Bokmålsordboka
samaritan
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en samaritan | samaritanen | samaritaner | samaritanene |
Opphav
fra latin; etter navnet på byen SamariaBetydning og bruk
- person fra byen eller landskapet Samaria i Palestina
- etter Jesu lignelse i Luk 10,30–37: godhjertet, hjelpsom person
Eksempel
- en barmhjertig samaritan