Avansert søk

112 treff

Bokmålsordboka 55 oppslagsord

miljøfaktor

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

faktor som virker inn på helse, trivsel og lignende, og som ikke skriver seg fra arv

genetikk

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk; av genesis

Betydning og bruk

lære eller vitenskap om arv (2) og overføring av arvelige egenskaper

arveoppgjør

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

oppgjør mellom arvinger etter arv

arveskifte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fordeling av arv mellom arvinger

fedrearv

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

arv etter forfedre

vassarv, vassarve

substantiv hankjønn

Opphav

arv; samme opprinnelse som arve (1

Betydning og bruk

ugress i nellikfamilien, Stellaria media

utarv

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

arv som tilfaller en utarving

testamentere

verb

Betydning og bruk

gi som arv ved testament
Eksempel
  • testamentere sin formue til noen

stamhus

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fast eiendom som går i arv etter bestemte regler

slektsarv

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. arv fra slektning
  2. nedarvet ytre likhet eller karakteregenskap i en slekt

Nynorskordboka 57 oppslagsord

arveoppgjer

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

oppgjer mellom arvingar etter arv

arvetvist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tvist (2, usemje om arv

fedrearv

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

arv etter forfedrar

testamentere

testamentera

verb

Opphav

mellomalderlatin testamentare; av testament (1

Tyding og bruk

  1. gje som arv ved testament (1, 1)
    Døme
    • testamentere formuen sin til noko(n)
  2. etterlate

stamhus

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fast eigedom som går i arv etter visse reglar

slektsarv

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. arv frå ein slektning
  2. nedarva ytre likskap eller karakterdrag i ei slekt

slekt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt slekt; frå lågtysk av slacht ‘art, slag’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • høyre til ei stor slekt;
    • møte slekt og vener
  2. Døme
    • gå i arv frå slekt til slekt
  3. i biologi: underavdeling av familie (4) eller underfamilie, i regelen samansett av fleire nærståande arter, til skilnad frå art (3) og familie (4)

Faste uttrykk

  • i slekt med
    i familie med, skyld

skifte 2

skifta

verb

Opphav

norrønt skipta, i tyding 2 etter engelsk; samanheng med skipe (2

Tyding og bruk

  1. byte ut;
    få, kome, setje i staden for noko anna (av same slaget)
    Døme
    • skifte bustad;
    • skifte farge;
    • skifte ham;
    • skifte skjorte
    • kle seg om
      • eg må heim og skifte først
  2. flytte (jernbanevogner, særleg frå eit spor til eit anna)
    Døme
    • toget gjer eit opphald medan ein skiftar
    • til sjøs:
      • skifte roretleggje roret over til den motsette sida
  3. gje kvarandre gjensidig
    Døme
    • skifte hogg, vondord;
    • skifte augekast
  4. (for)dele
    Døme
    • skifte ein arv, eit bu;
    • skifte matenporsjonere ut maten
  5. brigde (seg), endre (seg), veksle, ymse
    Døme
    • vêret skifta alt i eitt
    • i presens partisipp:
      • skiftande bris;
      • eit skiftande landskap

Faste uttrykk

  • skifte på
    byte på (å gjere noko)
  • skifte ut
    byte ut, fornye

seniorat

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. styre (av eldre)
  2. førerett som den eldste har til arv

morsarv

substantiv hankjønn

Opphav

av mor (1

Tyding og bruk

arv frå mor til barn