Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
99 treff
Bokmålsordboka
50
oppslagsord
palisander
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
nederlandsk
Betydning og bruk
hardt, rødlig treslag med mørke årer, brukt
blant annet
til møbler
Artikkelside
jordslag
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
jordslått
Betydning og bruk
mørke flekker av muggsopper som danner seg på tekstiler ved fuktighet og varme
Eksempel
teltet hadde fått
jordslag
i den fuktige kjelleren
Artikkelside
mørkets fyrste
Betydning og bruk
djevelen
;
Se:
fyrste
,
mørke
Artikkelside
høstmørke
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
mørke om høsten
Artikkelside
hard
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
harðr
Betydning og bruk
om stoff eller legeme: som ikke så lett gir etter for trykk
;
fast, tett, stiv, uelastisk
;
til forskjell fra
bløt
(
2
II
, 2)
og
myk
(1)
Eksempel
hard
som stein
;
hardt
metall
;
snøen var blitt
hard
;
en
hard
seng
;
ha hard avføring
;
en
hard
knute
kraftig, intens, vanskelig, slitsom
Eksempel
et
hardt
angrep
;
hard
konkurranse
;
hardt
arbeid
;
sette noen på en
hard
prøve
;
harde tak
brukt som adverb
båtene støtte hardt mot hverandre
som ikke tar hensyn til eller gir etter for andre
;
streng, urokkelig, stri, uvennlig
Eksempel
han har et hardt hjerte
;
gjøre seg
hard
og nekte
;
få en
hard
medfart
brukt som adverb
le
hardt
og hånlig
;
politiet tar hardt på slike lovbrudd
som i liten grad viser eller lar seg påvirke av følelser
;
som tåler mye
Eksempel
en kald og hard person
om kår, tilstand og lignende: tung, tøff, utfordrende
Eksempel
leve under
harde
kår
;
harde
vilkår
;
en
hard
skjebne
;
det blir en hard vinter
;
det er ventet hardt vær
;
harde fakta
brukt som adverb
bli
hardt
prøvet
;
være
hardt
medtatt av sykdom
som tydelig bryter med en annen tilstand
;
skarp
Eksempel
en hard sving
;
en hvitfarge gir en hard kontrast mot mørke farger
Faste uttrykk
den harde kjerne
de mest sentrale personer i lag, parti eller lignende
en hard nøtt å knekke
en vanskelig oppgave
gjøre seg hard
(forberede seg på å) stå imot noe farlig, vanskelig eller ubehagelig
gå hardt for seg
foregå på en voldsom måte
gå hardt ut
komme med kraftig kritikk
opposisjonen gikk hardt ut i denne saken
;
hun går hardt ut mot justisministeren
hard valuta
sterkt etterspurt valuta
harde bud
vanskelige forhold
det var harde bud på den tiden
harde konsonanter
ustemte
konsonanter
;
til forskjell fra
bløte konsonanter
p, t og k er harde konsonanter
harde trafikanter
bilister
;
til forskjell fra
myke trafikanter
hardt vann
kalkholdig vann
holde hardt
være vanskelig
;
lykkes bare så vidt
det skal holde hardt å bli ferdig før fristen
i hardt vær
i vansker på grunn av press, angrep
eller lignende
han er i hardt vær etter avsløringene
;
oljeindustrien er ute i hardt vær
med hard hånd
på en brutal måte
styre med hard hånd
på/for harde livet
så fort eller mye en kan
;
alt en orker, av all makt
vi jobber på harde livet for å bli ferdige
;
hun skrev for harde livet
sette hardt mot hardt
gjengjelde angrep eller lignende med like harde midler som motstanderen
;
gi igjen med samme mynt
ta hardt i
overdrive
(2)
Artikkelside
gåre
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
islandsk
gára
,
gári
;
trolig
beslektet
med
gård
Betydning og bruk
ring, stripe
eller
bølge i vann
på grunn av
vind
eller
båt
Eksempel
det var mørke
gårer
på vannet
årring på tre
Artikkelside
øyebryn
,
øyenbryn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
øye-
og
bryn
Betydning og bruk
hårkledd rand over øyet
Eksempel
markerte, mørke øyebryn
Faste uttrykk
heve øyebrynene
vise kritisk forbauselse
Artikkelside
dysterhet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å være
dyster
;
mørke
(
1
I)
;
tungsinn
Eksempel
de var preget av sorg og dysterhet
Artikkelside
blåsvart
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
svart med blått skjær
Eksempel
mørke, blåsvarte skyer
Artikkelside
belgmørke
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tett mørke
;
stummende mørke
;
jamfør
belgmørk
Artikkelside
Nynorskordboka
49
oppslagsord
imete
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
im
(
2
II)
og
ime
(
1
I)
Tyding og bruk
med gråvorne, mørke striper
Døme
ei
imete
geit
Artikkelside
haustkveld
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kveld
(1)
om hausten
Døme
mørke haustkveldar
Artikkelside
hjåmete
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
tynnskya
døkk
;
mørk
;
med mørke flekker, sulka
Artikkelside
sky
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ský
n
;
kanskje
samanheng
med
skjå
(
2
II)
Tyding og bruk
tett samling av vassdropar
eller
iskrystallar i atmosfæren
Døme
godvêrssky
;
toresky
;
uvêrssky
;
det samla seg mørke skyer i vest
;
sveve oppe i skyene
–
òg: ikkje ha kontakt med røyndomen
tett samling av røyk, støv
og liknande
Døme
røyksky
;
støvsky
;
ei sky av damp
;
ei sky av mygg
;
håret stod i ei sky rundt hovudet hennar
Faste uttrykk
ikkje ei sky på himmelen
klarvêr; problemfri tilstand
oppe i skyene
svært lykkeleg
rose opp i skyene
gje (altfor) sterke lovord
Artikkelside
hamar
1
I
,
hammar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hamarr
‘stein’
Tyding og bruk
bratt bergvegg, knaus
Døme
fare over haug og
hamar
handreiskap
med lett skaft og tungt slaghovud til å banke med
Døme
slå i spikaren med ein
hamar
;
med
hamar
og tong
;
øksehovudet kan brukast som hamar
som etterledd i ord som
klinkhamar
øksehamar
mekanisk driven bankereiskap
til dømes
damphamar
trykklufthamar
i
musikk
: filtkledd treklubbe på
klaver
som slår mot ein streng når den tilsvarande tangenten blir trykt ned
;
jamfør
hamarklaver
i anatomi: det ytste av dei tre små beina i
mellomøyret
;
jamfør
ambolt
(2)
og
stigbøyel
(2)
Faste uttrykk
hamar og sigd
kommunistisk symbol
kome under hamaren
bli seld på auksjon (der sal blir markert med eit hamarslag)
Tor med hamaren
i norrøn
mytologi
: våpenet til toreguden
med desse mørke skyene er nok ikkje Tor med
hamaren
langt unna
Artikkelside
blodbøk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bøk
(1)
med mørke, raudlege blad
;
Fagus sylvatica var. atropunicea
Artikkelside
ålete
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
mó-álóttr
;
sjå
ål
(
3
III)
Tyding og bruk
særleg
om geit og hest: med ål
eller
stripe etter ryggen
;
òg: med (mørke) striper, render på sidene
Døme
ei
ålete
geit
Artikkelside
åbor
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
eldre
dansk
og
,
eldre
svensk
aghborre
‘spiss’
;
sisteleddet samanheng med
borre
Tyding og bruk
vanleg fisk i fersk- og brakkvatn med fleire mørke tverrband og der fremre ryggfinnen har piggstrålar
;
Perca fluviatilis
Artikkelside
vin
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vín
n
;
gjennom
latin
vinum
opphav truleg frå eit ukjent middelhavsspråk
Tyding og bruk
drikk av gjæra fruktsaft, særleg druesaft
Døme
druevin
;
eplevin
;
palmevin
;
søt, tørr vin
;
lyse, mørke vinar
;
lette, veike, heite, sterke vinar
;
musserande vin
;
heimelaga vin
;
alkoholfri vin
;
dekantere vin
vindrue
,
vinranke
villvin
Artikkelside
utsikt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
;
av
ut
og
sjå
(
2
II)
Tyding og bruk
høve til å sjå (vidt) utover
;
utsyn
(1)
Døme
ha (god) utsikt (over dalen)
det ein kan sjå frå eit nokså høgt punkt
;
utsyn
(2)
Døme
nyte den vakre utsikta
stad der ein ser vidt utover
Døme
gå opp på utsikta
det som ser ut til å hende framover
;
framtidsvon
,
sjanse
(
1
I)
,
høve
(
1
I)
,
utveg
Døme
framtidsutsikt
;
vêrutsikt
;
det er inga utsikt til betring
;
det er gode, dårlege
(el.
lyse, mørke) utsikter i bransjen
;
utsiktene for årsveksten
;
det er
el.
har lange utsikter med prosjektet
–
er langt fram
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100