Avansert søk

47 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

anseelse

substantiv hankjønn

Uttale

anˊseelse; anseˊelse

Opphav

av anse (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • miste sin anseelse;
  • en mann med høy anseelse;
  • nyte stor anseelse

Faste uttrykk

  • uten persons anseelse
    uten hensyn til en persons rang, stilling eller status

ans

substantiv hankjønn

Opphav

av anse (1

Betydning og bruk

oppmerksomhet, interesse (for)
Eksempel
  • gi ans

Nynorskordboka 25 oppslagsord

-ens

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør tysk -enz og latin -entia; jamfør -ans og -anse

Tyding og bruk

etterledd i abstrakte substantiv, særleg med gresk eller latinsk opphav;
i ord som dissens, frekvens, potens og valens

ansande

adjektiv

Opphav

av anse

Tyding og bruk

som er verd å anse
Døme
  • det er ikkje ansande

anduge 2

anduga

verb

Opphav

av anduge (1

Tyding og bruk

  1. vere ottefull (for)
  2. ha omsut, tilsyn med;

ansig, ansug

adjektiv

Opphav

av anse

Tyding og bruk

Døme
  • sjå ansig ut

akte

akta

verb

Opphav

frå lågtysk; av akt (2

Tyding og bruk

  1. bry seg om;
    Døme
    • akt ikkje på det han seier
  2. Døme
    • akte munnen sin;
    • akte buskapen;
    • akte seg
  3. Døme
    • akte og ære
  4. esle seg til;
    Døme
    • ho akta å protestere mot planen;
    • akte seg til fjells