Bokmålsordboka
testamentere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å testamentere | testamenterer | testamenterte | har testamentert | testamenter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| testamentert + substantiv | testamentert + substantiv | den/det testamenterte + substantiv | testamenterte + substantiv | testamenterende |
Opphav
av middelalderlatin testamentare; av testamentBetydning og bruk
gi som arv ved testament (1)
Eksempel
- testamentere sin formue til noen