Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
274 treff

Bokmålsordboka 107 oppslagsord

kluntete, kluntet

adjektiv

Opphav

av klunt ‘klump’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en svær, kluntete neve
  2. Eksempel
    • kluntete bevegelser
Artikkelside

liks

substantiv hankjønn

Opphav

av svensk lix, kortform av läsbarhetsindex

Betydning og bruk

mål på hvor lett eller tung en tekst er å oppfatte
Artikkelside

kors

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kross, gjennom gammelengelsk; fra latin crux

Betydning og bruk

  1. i Romerriket: strafferedskap til dødsstraff som bestod av en loddrett stolpe og et tverrtre langt oppe der en hengte opp den dødsdømte
    Eksempel
    • Jesus led døden på korset
  2. symbol for kristendommen
    Eksempel
    • gjøre korsets tegn;
    • stride for korset
  3. i overført betydning: tung skjebne, prøvelse
    Eksempel
    • enhver har sitt kors
  4. stor vanske, uløselig problem
  5. figur eller gjenstand med form som et kors;
    etterligning av kors (1), ofte benyttet som symbol
    Eksempel
    • reise et kors på graven;
    • bære et kors rundt halsen;
    • korset i det norske flagget
  6. to linjer eller gjenstander som krysser hverandre
    Eksempel
    • legge armene i kors;
    • sitte med beina i kors;
    • sitte med beina over kors
  8. i utrop, forsikring
    Eksempel
    • kors i Jesu navn!

Faste uttrykk

  • ikke legge to pinner i kors
    ikke gjøre noen ting
  • kors på halsen
    æresord
  • krype til korset
    • ydmyke seg ved å krype til krusifikset og gjøre bot;
      angre seg
    • søke hjelp som en før har avvist
  • ta sitt kors opp
    påta seg noe pinefullt
Artikkelside

tung kost

Betydning og bruk

noe som er vanskelig å forstå eller tilegne seg;
Se: kost
Eksempel
  • boka var tung kost
Artikkelside

kov

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt k(v)óf ‘røyk, damp’; beslektet med kav (3

Betydning og bruk

  1. tett snødrev
  2. issvull i bekk
  3. tung pust
Artikkelside

kost 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kostr; av lavtysk ‘utgift (til føde)'

Betydning og bruk

  1. mat og drikke;
    Eksempel
    • få god kost
  2. opphold med mat og drikke
    Eksempel
    • ha noen i kosten;
    • kost og losji
  3. i overført betydning: åndelig føde;

Faste uttrykk

  • hard kost
    noe som er vanskelig å godta eller fordøye
    • kritikken var hard kost
  • tung kost
    noe som er vanskelig å forstå eller tilegne seg
    • boka var tung kost
Artikkelside

lodd 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk lot ‘bly, vekt’

Betydning og bruk

  1. metallklump med en viss vekt, brukt til å veie med
    Eksempel
    • sette et lodd på vekta
  2. tung metallklump festet i enden av en snor og brukt til å måle havdybde, til å bestemme vertikal stilling eller til å drive urverk
  3. gammel vektenhet, ca. 15 gram
    Eksempel
    • 1 lodd = ¹⁄₃₂ pund

Faste uttrykk

Artikkelside

kultivator

substantiv hankjønn

Uttale

kultivaˊtor, i flertall kultivaˊtorer; kultivatoˊrer

Opphav

latinsk nylaging; jamfør kultivere

Betydning og bruk

tung, kraftig harv med fjærende tinder som går dypt ned i jorda
Artikkelside

labb 2

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med love (1

Betydning og bruk

  1. fot på klodyr
    Eksempel
    • hunden hvilte med hodet på labbene;
    • en svart katt med hvite labber
  2. hånd, neve
    Eksempel
    • komme med labben;
    • være stø på labben
  3. tjukk sokk (1) (til å ha utenpå tynnere sokk eller strømpe)
  4. noe som ligner en labb (2, 1), for eksempel den nederste enden på en harvtind eller såmaskin

Faste uttrykk

  • gi labb
    særlig om hund: holde fram framlabben
    • hunden gav labb;
    • Fido, gi labb!
  • kontant på labben
    med pengesedler fra hånd til hånd
  • suge på labben
    ha dårlig økonomi, måtte spare
  • være rask på labben
    reagere hurtig
  • være tung på labben
    gjøre noe på en tungvinn eller klønete måte
Artikkelside

kladdeføre

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • en tung skitur på kladdeføre
Artikkelside

Nynorskordboka 167 oppslagsord

muskedunder

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk Muskedonner; frå fransk mousqueton ‘liten muskett’

Tyding og bruk

tung, grov børse (1 av eldre type
Artikkelside

malm 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt malmr; samanheng med male

Tyding og bruk

  1. bergart med så mykje (tung)metall i at det løner seg å vinne det ut
    Døme
    • bryte malm
  2. metallblanding der kopar er det viktigaste emnet
  3. indre ved i trestammer;
  4. i overført tyding: kjerne (4), kraft (1, 9)
Artikkelside

klundersam

adjektiv

Tyding og bruk

som inneber ei viss møde;
Døme
  • ei tung og klundersam vandring
Artikkelside

djup 2

adjektiv

Opphav

norrønt djúpr

Tyding og bruk

  1. som rekk langt nedetter eller innetter;
    som har botnen langt nede frå overflata eller langt inne
    Døme
    • eit djupt vatn;
    • sjøen er 80 famnar djup;
    • ein djup dal;
    • eit djupt sår
    • brukt som adverb
      • grave djupt;
      • skipet ligg djupt i sjøen
  2. i overført tyding: tung, sterk, hard, stor
    Døme
    • familien er i djup sorg;
    • noko ein må ta på djupaste alvor;
    • historia gjorde eit djupt inntrykk
    • brukt som adverb
      • ser kvarandre djupt inn i auga;
      • orda såra henne djupt;
      • vere djupt religiøs
  3. som ligg lågt på toneskalaen;
    Døme
    • ei djup røyst
  4. Døme
    • djupt mørker
    • brukt som adverb
      • djupt blå
  5. vanskeleg (å fatte);
    løynd, underliggjande
    Døme
    • eit djupt blikk;
    • eit djupt svar;
    • den gåta er for djup for meg;
    • ha ei djupare meining
  6. Døme
    • gå i djupe tankar;
    • vere ein djup natur

Faste uttrykk

  • på djupt vatn
    ta ein sjanse, risiko
    • vi kasta han eigenleg ut på djupt vatn utan å vite om han ville klare det
Artikkelside

lodd 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk lot ‘bly, vekt’

Tyding og bruk

  1. metallklump med ei viss vekt, brukt til å vege med
    Døme
    • setje eit lodd på vekta
  2. tung metallklump festa i enden av ei snor og brukt til å måle vassdjupn, til å fastsetje vertikal stilling eller til å drive urverk
  3. gammal vekteining, om lag lik 15 gram
    Døme
    • 1 lodd = ¹⁄₃₂ pund

Faste uttrykk

Artikkelside

lagnad

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt laginn, av leggja ‘avgjere’; av lagen

Tyding og bruk

  1. det som er fastsett for ein (av ei høgare makt)
    Døme
    • ein lyt finne seg i lagnaden sin;
    • ingen kan rømme frå lagnaden sin
  2. noko eller nokon som er eller blir avgjerande for ein
    Døme
    • den mannen vart lagnaden hennar
  3. livsløp, historie
    Døme
    • dei fekk ein tung lagnad
  4. endeleg utfall
    Døme
    • lagnaden din er avgjord;
    • få same lagnaden som forgjengaren sin
  5. i bunden form eintal: høgare makt som ein tenkjer seg har avgjerande innverknad på eit menneskeliv
    Døme
    • tru på lagnaden

Faste uttrykk

  • utfordre lagnaden
    gjere noko vågalt
Artikkelside

kors

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kross, gjennom gammalengelsk; frå latin crux

Tyding og bruk

  1. i Romarriket: vanærande straffereiskap til dødsstraff laga av ein loddrett stolpe med laust tverrtre, til å hengje brotsmenn på;
  2. symbol for Kristus og kristendomen;
  3. i overført tyding: tung lagnad, bør;
    (stor) sorg, liding;
    Døme
    • ha eit kors å bere
  4. stor vanske, uløyseleg problem;
  5. figur eller ting på skap som ein kross (1), ofte nytta som symbol;
    Døme
    • korset i flagget;
    • bere eit kors rundt halsen;
    • setje kors på ei grav
  6. to linjer eller ting som kryssar kvarandre
    Døme
    • leggje armane i kors
  8. i utrop, forsikring
    Døme
    • kors i Jesu namn!

Faste uttrykk

  • i kors og krok
    i ulike leier, til ulike kantar
  • ikkje leggje to pinnar i kors
    la vere å hjelpe til, ikkje lyfte ein finger
  • kors på halsen
  • krype til korset
    krype til krusifikset og gjere bot;
    angre seg;
    no helst: søkje hjelp som ein før har avvist;
    audmykje seg
Artikkelside

kross

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kross, gjennom gammalengelsk eller gammalirsk; frå latin crux

Tyding og bruk

  1. i Romarriket: vanærande straffereiskap, brukt til dødsstraff, laga av ein loddrett stolpe med laust tverrtre til å hengje brotsmenn på;
    Døme
    • Jesus hang på krossen
  2. symbol for Kristus og kristendomen;
    Døme
    • stride for krossen;
    • finne fred ved krossen
  3. i overført tyding: tung lagnad, bør;
    (stor) sorg, liding;
    Døme
    • ha ein kross å bere
  4. stor vanske, uløyseleg problem;
  5. figur eller ting på skap som ein kross (1), ofte nytta som symbol;
    Døme
    • krossen i flagget;
    • bere ein kross rundt halsen;
    • setje kross på ei grav
  7. sentrum på ein liten stad;
    Døme
    • dei bur nede i krossen

Faste uttrykk

  • i kross og krok
    i ulike leier, til ulike kantar
  • ikkje leggje to pinnar i kross
    la vere å hjelpe til, ikkje lyfte ein finger
  • kross på halsen!
    æresord!
  • krype til krossen
    • audmykje seg ved å krype til krusifikset og gjere bot;
      angre seg
    • søkje hjelp som ein før har avvist
  • leggje i kross
    plassere tvers over einannan;
    krysse (1, 2)
Artikkelside

kost 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kostr; av lågtysk ‘utgift (til føde)'

Tyding og bruk

  1. mat og drikke;
    Døme
    • få god kost
  2. opphald med mat og drikke
    Døme
    • ha nokon i kosten;
    • kost og losji
  3. i overført tyding: åndeleg føde;

Faste uttrykk

  • hard kost
    noko som er vanskeleg å godta eller fordøye
    • filmen var hard kost
  • tung kost
    noko som er vanskeleg å skjøne
    • boka var tung kost
Artikkelside

tung kost

Tyding og bruk

noko som er vanskeleg å skjøne;
Sjå: kost
Døme
  • boka var tung kost
Artikkelside
Side 3 av 17