Avansert søk

99 treff

Bokmålsordboka 50 oppslagsord

palisander

substantiv hankjønn

Opphav

fra nederlandsk

Betydning og bruk

hardt, rødlig treslag med mørke årer, brukt blant annet til møbler

jordslag 2

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør jordslått

Betydning og bruk

mørke flekker av muggsopper som danner seg på tekstiler ved fuktighet og varme
Eksempel
  • teltet hadde fått jordslag i den fuktige kjelleren

mørkets fyrste

Betydning og bruk

djevelen;

høstmørke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

mørke om høsten

hard

adjektiv

Opphav

norrønt harðr

Betydning og bruk

  1. om stoff eller legeme: som ikke så lett gir etter for trykk;
    fast, tett, stiv, uelastisk;
    til forskjell fra bløt (2, 2) og myk (1)
    Eksempel
    • hard som stein;
    • hardt metall;
    • snøen var blitt hard;
    • en hard seng;
    • ha hard avføring;
    • en hard knute
  2. kraftig, intens, vanskelig, slitsom
    Eksempel
    • et hardt angrep;
    • hard konkurranse;
    • hardt arbeid;
    • sette noen på en hard prøve;
    • harde tak
    • brukt som adverb
      • båtene støtte hardt mot hverandre
  3. som ikke tar hensyn til eller gir etter for andre;
    streng, urokkelig, stri, uvennlig
    Eksempel
    • han har et hardt hjerte;
    • gjøre seg hard og nekte;
    • få en hard medfart
    • brukt som adverb
      • le hardt og hånlig;
      • politiet tar hardt på slike lovbrudd
  4. som i liten grad viser eller lar seg påvirke av følelser;
    som tåler mye
    Eksempel
    • en kald og hard person
  5. om kår, tilstand og lignende: tung, tøff, utfordrende
    Eksempel
    • leve under harde kår;
    • harde vilkår;
    • en hard skjebne;
    • det blir en hard vinter;
    • det er ventet hardt vær;
    • harde fakta
    • brukt som adverb
      • bli hardt prøvet;
      • være hardt medtatt av sykdom
  6. som tydelig bryter med en annen tilstand;
    skarp
    Eksempel
    • en hard sving;
    • en hvitfarge gir en hard kontrast mot mørke farger

Faste uttrykk

  • den harde kjerne
    de mest sentrale personer i lag, parti eller lignende
  • en hard nøtt å knekke
    en vanskelig oppgave
  • gjøre seg hard
    (forberede seg på å) stå imot noe farlig, vanskelig eller ubehagelig
  • gå hardt for seg
    foregå på en voldsom måte
  • gå hardt ut
    komme med kraftig kritikk
    • opposisjonen gikk hardt ut i denne saken;
    • hun går hardt ut mot justisministeren
  • hard valuta
    sterkt etterspurt valuta
  • harde bud
    vanskelige forhold
    • det var harde bud på den tiden
  • harde konsonanter
    ustemte konsonanter;
    til forskjell fra bløte konsonanter
    • p, t og k er harde konsonanter
  • harde trafikanter
    bilister;
    til forskjell fra myke trafikanter
  • hardt vann
    kalkholdig vann
  • holde hardt
    være vanskelig;
    lykkes bare så vidt
    • det skal holde hardt å bli ferdig før fristen
  • i hardt vær
    i vansker på grunn av press, angrep eller lignende
    • han er i hardt vær etter avsløringene;
    • oljeindustrien er ute i hardt vær
  • med hard hånd
    på en brutal måte
    • styre med hard hånd
  • på/for harde livet
    så fort eller mye en kan;
    alt en orker, av all makt
    • vi jobber på harde livet for å bli ferdige;
    • hun skrev for harde livet
  • sette hardt mot hardt
    gjengjelde angrep eller lignende med like harde midler som motstanderen;
    gi igjen med samme mynt
  • ta hardt i

gåre 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør islandsk gára, gári; trolig beslektet med gård

Betydning og bruk

  1. ring, stripe eller bølge i vann på grunn av vind eller båt
    Eksempel
    • det var mørke gårer på vannet
  2. årring på tre

øyebryn, øyenbryn

substantiv intetkjønn

Opphav

av øye- og bryn

Betydning og bruk

hårkledd rand over øyet
Eksempel
  • markerte, mørke øyebryn

Faste uttrykk

  • heve øyebrynene
    vise kritisk forbauselse

dysterhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være dyster;
Eksempel
  • de var preget av sorg og dysterhet

blåsvart

adjektiv

Betydning og bruk

svart med blått skjær
Eksempel
  • mørke, blåsvarte skyer

belgmørke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tett mørke;
stummende mørke;
jamfør belgmørk

Nynorskordboka 49 oppslagsord

imete

adjektiv

Opphav

av im (2 og ime (1

Tyding og bruk

med gråvorne, mørke striper
Døme
  • ei imete geit

haustkveld

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kveld (1) om hausten
Døme
  • mørke haustkveldar

hjåmete

adjektiv

Tyding og bruk

  1. tynnskya
  2. med mørke flekker, sulka

sky 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ský n; kanskje samanheng med skjå (2

Tyding og bruk

  1. tett samling av vassdropar eller iskrystallar i atmosfæren
    Døme
    • godvêrssky;
    • toresky;
    • uvêrssky;
    • det samla seg mørke skyer i vest;
    • sveve oppe i skyeneòg: ikkje ha kontakt med røyndomen
  2. tett samling av røyk, støv og liknande
    Døme
    • røyksky;
    • støvsky;
    • ei sky av damp;
    • ei sky av mygg;
    • håret stod i ei sky rundt hovudet hennar

Faste uttrykk

  • ikkje ei sky på himmelen
    klarvêr; problemfri tilstand
  • oppe i skyene
    svært lykkeleg
  • rose opp i skyene
    gje (altfor) sterke lovord

hamar 1, hammar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hamarr ‘stein’

Tyding og bruk

  1. bratt bergvegg, knaus
    Døme
    • fare over haug og hamar
  2. handreiskap med lett skaft og tungt slaghovud til å banke med
    Døme
    • slå i spikaren med ein hamar;
    • med hamar og tong;
    • øksehovudet kan brukast som hamar
  3. mekanisk driven bankereiskap
  4. i musikk: filtkledd treklubbe på klaver som slår mot ein streng når den tilsvarande tangenten blir trykt ned;
    jamfør hamarklaver
  5. i anatomi: det ytste av dei tre små beina i mellomøyret;

Faste uttrykk

  • hamar og sigd
    kommunistisk symbol
  • kome under hamaren
    bli seld på auksjon (der sal blir markert med eit hamarslag)
  • Tor med hamaren
    i norrøn mytologi: våpenet til toreguden
    • med desse mørke skyene er nok ikkje Tor med hamaren langt unna

blodbøk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bøk (1) med mørke, raudlege blad;
Fagus sylvatica var. atropunicea

ålete

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt mó-álóttr; sjå ål (3

Tyding og bruk

særleg om geit og hest: med ål eller stripe etter ryggen;
òg: med (mørke) striper, render på sidene
Døme
  • ei ålete geit

åbor

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør eldre dansk og, eldre svensk aghborre ‘spiss’; sisteleddet samanheng med borre

Tyding og bruk

vanleg fisk i fersk- og brakkvatn med fleire mørke tverrband og der fremre ryggfinnen har piggstrålar;
Perca fluviatilis

vin 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vín n; gjennom latin vinum opphav truleg frå eit ukjent middelhavsspråk

Tyding og bruk

  1. drikk av gjæra fruktsaft, særleg druesaft
    Døme
    • druevin;
    • eplevin;
    • palmevin;
    • søt, tørr vin;
    • lyse, mørke vinar;
    • lette, veike, heite, sterke vinar;
    • musserande vin;
    • heimelaga vin;
    • alkoholfri vin;
    • dekantere vin

utsikt

substantiv hokjønn

Opphav

etter tysk; av ut og sjå (2

Tyding og bruk

  1. høve til å sjå (vidt) utover;
    Døme
    • ha (god) utsikt (over dalen)
  2. det ein kan sjå frå eit nokså høgt punkt;
    Døme
    • nyte den vakre utsikta
  3. stad der ein ser vidt utover
    Døme
    • gå opp på utsikta
  4. det som ser ut til å hende framover;
    Døme
    • framtidsutsikt;
    • vêrutsikt;
    • det er inga utsikt til betring;
    • det er gode, dårlege (el. lyse, mørke) utsikter i bransjen;
    • utsiktene for årsveksten;
    • det er el. har lange utsikter med prosjekteter langt fram