Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
247 treff

Bokmålsordboka 117 oppslagsord

lufte

verb

Opphav

av luft

Betydning og bruk

  1. slippe inn frisk luft i et rom;
    sette noe i frisk luft
    Eksempel
    • lufte ut i stua;
    • lufte sengeklær;
    • lufte vin;
    • lufte radiatorene
  2. gå tur med;
    Eksempel
    • lufte hunden
  3. gi uttrykk eller utløp for
    Eksempel
    • lufte sin ergrelse
  4. nevne eller slå frampå om
    Eksempel
    • lufte et spørsmål for noen;
    • lufte en tanke for noen

Faste uttrykk

  • lufte seg
    • trekke frisk luft
    • reise (langt) vekk og få nye inntrykk
  • lufte ut
    • skifte ut lufta i et lokale, oftest ved å åpne vinduer
    • bli kvitt gamle meninger og synsmåter som har stengt for nye tanker og ideer
Artikkelside

titt 2

adverb

Opphav

av norrønt tíðr ‘vanlig’

Betydning og bruk

hyppig, stadig vekk, særlig i forbindelsen
Eksempel
  • titt og ofte;
  • som tiest – ofte(st)
Artikkelside

fort 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; beslektet med for (5

Betydning og bruk

i høy fart, på kort tid;
hurtig, rask
Eksempel
  • små, forte bevegelser
  • brukt som adverb
    • kjøre for fort;
    • kom hit, og det litt fort!
    • alt gikk så fort;
    • det blir fort vanskelig

Faste uttrykk

  • fort vekk
    stadig, ofte
Artikkelside

pakke seg

Betydning og bruk

Se: pakke
  1. samle seg til en tett masse
    Eksempel
    • snøen pakket seg
  2. med retningsadverb: ha seg unna;
    komme seg bort
    Eksempel
    • pakk deg ut herfra!
    • hvis de ikke kan vise folkeskikk, får de pakke seg vekk
Artikkelside

pakke 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. omgi med papir eller legge i eske, kasse eller lignende;
    Eksempel
    • pakke og sende julegavene
  2. legge eiendeler sammen i beholder, lagringsrom eller lignende;
    fylle beholder med ting for transport
    Eksempel
    • pakke i kasser;
    • vi må pakke før vi drar;
    • pakke kofferten;
    • hun pakket sekken og dro
  3. presse sammen;
    gjøre tettere
    Eksempel
    • tunge traktorer pakker jorda

Faste uttrykk

  • pakke inn
    • legge omslag rundt
      • de pakket inn gavene
    • gjøre budskap utydelig;
      tilsløre
      • han pakker aldri inn meningene sine
  • pakke ned
    legge utstyr ned i esker eller lignende, for transport eller lagring;
    rydde unna
    • pakke ned vinterklærne
  • pakke opp
    åpne (en pakke)
    • de har pakket opp alle julegavene
  • pakke sammen
    • samle og legge i en veske, kasse eller lignende;
      rydde og legge bort
      • pakke sammen sakene sine
    • avslutte en virksomhet;
      gi opp
      • hvis strømmen blir enda dyrere, kan bedriften bare pakke sammen
  • pakke seg
    • samle seg til en tett masse
      • snøen pakket seg
    • med retningsadverb: ha seg unna;
      komme seg bort
      • pakk deg ut herfra!
      • hvis de ikke kan vise folkeskikk, får de pakke seg vekk
  • pakke ut
    ta ut av koffert, kasse, bagasjerom eller lignende;
    tømme for bagasje eller lagrede ting
    • pakke ut av bilen;
    • pakke ut kofferten
Artikkelside

masse

substantiv hankjønn

Opphav

av latin ‘deig, klump’; av gresk maza ‘meldeig’, av massein ‘kna’

Betydning og bruk

  1. (formløst) stoff;
    substans, ofte som råmateriale til noe
    Eksempel
    • en glødende masse;
    • kjøre vekk masse fra tunnelarbeidet
  2. i fysikk: stoffmengde i et legeme, målt i kilogram;
    til forskjell fra vekt (1)
    Eksempel
    • treg masse;
    • tung masse
  3. stor mengde;
    svært mye
    Eksempel
    • det kom masse folk på festen;
    • hun tjene masse penger på salget;
    • vi fikk masse bry med ham
  4. særlig i bestemt form: folk flest;
    de brede lag av folket
    Eksempel
    • den store masse;
    • lederne har liten kontakt med massene

Faste uttrykk

  • kritisk masse
    den minste mengden av et radioaktivt stoff som skal til for å sette i gang en kjedereaksjon
Artikkelside

dør

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt dyr(r) flertall

Betydning og bruk

  1. bevegelig plate til å åpne og stenge en inngang til et skap, et rom eller et hus
    Eksempel
    • ringe på døra;
    • stenge døra;
    • åpne døra til klesskapet;
    • lukk døra etter deg!
    • har du låst døra?
  2. åpning i en vegg for gjennomgang;
    Eksempel
    • gå inn gjennom døra;
    • stå i døra;
    • gå ut i døra

Faste uttrykk

  • feie for egen dør
    ordne sine egne saker først før en bryr seg med andre
    • hun bør feie for egen dør før hun kritiserer meg;
    • fei for din egen dør!
  • for lukkede dører
    uten adgang for publikum
    • møtet gikk for lukkede dører
  • for åpne dører
    med adgang for publikum
    • rettssaken gikk for åpne dører
  • gå fra dør til dør
    gå fra hus til hus
    • de gikk fra dør til dør og solgte lodd
  • gå stille i dørene
    fare varsomt fram;
    tie
    • her er det best å gå stille i dørene
  • holde døra åpen
    la en mulighet være åpen
    • de holder døra åpen for å gjenoppta samarbeidet senere
  • ikke gi ved dørene
    ikke la noen komme lett til noe
    • laget har ikke tenkt å gi ved dørene i den viktige kampen
  • kaste på dør
    kaste ut;
    vise bort
    • pressen ble kastet på dør da møtet begynte
  • kroken på døra
    slutten på noe;
    det å måtte gi opp en virksomhet
    • avgiften betydde kroken på døra for bedriften;
    • svak økonomi satte kroken på døra
  • møte seg selv i døra
    si eller gjøre noe som ikke er i samsvar med noe en har sagt eller gjort før
    • politikeren møtte seg selv i døra da hun ble statsråd
  • renne ned dørene hos
    plage med stadige besøk
    • naboungene renner ned dørene hos oss
  • sette stolen for døra
    gi ultimatum
    • hun satte ham stolen for døra
  • slå inn åpne dører
    kjempe for noe det alt er enighet om
    • partiet slår inn åpne dører med dette forslaget
  • stryke på dør
    springe ut av huset
    • etter krangelen strøk hun på dør uten et ord
  • stå for døra
    være nær forestående
    • nå står jula snart for døra
  • vise noen døra
    sende ut;
    jage vekk
    • sjefen viste ham døra etter å ha oppdaget underslaget
Artikkelside

levendevekt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

vekt av et dyr før det blir slaktet og en tar vekk det som ikke er spisende;
jamfør slaktevekt
Artikkelside

møkklass

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lass med møkk
Eksempel
  • kjøre vekk et møkklass i trillebåra
Artikkelside

luse

verb

Betydning og bruk

  1. renske for lus;
  2. være gjerrig;
    Eksempel
    • luse med betalingen
  3. denge (egentlig for å få vekk lus), banke;
    jamfør lusing
Artikkelside

Nynorskordboka 130 oppslagsord

tidt og ofte

Tyding og bruk

heile tida;
Sjå: ofte, tidt
Døme
  • han kjem tidt og ofte innom
Artikkelside

ofte

adverb

Opphav

norrønt opt

Tyding og bruk

mange gonger;
til vanleg;
Døme
  • dei møtest ofte;
  • han syklar oftare til jobb om sommaren

Faste uttrykk

Artikkelside

luke 2

luka

verb

Opphav

frå lågtysk ‘rykkje, nappe’

Tyding og bruk

  1. reinske ugras med hand (og samstundes tynne ut plantene)
    Døme
    • luke eit bed;
    • luke ugras;
    • luke gulrot
  2. i overført tyding: ta vekk noko uønskt frå ein heilskap
    Døme
    • luke ut dei verste feila i stilane
Artikkelside

lufte seg

Tyding og bruk

Sjå: lufte
  1. trekkje frisk luft
  2. reise (langt) vekk og få nye inntrykk
Artikkelside

lufte

lufta

verb

Opphav

av luft

Tyding og bruk

  1. sleppe inn frisk luft i eit rom;
    setje noko i frisk luft
    Døme
    • lufte i rommet;
    • lufte ut matosen;
    • lufte seg;
    • lufte sengekleda;
    • lufte vin
  2. gå tur med;
    Døme
    • lufte hunden
  3. gje uttrykk eller utløp for
    Døme
    • lufte irritasjonen sin
  4. nemne, slå frampå om
    Døme
    • lufte ein tanke for nokon
  5. gje frå seg lukt, lukte (2)
    Døme
    • det luftar vondt

Faste uttrykk

  • lufte seg
    • trekkje frisk luft
    • reise (langt) vekk og få nye inntrykk
  • lufte ut
    • skifte ut lufta i eit lokale, oftast ved å opne vindauga
    • bli kvitt gamle meiningar og synsmåtar som har stengt for nye tankar og idear
Artikkelside

luftforandring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

avveksling i tilværet
Døme
  • du ville ha godt av luftforandring for å kome vekk frå dei tunge tankane
Artikkelside

pele

pela

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk; av latin pilare ‘dra ut hår’

Tyding og bruk

  1. fingre, pirke, grave
    Døme
    • pele seg i nasen;
    • pele i jorda
  2. plukke, rive, slite;
    ta vekk ein del
    Døme
    • pele reker
  3. plukke eller sanke (noko smått, særleg bær)
    Døme
    • pele bær
Artikkelside

gong 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gå (1; same opphav som gang

Tyding og bruk

  1. einskilt tilfelle da noko hender
    Døme
    • det var ein gong ein konge;
    • ein gong i neste månad;
    • det hende mange gonger at …;
    • ein sjeldan gong;
    • enda ein gong;
    • ein gong til;
    • mang ein gong;
    • nokre gonger;
    • kvar einaste gong;
    • dei treftest einkvan gongen;
    • denne gongen var det ho som vann;
    • førre gongen tapte ho;
    • neste gong går det betre;
    • det er siste gongen eg gjer det;
    • eg var der for første gong
  2. brukt om kvar einskild oppattaking av viss mengd eller storleik, ofte som uttrykk for multiplikasjon
    Døme
    • Noreg er åtte gonger større enn Danmark;
    • vi fiska tre gonger så mykje som dei;
    • tre gonger tre er ni
  3. Døme
    • ein gong med øl

Faste uttrykk

  • ein gong imellom
    av og til, stundom
    • dei reiste bort ein gong imellom
  • ender og gong
    somme tider;
    stundom
  • for éin gongs skyld
    berre denne eine gongen
  • gong og annan
    somme tider;
    stundom
  • gong på gong
    stadig vekk
  • med éin gong
    straks
  • om gongen
    så mykje eller så mange (av det som er nemnt) for kvar einskild gong
    • kome to og to om gongen;
    • vere vald for fire år om gongen
  • på éin gong
    samstundes
  • éin gong for alle
    slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
    • seie det éin gong for alle;
    • betale éin gong for alle
Artikkelside

bort

adverb

Opphav

norrønt brott(u), burt(u) av í (á) braut (brott) ‘i veg’; jamfør braut

Tyding og bruk

  1. frå ein stad (der nokon eller noko er) til ein annan stad som ligg lenger unna;
    av stad, av garde; til skilnad frå ned (1) og opp (1)
    Døme
    • gå dit bort!
    • fare langt bort;
    • kome bort frå;
    • bort om fjorden;
    • gå bort til nokon;
    • sjå bort i vegen;
    • bort på brua;
    • eg skal bort i kveld
  2. i ei anna lei
    Døme
    • snu seg bort;
    • vende seg bort
  3. frå ein person si eige til ein annan person
    Døme
    • auksjonere bort;
    • byte bort;
    • gje bort;
    • leige bort
  4. ut or syne;
    ikkje å sjå meir;
    Døme
    • kome bort;
    • somle bort;
    • gløyme bort;
    • hefte bort tida;
    • visne bort

Faste uttrykk

  • bort i alle vegger
    i hytt og vêr;
    meiningslaust, gale
  • bort i hør og heim
    i hytt og vêr;
    meiningslaust, gale
  • falle bort
    ikkje gjelde meir;
    bli borte;
    døy
  • gjere seg bort
    prestere dårleg;
    skjemme seg ut
  • gå bort
    • verte borte;
      forsvinne
      • flekken gjekk bort
    • døy
      • han gjekk bort etter kort tids sjukdom
    • vitje andre
  • gå seg bort
    gå seg vill
  • koke bort
    gå i oppløysing;
    ikkje bli noko av
    • saka kokte bort;
    • koke bort i ingenting
  • kome bort i
    • røre, snerte nokon eller noko
      • bilen fekk skrens og kom bort i steinar på venstre side
    • bli innblanda i (noko)
      • kome bort i uheldige miljø
  • love bort
    gjere lovnad om å gje noko
  • rive bort
    få til å døy
  • sjå bort/vekk frå
    ikkje ta omsyn til
    • vi kan ikkje sjå bort frå det økonomiske aspektet;
    • sett vekk frå hovudstaden, kva er den viktigaste byen i landet?
  • slå bort
    òg: ikkje vilje tale om (noko)
Artikkelside

sjå bort/vekk frå

Tyding og bruk

ikkje ta omsyn til;
Sjå: bort, sjå
Døme
  • vi kan ikkje sjå bort frå det økonomiske aspektet;
  • sett vekk frå hovudstaden, kva er den viktigaste byen i landet?
Artikkelside
Side 2 av 13