk

skrive seg, stamme (2, 2);
Se: datere
Eksempel
  • vennskapet vårt daterer seg fra barndommen;
  • filmen daterer seg til 40-tallet;
  • katedralen daterer seg tilbake til det 11. århundre
Artikkelside

skrive seg fra

Betydning og bruk

stamme fra, datere seg fra;
Se: skrive
Artikkelside

herkomst

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; av lavtysk herkommen ‘stamme fra’

Betydning og bruk

nasjonal, slektsmessig eller kulturell opprinnelse;
Eksempel
  • en nordmann av pakistansk herkomst;
  • være av adelig herkomst;
  • båtens herkomst var uklar
Artikkelside

skrive

verb

Opphav

norrønt skrifa; latin scribere, betydning 2 etter tysk

Betydning og bruk

  1. frambringe skrift med penn, blyant, skrivemaskin eller lignende
    Eksempel
    • skrive utydelig;
    • skrive navnet sitt;
    • skrive brev, bøker;
    • skrive med blyant, på maskin;
    • skrive på en avhandling;
    • leve av å skrive – livnære seg som forfatter, skribent;
    • i dag skriver vi den 14. februar;
    • skrive en ut av sykehuset – gi skriftlig erklæring om at en kan forlate sykehuset;
    • skrive historie – også: gjøre en bragd som vil bli husket;
    • landslaget skrev fotballhistorie da det slo England 2–0;
    • skrive ned, opp verdien av noe
    • refleksivt:
      • han blir kalt Basen, men han skriver seg Ole Nilsen – hans egentlige navn er…

Faste uttrykk

  • skrive av
    kopiere
  • skrive falsk
    forfalske navnetrekk
  • skrive fra seg
    skriftlig gi avkall på og overlate til en annen
  • skrive inn
    føre inn
  • skrive ned
    nedtegne; sette ned verdien på en eiendel
  • skrive opp
    oppta fortegnelse over
  • skrive på for
    forplikte seg som kausjonist for (noen);
    også i overført betydning: (muntlig) forsikring om noe
  • skrive på
    sette navnet sitt (som godkjenning) på (et dokument)
  • skrive på
    oppføre (noe) som gjeldspost (for noen)
  • skrive seg bak øret
    (etter tysk) merke seg (noe)
  • skrive seg fra
    stamme fra, datere seg fra
  • skrive seg inn
    la seg føre inn som medlem i forening eller lignende
  • skrive under på
    godta (ved sin underskrift)
  • skrive ut
    utstede (en sjekk)
  • skrive ut
    forordne, pålegge (skatter, soldater, nyvalg)
  • stå skrevet
    være en allmenngyldig sannhet
Artikkelside

folk

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt folk

Betydning og bruk

  1. gruppe mennesker som hører sammen i slekt, historie eller kultur;
    Eksempel
    • det norske folk;
    • folket vårt;
    • være ett folk;
    • alle folk på jorda;
    • et europeisk folk;
    • folket i nord;
    • samiske folk
  2. særlig i ubestemt flertall: menneske (2)
    Eksempel
    • treffe folk;
    • folk på gata;
    • snakke med folk;
    • be folk på middag;
    • det var mange folk på bussen;
    • leve av å hjelpe folk;
    • unge folk;
    • gamle folk;
    • det kommer folk;
    • her bor det folk;
    • det er folk i huset
  3. i bestemt form entall: borgerne i et land, en by eller en bygd;
    Eksempel
    • herskerne og folket;
    • være valgt til å tjene folket sitt;
    • folket i bygda;
    • folkets røst;
    • ha tillit til folket;
    • folket har talt
  4. gruppe alminnelige personer uten særlig makt eller rikdom;
    Eksempel
    • vanlige folk;
    • en mann av folket;
    • det er uro blant folk;
    • få informasjonen ut til folket;
    • komme folket til gode;
    • ha folket i ryggen;
    • være en del av folket
  5. person i en arbeidsstyrke;
    Eksempel
    • hyre folk;
    • sjefen behandler folkene sine godt;
    • rekruttere flere folk
  6. gruppe personer med tilknytning til en stand (1, aktivitet (2), yrke (2 eller lignende
    Eksempel
    • folk i næringslivet;
    • folk i musikkbransjen
  7. de fleste;
    Eksempel
    • folk er rare;
    • folk vil ha mer fritid;
    • hva skal folk tro?
  8. skikkelig (1) menneske
    Eksempel
    • når skal det bli folk av deg?
    • nå må vi oppføre oss som folk

Faste uttrykk

  • blant folk
    i offentligheten;
    rundt andre mennesker
    • nå er vi blant folk;
    • like seg best blant folk
  • folk flest
    folk i sin alminnelighet;
    flertallet
    • noe som kommer folk flest til gode;
    • musikk for folk flest
  • folk og fe
    • folk og (hus)dyr
      • dyrke mat til folk og fe;
      • det ble kaldt for både folk og fe
    • hver og en;
      alle
      • både folk og fe har sett forestillingen
Artikkelside

granlegg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stamme på gran
Artikkelside

Nynorskordboka 74 oppslagsord

datere

datera

verb

Uttale

dateˊre

Opphav

av latin datum

Tyding og bruk

  1. setje dato på, dagsetje (2)
    Døme
    • datere notata sine;
    • dokumenta er daterte;
    • brevet er datert 2.12.1992
  2. plassere i tid;
    Døme
    • datere når noko oppstod;
    • datere hendinga til mai 1756;
    • monumentet er datert til lenge før vår tidsrekning

Faste uttrykk

  • datere seg
    skrive seg (frå den og den tida), stamme (2
    • vennskapen daterer seg frå barndomen;
    • songen daterer seg til 20-talet;
    • underverket daterer seg tilbake til før vikingtida
Artikkelside

kabyl

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk kabyle; frå arabisk kabila ‘stamme’

Tyding og bruk

berbar (1 frå fjellområda i det nordaustlege Algerie
Artikkelside

totem

substantiv inkjekjønn

Opphav

engelsk frå eit nordamerikansk språk

Tyding og bruk

dyr, plante eller anna naturfenomen som ei stamme (1, 4) identifiserer seg med og ærar som ein slektning
Artikkelside

hovding, høvding

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hǫfðingi; av hovud

Tyding og bruk

  1. overhovud for ei stamme eller eit folk
    Døme
    • hovdingen kjempa for folket sitt
  2. mest om norrøne forhold; leiande person i ein krins
    Døme
    • han var storbonde og hovding vest i landet
  3. i overført tyding: leiar (1) for ei sak, rørsle eller liknande
    Døme
    • ein hovding i målrørsla
Artikkelside

datere seg

Tyding og bruk

skrive seg (frå den og den tida), stamme (2;
Sjå: datere
Døme
  • vennskapen daterer seg frå barndomen;
  • songen daterer seg til 20-talet;
  • underverket daterer seg tilbake til før vikingtida
Artikkelside

ha si rot i

Tyding og bruk

stamme frå;
Sjå: rot
Artikkelside

herkomst

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; av lågtysk herkommen ‘stamme frå’

Tyding og bruk

najonalt, slektsmessig eller kulturelt opphav;
Døme
  • innbyggjarar av norsk herkomst i USA
Artikkelside

gorilla

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom gresk Gorillai, namn på ei afrikansk stamme, frå eit vestafrikansk språk

Tyding og bruk

  1. stor menneskeape med mørkebrun pels;
    Gorilla gorilla
  2. i overført tyding: brutal mann
Artikkelside

granlegg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stamme på gran
Artikkelside

gotar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt goti, gjennom latin; frå gresk

Tyding og bruk

person i ei austgermansk (2 stamme i folkevandringstida
Artikkelside
Side 3 av 8