Bokmålsordboka
gåre 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en gåre | gåren | gårer | gårene |
| hunkjønn | ei/en gåre | gåra | ||
Opphav
jamfør islandsk gára, gári; trolig beslektet med gårdBetydning og bruk
- ring, stripe eller bølge i vann på grunn av vind eller båt
Eksempel
- det var mørke gårer på vannet
- årring på tre