Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
59 treff

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

vinter

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vetr; kanskje beslektet med vann (1

Betydning og bruk

  1. i dagligtale: årstid mellom høst og vår, (uklart avgrenset) tidsrom som iallfall omfatter månedene desember, januar og februar
    Eksempel
    • førjulsvinter;
    • hard, kald, streng, mild vinter;
    • bo i Syden om vinteren;
    • være her vinteren over, over vinteren;
    • midt på svarte vinteren;
    • utpå vinteren
    • arkaiserende:
      • 20 vintrer gammel
  2. i astronomi: tiden fra vintersolverv til vårjevndøgn
  3. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen er lavere enn 0 °C

Faste uttrykk

  • både vinter og vår
    svært lang tid
Artikkelside

vintersolverv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

22. (eller 21.) desember, da sola har sin minste middagshøyde
Artikkelside

toppe

verb

Betydning og bruk

  1. ligge øverst på en tabell, statistikk
    Eksempel
    • etter siste serieomgang topper Liverpool tabellen
  2. få til å nå en topp
    Eksempel
    • toppe salget (ved å gi gode tilbud)
    • i idrett:
  3. refleksivt: danne topp
    Eksempel
    • treet topper seg;
    • sjøene topper seg
  4. fjerne toppen av
    Eksempel
    • toppe et tre

Faste uttrykk

  • toppe laget
    sette inn de beste utøverne
Artikkelside

steinbukk

substantiv hankjønn

Opphav

av bukk (1 i betydning 2 etter latin Capricornus

Betydning og bruk

  1. fjelldyr av geiteslekta som forekommer i visse høyfjellsstrøk i Asia og Sentral-Europa, særlig om arten Capra ibex
  2. i bestemt form: stjernebilde på sørhimmelen;
    det tiende tegnet i Dyrekretsen
    Eksempel
    • Steinbukkens vendekrets – parallellsirkelen på 24° 27' sørlig bredde;
    • være steinbukk – være født mellom 23. desember og 20. januar
Artikkelside

solverv

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sólhvarf ‘solvending’

Betydning og bruk

hvert av de to døgn i året da dagen er lengst (21. eller 22. juni) og kortest (21. eller 22. desember)
Eksempel
  • sommersolverv, vintersolverv
Artikkelside

avholde

verb

Betydning og bruk

  1. la finne sted;
    arrangere
    Eksempel
    • avholde årsmøte;
    • møtet blir avholdt 1. desember

Faste uttrykk

  • avholde seg fra
    nekte seg;
    avstå
    • jeg kunne ha sagt noe, men jeg avholdt meg fra det;
    • avholde seg fra å stemme
Artikkelside

adventskalender

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kalender (1) for dagene fra 1. desember til julaften med luker eller gaver som åpnes, én for hver dag;
Eksempel
  • åpne en luke i adventskalenderen;
  • pakke inn små gaver til å henge på adventskalenderen
Artikkelside

Nynorskordboka 32 oppslagsord

skyttar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skytari; av skyte

Tyding og bruk

  1. person som skyt, er god til å skyte
    Døme
    • bogeskyttar;
    • geværskyttar;
    • krypskyttar;
    • skarpskyttar;
    • ein flink skyttar
    • jeger
      • skyttaren hadde fuglehund
    • person som lagar mål i ballspel, målskårar
      • laget har fleire gode skyttarar
  2. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Skyttaren (mellom 22. november og 22. desember)
    Døme
    • ho er skyttar
Artikkelside

hanukka

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

jødisk høgtid feira i november eller desember til minne om den nye vigslinga av tempelet i Jerusalem i år 165 eller 164 f.Kr.
Artikkelside

vintersolsnu

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

solsnu (21. eller) 22. desember, da sola har den minste middagshøgda
Artikkelside

vinter

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vetr, dansk og, svensk vinter; kanskje samanheng med vatn

Tyding og bruk

  1. i kvardagsmål: årstid mellom haust og vår;
    (uklart avgrensa) tidsrom som i alle høve inneheld månadene desember, januar og februar
    Døme
    • hard, kald, streng vinter;
    • milde vintrar ved kysten;
    • bu her om vinteren;
    • vere her over vinteren el. vinteren over;
    • lide utpå vinteren
    • arkaiserande:
      • 20 vintrar gammal
  2. i astronomi: tid frå vintersolsnu til vårjamdøger
  3. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen er lågare enn 0 °C

Faste uttrykk

  • både vinter og vår
    svært lang tid
Artikkelside

veteranbil

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gammal bil (eigenleg frå før 31. desember 1918)
Artikkelside

tomasmess, tomasmesse

substantiv hokjønn

Opphav

etter namnet Tomas; sjå -mess

Tyding og bruk

messedag for apostelen Tomas 21. desember
Artikkelside

tollaksmess, tollaksmesse

substantiv hokjønn

Opphav

etter namnet til den heilage Torlak den gamle, biskop av Skálholt på Island, 1133–1193; sjå -mess

Tyding og bruk

(gammalt namn på) 23. desember
Artikkelside

steinbukk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. fjelldyr av geiteslekta som finst i visse høgfjellsstrøk i Asia og Mellom-Europa
  2. i bunden form: stjernebilete på sørhimmelen;
    tiande teiknet i Dyrekrinsen
    Døme
    • vere steinbukk – vere fødd mellom 23. desember og 20. januar;
    • vendekrinsen i Steinbukken – parallellsirkelen på 23° 27' sørleg breidd
Artikkelside

solkverv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sólhvarf; av kverve (3

Tyding og bruk

kvar av dei to døgna i året da dagen er lengst (21. eller 22. juni) og stuttast (21. eller 22. desember);
Artikkelside

des.

forkorting

Tyding og bruk

forkorting for desember
Artikkelside
Side 3 av 4