Avansert søk

75 treff

Bokmålsordboka 35 oppslagsord

skjelle ut

Betydning og bruk

bruke kjeft på;

faen i helvete

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke sinne;
Eksempel
  • faen i helvete, så kaldt det er!
  • hold kjeft, for faen i helvete!

gneldre

verb

Opphav

av gnelle

Betydning og bruk

  1. gjø (2 høyt og skarpt
    Eksempel
    • hundene gneldrer
  2. bruke kjeft;
    Eksempel
    • må du gneldre om dette hele tiden?

haikjeft

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. kjeft på hai (1)
  2. innretning på skip til å holde fast kjetting og vaier

faen 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fjándinn

Betydning og bruk

  1. brukt forsterkende i spørsmål
    Eksempel
    • hva faen skal det bety?
    • hvem faen er det?
  2. brukt i uttrykk med visse verb i konjunktiv (1)
    Eksempel
    • faen spare!
    • faen ta deg!
    • det går faen ta meg ikke an;
    • han dukker faen steike meg opp;
    • nå nå du faen skjære meg ta deg sammen
  3. brukt i uttrykk som betegner en person
    Eksempel
    • en fattig faen;
    • en sleip faen

Faste uttrykk

  • det er som faen
    det er utgjort
  • faen i helvete
    brukt for å uttrykke sinne
    • faen i helvete, så kaldt det er!
    • hold kjeft, for faen i helvete!
  • faen meg
    brukt for å forsterke et utsagn
    • nå får det faen meg være nok
  • for faen
    brukt for å forsterke et utsagn
    • la meg for faen få litt fred
  • full av faen
    ondskapsfull
  • gi faen i
    ikke bry seg om;
    være likegyldig til
  • gi faen med fett på
    være fullstendig likegyldig til
  • gi faen
    ikke bry seg
    • jeg sa han skulle gi faen
  • gå en faen i
    få lyst til å gjøre noe galt
    • det gikk en faen i henne
  • ikke faen
    neimen (1)
    • ikke faen om jeg betaler så mye
  • jeg vet da faen
    (opphavlig det vet da faen ‘det er det bare faen som vet’) brukt for å uttrykke uvisshet og ansvarsfraskrivelse
  • som faen
    med stor kraft;
    intenst
    • sjalu som faen;
    • løpe som faen;
    • vi jobber som bare faen

boløks

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt bol-, buløx

Betydning og bruk

øks med smal kjeft (4), særlig brukt som ved- og skogsøks

blinkeøks, blinkøks

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

øks med smal kjeft og med stempelfigur (på øksehammeren), brukt til å blinke (1 med

sleivkjeft

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(person med) sleivet kjeft;

skravl 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av skravle (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • skravla gikk i ett kjør;
  • hold skravla!hold kjeft!

skjelle 1

verb

Opphav

norrønt skella

Betydning og bruk

bruke kjeft, skjenne
Eksempel
  • skjelle og smelle

Faste uttrykk

  • skjelle huden full
    overøse en med ukvemsord
  • skjelle ut
    bruke kjeft på

Nynorskordboka 40 oppslagsord

gneldre

gneldra

verb

Opphav

av gnelle

Tyding og bruk

  1. gøy (3, 1) høgt og skarpt
    Døme
    • hunden gneldrar
  2. bruke kjeft;
    skråle kvast;
    Døme
    • gneldre og skjenne

haikjeft

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. kjeft på hai (1)
  2. innretning på skip til å halde fast kjetting og vaier

gip

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gípr; jamfør gipe (2

Tyding og bruk

dritkjerring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

person av hokjønn som ein foraktar;
jamfør drit- (1)
Døme
  • hald kjeft, di jævla dritkjerring!
  • han kalla henne ei dritkjerring og storma ut

trant

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje samanheng med trandel

Tyding og bruk

    • hunden og grisen har trant
    • hald tranten din!

tot 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

i avlydshøve til I tut

Tyding og bruk

kjeft, munn(ing)
Døme
  • hald totet ditt!

snut, snute 2

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med norrønt snuðra ‘snuse, vêre’

Tyding og bruk

  1. ytste del av munn og nase på eit dyr
    Døme
    • hunden slikka seg om snuten
  2. på folk, nedsetjande: munn, kjeft
    Døme
    • hald snuten din!
  3. framstikkande del av noko;
    Døme
    • sko med lange snutar

Faste uttrykk

  • dra snuten til seg
    òg: dra seg attende igjen

snavl

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk, nederlandsk; same opphav som snabel

Tyding og bruk

Døme
  • snavla gjekk i eitt sett;
  • hald snavla!tei still!

snask

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • få seg ein på snasken

slengekjeft, slengjekjeft

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person, kjeft som gjerne bruker slengjeord