Bokmålsordboka
kultivator
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kultivator | kultivatoren | kultivatorer | kultivatorene |
Uttale
kultivaˊtor, i flertall kultivaˊtorer; kultivatoˊrerOpphav
latinsk nylaging; jamfør kultivereBetydning og bruk
tung, kraftig harv med fjærende tinder som går dypt ned i jorda