Avansert søk

104 treff

Bokmålsordboka 48 oppslagsord

klatt

substantiv hankjønn

Opphav

trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. myk, fuktig klump (1)
  2. liten slump, liten porsjon
    Eksempel
    • bevilge en liten klatt penger

klase 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klasi i sammensetning

Betydning og bruk

  1. samling av bær, frukt eller blomster på samme stilk
  2. ansamling eller klump av enkeltdeler som henger sammen
    Eksempel
    • froskeegg i store klaser

kladd

substantiv hankjønn

Opphav

i betydningen ‘utkast’ fra lavtysk; beslektet med klatt

Betydning og bruk

  1. foreløpig utkast (1)
    Eksempel
    • skrive kladd til en stil;
    • renskrive kladden

klamp

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med klump og klepp

Betydning og bruk

  1. kort, tykt tre- eller metallstykke;
    Eksempel
    • forsterke noe med en klamp
  2. Eksempel
    • trå klampen i bånn

Faste uttrykk

  • klamp om foten
    (opprinnelig om klosser som var bundet om føttene på hester) hefte, hindring

klake 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klaki

Betydning og bruk

  1. tynn isskorpe på vann;
    frossen jordskorpe;
    Eksempel
    • det er klake i jorda
  2. frossen klump;
    Eksempel
    • ha klaker under skoene

klabb

substantiv hankjønn

Opphav

av klamp

Betydning og bruk

  1. klump (1) som henger ved;
    Eksempel
    • ha klabber under skiene
  2. vanskelighet som en selv er skyld i;

Faste uttrykk

  • klabb og babb
    rot, virvar
    • det ble mye klabb og babb i feltet før laget endelig skåret

konkresjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å være eller gjøre konkret (3, 1);
    konkretisering
  2. i geologi: klump av mineral eller bergart som er utskilt kjemisk i et sediment

knopp

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk knoppe, knuppe; beslektet med knubb

Betydning og bruk

  1. i botanikk: ungt, lite utviklet skudd i et vekstpunkt
    Eksempel
    • bjørka stod i knopp;
    • planten setter knopp
  2. i zoologi: utvekst på mordyr eller morcelle som utvikler seg til et eget individ

knart

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kart (1 og knort

Betydning og bruk

liten knute, klump;

klåte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør engelsk clot ‘klump’, clotbur ‘borre’; trolig beslektet med klatt

Betydning og bruk

  1. rundaktig klump;
    kule, knapp

Nynorskordboka 56 oppslagsord

klesse 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

blaut klump

klepp

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kleppr

Tyding og bruk

  1. klump i mjølmat
  2. svaberg ved sjøen brukt til fisketørking
  3. stong, klubbe med krok til å huke fisk med

klase 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klasi i samansetningar

Tyding og bruk

  1. samling av blomster, frukt eller bær på same stilk
  2. klump eller lita klyngje av einskilddelar som heng i hop

klabb

substantiv hankjønn

Opphav

av klamp

Tyding og bruk

  1. klump (1) som heng ved;
    Døme
    • ha klabbar under skiene
  2. vanske som ein sjølv har valda;
  3. Døme
    • vere ein elendig klabb

Faste uttrykk

  • klabb og babb
    rot, virvar
    • det vart mykje klabb og babb i feltet før laget endeleg skåra

kjøgle 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med tysk Kugel ‘kule’

Tyding og bruk

det inste av garnnyste;
person som kler seg vyrdlaust

klake 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klaki

Tyding og bruk

  1. tynn isskorpe på vatn;
    frosen jordskorpe;
    Døme
    • det er klake i jorda
  2. frosen klump;
    Døme
    • ha klakar under skoa

kladd

substantiv hankjønn

Opphav

i tydinga ‘utkast’ frå lågtysk; samanheng med klatt

Tyding og bruk

  1. førebels utkast (2)
    Døme
    • eg held på med ein kladd til stilen;
    • reinskrive kladden før innlevering

konkresjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere eller gjere konkret (3, 1);
    konkretisering
  2. i geologi: klump av mineral eller bergart som er utskild kjemisk i eit sediment

klåte

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør engelsk clot ‘klump’, clotbur ‘borre’; truleg samanheng med klatt

Tyding og bruk

  1. rundvoren klump;
    kule, knapp

knopp

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk knoppe, knuppe; samanheng med knubb (1

Tyding og bruk

  1. i botanikk: ungt, lite utvikla skot i eit vekstpunkt
    Døme
    • blomsteren står i knopp
  2. i zoologi: utvekst på mordyr eller celle som utviklar seg til eit eige individ