Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
981 treff
Bokmålsordboka
421
oppslagsord
bryggerhus
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
om
eldre
forhold
: hus til å
brygge
(
2
II
, 1)
i
om eldre forhold: hus
eller
rom til klesvask
Artikkelside
brygge
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
bryggja
;
beslektet
med
bru
Betydning og bruk
kai
av treverk
;
utstikker
(1)
Eksempel
hus ved sjøen med
brygge
;
da de kom ned på brygga, lå ferja der
sjøhus (med
brygge
(
1
I
, 1)
som det står på)
Eksempel
bryggene
i Trondheim
Artikkelside
brennende
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
brenne
(
1
I)
Betydning og bruk
som brenner
Eksempel
et brennende hus
;
et brennende stearinlys
;
beskytte seg mot den brennende sola
brukt som adverb:
brennende varmt vann
;
med brennende het panne
preget av sterke følelser
;
glødende
;
intens
Eksempel
brennende hat
;
brennende engasjement
;
brennende interesse
;
ha et brennende ønske om å hjelpe
;
hun har et brennende hjerte for bydelen sin
brukt som adverb:
være brennende engasjert
;
hun var brennende opptatt av miljøvern
svært viktig
;
maktpåliggende, presserende
Eksempel
et brennende spørsmål
;
diskutere brennende saker
brukt som adverb:
et brennende aktuelt tema
brukt forsterkende: svært stor, sterk
Eksempel
i en brennende fart
brukt som adverb: svært, veldig
;
jamfør
brenn-
(2)
brennende fort
Artikkelside
brillehus
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hylster
til briller
;
jamfør
hus
(8)
Artikkelside
rasere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
;
beslektet
med
radere
Betydning og bruk
rive ned, utslette
;
ødelegge (helt)
Eksempel
fienden raserte hele byen
brukt som
adjektiv
:
raserte hus
Artikkelside
ransake
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
rannsaka
, av
rann
‘hus’ og
saka
‘klage, skulde’
Betydning og bruk
lete igjennom og undersøke (sted eller person) for å finne noe som er stjålet, forbudt
eller lignende
;
jamfør
kroppsvisitere
Eksempel
ransake
et hus
;
han ble stoppet på gata og ransaket
i overført betydning
: granske nøye
Eksempel
ransake
sin samvittighet
Artikkelside
prisklasse
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
gruppe av priser plassert på en skala fra lav til høy
;
jamfør
klasse
(
1
I
, 5)
Eksempel
hus i høy
prisklasse
til salgs
;
smarttelefoner i alle prisklasser
Artikkelside
privatbolig
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hus, leilighet eller rom til å bo i
;
privat husvære
Artikkelside
plusshus
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hus som i løpet av sin levetid produserer mer energi enn det bruker
Artikkelside
gulv
,
golv
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
golf
Betydning og bruk
horisontalt lag (av
bord
(
2
II
, 2)
, betong, fliser
eller lignende
) som utgjør grunnflaten i et hus
eller
rom
Eksempel
vaske gulvet
;
legge nytt
gulv
;
gå over gulvet
;
se ned i gulvet
;
store vinduer fra
gulv
til tak
flate som minner om et
gulv
(1)
Eksempel
bygge et utendørs gulv
;
det lå vann på gulvet i bilen
i overført betydning
: nedre grense for noe
;
motsatt
tak
(
1
I
, 3)
Eksempel
sette et
gulv
for lønnskravene
Faste uttrykk
gå i gulvet
falle ned
;
deise over ende
på ett gulv
i én etasje
de har alt på ett gulv
på gulvet
på
grunnplanet
(
2
II)
i en fabrikk, bedrift eller annen arbeidsplass
;
jamfør
guttene på gulvet
jobbe på gulvet i fiskeindustrien
;
de som er på gulvet i utelivsbransjen
Artikkelside
Nynorskordboka
560
oppslagsord
hjørne
,
hyrne
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
hyrna
f
og
mellomnorsk
hyrni
n
;
av
horn
Tyding og bruk
stad der to linjer eller flater møtest
;
vinkelparti av figur, hus, gatekvartal eller liknande
Døme
kvadrat med fire
hjørne
;
møtast på hjørnet
som etterledd i ord som
gatehjørne
hushjørne
krok (i rom),
krå
Døme
sitje i eit
hjørne
kant
(
1
I)
,
strøk
(4)
Døme
Midtausten er eit uroleg
hjørne
av verda
som etterledd i ord som
verdshjørne
vanskeleg situasjon der ein kjenner seg pressa eller fastlåst
Døme
politikaren kjenner seg trengd opp i eit hjørne
;
han vart tvinga opp i eit hjørne av motdebattanten
;
eigarane var pressa inn i eit hjørne
lune
(
1
I)
,
sinnsstemning
Døme
vere i det vanskelege
hjørnet
;
vere i det vrange
hjørnet
Faste uttrykk
like om hjørnet
nære ved å hende
avtale om produksjon er like om hjørnet
måle seg inn i eit hjørne
sjølv vere skuld i at ein hamnar i ein vanskeleg situasjon
Artikkelside
bryggje
1
I
,
brygge
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bryggja
;
samanheng
med
bru
Tyding og bruk
kai
av treverk
;
utstikkar
(1)
Døme
hus ved sjøen med
bryggje
;
ho måtte ned på bryggja da båten kom
sjøhus (med
bryggje
(
1
I
, 1)
som det står på)
Døme
bryggjene i Trondheim
Artikkelside
bryggjarhus
,
bryggarhus
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
om eldre forhold: hus til å
bryggje
(
2
II
, 1)
i
om eldre forhold: hus
eller
rom til klesvask
;
eldhus
Artikkelside
brennande
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
brenne
(
1
I)
Tyding og bruk
som brenn
Døme
eit brennande hus
;
ein brennande fakkel
;
under Spanias brennande sol
brukt som adverb:
brennande varm kaffi
;
det var brennande heitt ute
prega av sterke kjensler
;
intens
Døme
brennande lyst
;
brennande interesse
;
ho hadde eit brennande ynske
;
sjå på nokon med eit brennande blikk
;
ha eit brennande hjarte for alle som lid
brukt som adverb:
vere brennande harm
;
han var brennande oppteken av filosofi
særs viktig
;
maktpåliggjande, presserande
Døme
eit brennande spørsmål
;
ta opp ei brennande sak
brukt som adverb:
saka er framleis brennande aktuell
brukt forsterkande: svært stor, sterk
Døme
i ein brennande fart
brukt som adverb: særs, svært, veldig
;
jamfør
brenn-
(2)
han fór brennande fort ut døra
Artikkelside
brillehus
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hylster
til briller
;
jamfør
hus
(8)
Artikkelside
kappe
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
mellomalderlatin
cap
(
p
)
a
;
jamfør
kåpe
Tyding og bruk
sidt og laust plagg, ofte utan ermar og med eller utan hette
Døme
ein domar i svart kappe
som etterledd i ord som
munkekappe
ytterplagg med tynnare stoff enn i ein frakk
Døme
ho leitar i lommene på kappa
som etterledd i ord som
regnkappe
hovudplagg
av lett stoff for kvinner
smalt, rynkete tøystykke over vindauge, dør, på kjole eller liknande
hylster
(1)
,
dekke
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
blykappe
frøkappe
hælkappe
hudfald
hos
blautdyr
;
jamfør
kappedyr
lite hus
eller
lok over nedgang på fartøy
tekst som inngår i artikkelbasert doktoravhandling og som samanfattar og bind saman dei ulike artiklane
;
samanbindingsartikkel
Faste uttrykk
bere kappa på begge akslene
prøve å vere ven med begge partar i ein strid
;
tene to herrar
kappe og krage
presteembete
snu kappa etter vinden
stø det som for tida er mest populært
ta på si kappe
ta ansvaret for eller utgiftene med
Artikkelside
ras
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ras
‘bråhast, skunding’
Tyding og bruk
masse av stein, jord, snø
eller liknande
som
rasar
(
2
II)
eller har rasa nedover i terreng
;
skred
Døme
to hus vart tekne av raset
;
det har gått eit ras på staden
;
raset losna oppe i fjellsida
i
overført tyding
: store mengder med noko som kjem i rask rekkjefølgje
Døme
eit ras av kjensler
;
det kom eit ras av søknader
Artikkelside
ransake
ransaka
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
rannsaka
, av
rann
‘hus’ og
saka
‘klage, skulde’
Tyding og bruk
leite gjennom og undersøkje (stad eller person) for å finne noko som er stole, forbode
eller liknande
;
jamfør
kroppsvisitere
Døme
ransake eit hus
;
politiet ransaka ungdomane
i
overført tyding
: granske nøye
Døme
ransake samvitet sitt
Artikkelside
privatbustad
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hus, leilegheit eller rom til å bu i
;
privat husvære
Artikkelside
prinsipp
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
‘opphav, grunnlag’
Tyding og bruk
grunnleggjande tanke eller retningslinje som ein følgjer eller går ut frå
;
grunnsetning
(1)
Døme
matematiske prinsipp
;
byggje hus etter nye prinsipp
grunnleggjande etisk eller moralsk synsmåte
;
leveregel
Døme
halde fast på prinsippa sine
kjelde, opphav, første årsak
;
verkande kraft
Døme
trua på Gud som det høgaste prinsippet i tilværet
;
ein kamp mellom gode og vonde prinsipp
Faste uttrykk
av prinsipp
av prinsipielle grunnar
reise kollektivt av prinsipp
i prinsippet
som hovudregel
;
prinsipielt
i prinsippet er eg samd
ri prinsipp
tvihalde på prinsippa sine utan å ta omsyn til andre faktorar
;
jamfør
prinsippryttar
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 56
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100