Bokmålsordboka
steinbukk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en steinbukk | steinbukken | steinbukker | steinbukkene |
Opphav
av bukk (1 i betydning 2 etter latin CapricornusBetydning og bruk
- fjelldyr av geiteslekta som forekommer i visse høyfjellsstrøk i Asia og Sentral-Europa, særlig om arten Capra ibex
- i bestemt form: stjernebilde på sørhimmelen;det tiende tegnet i Dyrekretsen
Eksempel
- Steinbukkens vendekrets – parallellsirkelen på 24° 27' sørlig bredde;
- være steinbukk – være født mellom 23. desember og 20. januar