Avansert søk

66 treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

jomfru

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt jungfrú, jumfrú; fra lavtysk ‘ung frue, adelsdame’

Betydning og bruk

  1. eldre betegnelse for ung, ugift kvinne
    Eksempel
    • en ung, vakker jomfru
  2. person som ikke har hatt samleie (før: særlig om kvinne)
    Eksempel
    • hun var ugift, men ikke jomfru;
    • han forteller at han er jomfru
  3. redskap til å stampe ned brustein og fyllmasse med
  4. i astrologi: person som er født i stjernetegnet Jomfruen (mellom 23. august og 22. september)
    Eksempel
    • jomfruer er ordentlige og ryddige

Faste uttrykk

  • gammel jomfru
    eldre, ugift kvinne;
    peppermø
  • jomfru Maria
    Jesu mor

Marias bebudelse

Betydning og bruk

engelen Gabriels budskap til jomfru Maria om Jesu fødsel (etter Luk 1,26–32);

brød og vin

Betydning og bruk

symbol på Jesu legeme og blod i nattverden;
Se: brød

apostel

substantiv hankjønn

Uttale

aposˊtel

Opphav

av gresk apostolos ‘sendebud, utsending’

Betydning og bruk

  1. i teologi: hver av Jesu disipler, og dessuten Paulus
    Eksempel
    • de tolv apostlene;
    • apostelen Peter
  2. første misjonær i et land
    Eksempel
    • Ansgar blir kalt Nordens apostel
  3. ivrig forkjemper, talsperson for en sak
    Eksempel
    • en apostel for moderniteten

Faste uttrykk

  • apostlenes hester
    føttene
    • bruke apostlenes hester av klimahensyn

frelsesgjerning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

gjerning (2) som frelser fra synd
Eksempel
  • Jesu frelsesgjerning

apostelhest

substantiv hankjønn

Opphav

av apostel

Betydning og bruk

i flertall: føttene (fordi Jesu apostler gikk til fots fra sted til sted)
Eksempel
  • ty til apostelhestene for å komme hjem

dåpsdag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. dag da en blir døpt
    Eksempel
    • få gaver på dåpsdagen
  2. årsdag for dåp (1)
    Eksempel
    • de første kristne feiret Jesu dåpsdag

fariseisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. på Jesu tid: jødisk læretradisjon som la vekt på å holde Moseloven

tornekrone

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

krans av torner
Eksempel
  • Jesu tornekrone

samaritan

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; etter navnet på byen Samaria

Betydning og bruk

  1. person fra byen eller landskapet Samaria i Palestina
  2. etter Jesu lignelse i Luk 10,30–37: godhjertet, hjelpsom person
    Eksempel
    • en barmhjertig samaritan

Nynorskordboka 30 oppslagsord

guddom

substantiv hankjønn

Opphav

av gud og -dom

Tyding og bruk

  1. gud eller gudinne
    Døme
    • ein allvitande guddom;
    • bli eitt med guddomen;
    • tru på guddomar som overstyrande makter
  2. det å vere gud;
    det som gjeld Gud og Guds vesen;
    guddomeleg natur
    Døme
    • guddoms kraft;
    • med guddoms velde;
    • Jesu guddom

dåpsdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. dag da ein blir døypt
    Døme
    • få gåver på dåpsdagen
  2. årsdag for dåp (1)
    Døme
    • dei første kristne feira Jesu dåpsdag

fariseisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. på Jesu tid: jødisk læretradisjon som la vekt på å halde Moselova
  2. Døme
    • skilje moral frå fariseisme

transsubstansiasjon, transubstansiasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin trans- og substantia ‘eksistens, særlag’; jamfør trans-

Tyding og bruk

omskaping, særleg brukt i (den katolske) nattverdlæra om det at brød og vin i sakramentet blir omlaga til Jesu lekam og blod

påske

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt fleirtal páskar

Tyding og bruk

  1. jødisk høgtid til minne om utvandringa frå Egypt
  2. kristen høgtid til minne om Jesu død og oppstode
    Døme
    • påska kjem seint i år
    • skjemtande:
      • verda står ikkje til påskedette var heilt uventa; dette er det verste eg har høyrt e l

farisear

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom gresk; frå hebraisk ‘utskild’

Tyding og bruk

  1. på Jesu tid: jøde (1) som heldt seg strengt til Moselova og tolkinga av ho i den munnlege tradisjonen
    Døme
    • farisearar og skriftlærde

dramatisering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. verk som er resultat av dramatisering (1)
    Døme
    • ei dramatisering av Jesu liv

bitterdø, bitterdød

interjeksjon

Opphav

samandraging av ‘(Guds, Jesu) bitre død’, jamfør død (1

Tyding og bruk

i eid, til å streke under til dømes eit påbod, ein påstand eller ein lovnad
Døme
  • no skal du bitterdø gå!

apostelhest

substantiv hankjønn

Opphav

av apostel

Tyding og bruk

i fleirtal: føtene (av di Jesu apostlar gjekk til beins frå stad til stad)
Døme
  • ty til apostelhestane for å kome heim

amen 2

interjeksjon

Opphav

frå hebraisk ‘fast, visst’

Tyding og bruk

  1. avslutningsord etter bøn, preike (1, 1);
    la det hende! sanneleg!
    Døme
    • amen i Jesu namn
  2. i overført tyding: brukt for å uttrykkje semje eller tilslutning
    Døme
    • – Amen! utbraut ho, – det var klokt sagt
  3. i overført tyding: brukt for å markere (høgtideleg) avslutning på noko
    Døme
    • det var alt eg hadde på hjartet. Amen