Avansert søk

84 treff

Bokmålsordboka 40 oppslagsord

elskovsrus

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ekstatisk følelse skapt av elskov;
jamfør rus (2)

gårsnatt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: natta til i går
Eksempel
  • sove ut gårsnattas rus

GHB, ghb

substantiv hankjønn

Uttale

gehåbeˊ

Opphav

forkorting for gammahydroksybutyrat

Betydning og bruk

signalstoff i hjernen som også kan framstilles syntetisk og brukes til smertedemping eller til å gi rus
Eksempel
  • få i seg GHB;
  • den GHB-en som er i omløp nå, er ekstra farlig

gammahydroksybutyrat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

signalstoff i hjernen som også kan framstilles syntetisk og brukes til smertedemping eller til å gi rus;
forkortet GHB

begeistringsrus

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hemningsløs begeistring;
jamfør rus (2)
Eksempel
  • den voldsomme begeistringsrusen fra valgkampen

blodskutt

adjektiv

Faste uttrykk

  • blodskutte øyne
    øyne med røde og oppsvulmede årer (særlig på grunn av sinne eller rus)

vedvare

verb

Opphav

av ved (2 og vare (4

Betydning og bruk

  1. vare ved, fortsette
    Eksempel
    • spenningen vil trolig vedvare
  2. som adjektiv i presens partisipp:
    Eksempel
    • gå i en vedvarende rus;
    • en vedvarende positiv utvikling

tømmermann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. foreldet: tømrer;
    nå oftest: snekkerkyndig yrkesutøver i handelsflåten, skipstømmermann
  2. trebukk (1) med særlig lange følehorn, Acanthocinus aedilis

Faste uttrykk

  • ha tømmermenn
    ha hodepine etter en rus

stadig

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr ‘faststående’; av sta

Betydning og bruk

  1. ikke skiftende, stø, fast
    Eksempel
    • været har vært stadig i høst;
    • en stadig og pålitelig arbeidskar
  2. Eksempel
    • være en stadig gjest hos en;
    • stadige gjentakelser
  3. Eksempel
    • gå i en stadig rus
  4. Eksempel
    • han blir stadig verre;
    • det skjer stadig ulykker;
    • hun skriver stadig i avisene;
    • stadig vekk;
    • støtt og stadig

seiersrus

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rus av seiersglede, seiersstolthet

Nynorskordboka 44 oppslagsord

katzenjammer

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk ‘kattejamring’; i tydinga ‘bakrus’ frå tysk studentspråk

Tyding og bruk

  1. dårleg musikk;
  2. det å ha hovudpine og vere fyllesjuk etter ein rus;

pillerus

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rus framkalla av piller

kong alkohol

Tyding og bruk

personifisering av den makta rus kan ha;
brennevinsdjevelen;
Sjå: alkohol

ha tømmermenn

Tyding og bruk

vere fyllesjuk etter rus;

elskhugsrus

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ekstatisk kjensle skapt av elskhug;
jamfør rus (1, 2)
Døme
  • sveve i elskhugsrus

GHB, ghb

substantiv hankjønn

Uttale

gehåbeˊ

Opphav

forkorting for gammahydroksybutyrat

Tyding og bruk

signalstoff i hjernen som òg kan framstillast syntetisk og brukast til smertedemping eller til å gje rus
Døme
  • bruke GHB og andre narkotiske stoff;
  • politiet må analysere GHB-en dei fann heime hos han

gammahydroksybutyrat

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

signalstoff i hjernen som òg kan framstillast syntetisk og brukast til smertedemping eller til å gje rus;
forkorta GHB

begeistringsrus

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hemningslaus begeistring;
jamfør rus (1, 2)
Døme
  • den nasjonale begeistringsrusen for OL på Lillehammer

tømmermann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. no særleg: snikkarkunnig person som mannskap på skip
  2. i uttrykk
  3. art trebukk med lange veidehorn;
    Acanthocinus aedilis

Faste uttrykk

  • ha tømmermenn
    vere fyllesjuk etter rus

tung

adjektiv

Opphav

norrønt þungr

Tyding og bruk

  1. som har (etter måten) høg vekt; motsett lett (1)
    Døme
    • baktung;
    • framtung;
    • vere tung som bly;
    • ei tung bør;
    • pakken er for tung å bere;
    • stein er tyngre enn vatn;
    • eg er (den) tyngst(e) av oss;
    • kor tung er du?
    • tunge metall;
    • tungt artilleri, skyts;
    • eit tungt lyft;
    • bere tungt;
    • vere tungt lasta;
    • båten ligg tungt i sjøen;
    • gå med tunge steg
  2. Døme
    • tunge fjell heng over garden;
    • tunge skyer;
    • tunge oljartjukke, seige;
    • tung staving, taktdelmed sterkt trykk;
    • tung svevn, russterk, fast;
    • sove tungt
  3. tyngjande, trykkande
    Døme
    • tung luft;
    • tungt vêr;
    • tunge skattar;
    • tungt ansvar;
    • ansvaret kviler tungt på han;
    • nederlaget fell dei tungt for brystet;
    • kjenne seg så tung for brystetkjenne eit trykk, vere tungpusta
  4. Døme
    • vere tung i kroppen, i hovudet
  5. treg (til å fungere), sein, hard, vanskeleg
    Døme
    • rifla er tung på avtrekkjaren;
    • båten er tung å ro;
    • maskinen, arbeidet går tungt;
    • puste tungt;
    • tungt føre;
    • banen er tung etter regnet;
    • tungt språk, tung stilomstendeleg, innfløkt, lite ledug og munnleg;
    • tung musikksein og vanskeleg;
    • tung kost, mattungmeltande;
    • tungt fordøyeleg mat, stoff;
    • ha tungt for å lære, skjøne;
    • vere tung i oppfatninga;
    • vere tung å få til å gjere noko;
    • han er så tung å be
  6. Døme
    • tungt arbeid;
    • tunge tak;
    • ein tung bakke;
    • slite tungt;
    • det er tungt å vedgå feil;
    • tung lagnad, saknad, sorg;
    • fem tunge krigsår
  7. Døme
    • hugtung;
    • sorgtung;
    • han er tung å vere saman med;
    • tung til sinns, til motes, i hugen;
    • eit tungt lynne;
    • gjere noko med tungt hjarte;
    • gå med tunge tankar;
    • ha tunge stunder;
    • ikkje ta det så tungt!
    • sjå tungt på ein;
    • ei tung tidend

Faste uttrykk

  • ha tungt for det
    vere sein til å lære el. arbeide
  • sitje tungt i det
    ha det stridt (økonomisk)
  • tung i sessen
    treg, sein
  • tung sjø
    (sjø med) store, kraftige bølgjer
  • tungt narkotikum
    sterkt rusmiddel
  • tungt stoff
    innhald, stoff som er vanskelegå forstå