Artikkelside

Bokmålsordboka

klake 1

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en klakeklakenklakerklakene

Opphav

norrønt klaki

Betydning og bruk

  1. tynn isskorpe på vann;
    frossen jordskorpe;
    Eksempel
    • det er klake i jorda
  2. frossen klump;
    Eksempel
    • ha klaker under skoene