Avansert søk

36 treff

Bokmålsordboka 33 oppslagsord

segl 1

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin sigillum, diminutiv av signum ‘tegn’

Betydning og bruk

  1. avtrykk i lakk, voks, metall eller papir som er festet til et dokument for å bekrefte at det er ekte
    Eksempel
    • sette sitt segl under et dokument;
    • bryte seglet på et brev;
    • min munn er lukket med sju segljeg røper ingenting
  2. seglstempel, signet
    Eksempel
    • kongens segl

parafere

verb

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

medunderskrive et dokument som alt er underskrevet, bekrefte

ed

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt eiðr

Betydning og bruk

  1. høytidelig erklæring, særlig i retten
    Eksempel
    • bekrefte med ed;
    • falsk ed;
    • avlegge ed;
    • vitnet gav sin ed på å snakke sant
  2. Eksempel
    • en saftig ed;
    • sette i en ed;
    • eder og forbannelser

Faste uttrykk

  • ta i ed
    la (noen) gjøre ed

edfeste

verb

Opphav

norrønt festa eið ‘forplikte seg til å avlegge ed’

Betydning og bruk

  1. la noen gjøre ed (1)
    Eksempel
    • vitnet ble edfestet
  2. bekrefte med ed (1)
    • brukt som adjektiv
      • et edfestet dokument

bevitne

verb

Uttale

bevitˊne

Opphav

av vitne (2

Betydning og bruk

  1. avlegge vitnesbyrd om;
    Eksempel
    • jeg kan bevitne at han var til stede;
    • episoden er godt bevitnet
  2. bekrefte med sin underskrift
    Eksempel
    • rett avskrift bevitnes

bestyrke

verb

Uttale

bestyrˊke

Opphav

av styrke (2

Betydning og bruk

bekrefte, gjøre sterkere, sikrere
Eksempel
  • bestyrke en mistanke;
  • bestyrke en teori

besegle

verb

Uttale

besegˊle

Opphav

fra lavtysk opprinnelig ‘bekrefte (et dokument) med segl’

Betydning og bruk

Eksempel
  • besegle en overenskomst;
  • besegle et vennskaphøytidelig stadfeste;
  • dermed var deres skjebne beseglet

benekte

verb

Uttale

benekˊte

Betydning og bruk

bestride gyldigheten av noe, utelukke;
motsatt bekrefte
Eksempel
  • benekte en påstand;
  • jeg vil ikke benekte det;
  • han benekter at han har gjort det;
  • det kan ikke benektes at …

bekreftende

adjektiv

Uttale

bekrefˊtene

Opphav

av bekrefte

Betydning og bruk

som uttrykker enighet;
samtykkende
Eksempel
  • et bekreftende svar
  • brukt som adverb
    • nikke bekreftende;
    • svare bekreftende på spørsmålet

beedige

verb

Uttale

be-eˊdige

Opphav

fra tysk beeidigen

Betydning og bruk

bekrefte med ed (1)
Eksempel
  • beedige et vitneutsagn

Nynorskordboka 3 oppslagsord