Avansert søk

65 treff

Bokmålsordboka 43 oppslagsord

leirfot

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i flertall: dårlig fundament for noe som framstår som solid
Eksempel
  • jernbanesatsing på leirføtter

Faste uttrykk

  • koloss/kjempe på leirføtter
    noe tilsynelatende mektig som hviler på usikker grunn
    • det kriserammede konsernet er en koloss på leirføtter

le 3

verb

Opphav

norrønt hlæja; beslektet med latter

Betydning og bruk

uttrykke munterhet eller glede (eller hån) med lyder gjennom munnen mens en smiler;
Eksempel
  • begynne å le;
  • le hjertelig;
  • le hånlig;
  • folk smiler og ler til hverandre;
  • vi pratet og lo;
  • le så tårene triller;
  • hun kan le litt av det i dag;
  • narr meg ikke til å le!
  • le på riktig sted;
  • le noen rett opp i ansiktet
  • brukt som adjektiv:
    • en leende og munter mann

Faste uttrykk

  • den som ler sist, ler best
    den triumferer som har rett til slutt
  • ikke vite om en skal le eller gråte
    være usikker på om en skal reagere med alvor eller se det komiske i en situasjon
  • le noen ut
    gjøre noen til latter
    • hun ville le ham ut hvis han bortforklarte tabbene;
    • han ble ledd ut og hånet
  • le seg fillete
    le så mye at en nesten tar skade;
    gapskratte
  • le seg i hjel
    le så mye at kjennes som en skal dø;
    gapskratte
    • hvis han gjør det, ler jeg meg i hjel
  • le seg skakk
    le kraftig;
    gapskratte

ikke vite om en skal le eller gråte

Betydning og bruk

være usikker på om en skal reagere med alvor eller se det komiske i en situasjon;
Se: gråte, le

famlende

adjektiv

Opphav

presens partisipp av famle

Betydning og bruk

Eksempel
  • famlende bevegelser;
  • et famlende forsøk;
  • en famlende begynnelse

etymologi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk etymos ‘sann, virkelig’ og -logi

Betydning og bruk

  1. gren av spåkvitenskapen som studerer opprinnelsen til, utviklingen av og slektskapet mellom ord
  2. forklaring av opprinnelsen til et ord
    Eksempel
    • finne etymologien til et ord;
    • ordets etymologi er usikker

på tynn is

Betydning og bruk

på usikker grunn;
i en situasjon en ikke har kontroll på;
Se: is
Eksempel
  • statsråden befinner seg på tynn is i denne saken

is

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt íss

Betydning og bruk

  1. frosset vann, væske
    Eksempel
    • vannet frøs til is;
    • det lå ennå is og snø i skyggen;
    • for mange tusen år siden var landet dekket av is;
    • være kald som is på beina
  2. Eksempel
    • ta en drink med is i
  3. islag på sjø, innsjø eller elv
    Eksempel
    • isen på vannene er ikke sikker ennå;
    • gå gjennom isen
  4. Eksempel
    • spise is til dessert;
    • spise tre is

Faste uttrykk

  • bryte isen
    overvinne kulde, misstemning, forlegenhet
  • legge noe på is
    også: legge til side, utsette
  • på tynn is
    på usikker grunn;
    i en situasjon en ikke har kontroll på
    • statsråden befinner seg på tynn is i denne saken
  • skyte is
    om sterkt avkjølt gjenstand: få is eller rimlag når den kommer i varmere luft eller vann

jo 2

adverb

Betydning og bruk

brukt trykklett: da (vel), nå, nok, som kjent;
jamfør dess (2
Eksempel
  • det er jo bare tull;
  • det er jo slik det er;
  • det skulle jo bare mangle;
  • det er jo det jeg sier;
  • det er jo nettopp det du har gjort;
  • der kommer de alt, jo;
  • hun er jo over 70 år;
  • de er jo så snille

Faste uttrykk

  • jo før, jo heller
    så snart som mulig
  • jo … dess …
    • brukt ved sammenstilling av to komparativer
      • jo raskere, dess lettere
    • brukt som subjunksjon ved sammenstilling av to komparativer
      • jo mer hun spurte, dess mer usikker ble han
  • jo … desto …
    brukt ved sammenstilling av to komparativer
    • jo mer, desto bedre;
    • jo lenger du venter, desto verre blir det
  • jo … jo …
    • brukt ved sammenstilling av to komparativer
      • jo enklere, jo bedre
    • brukt som subjunksjon ved sammenstilling av to komparativer
      • jo mer som betales nå, jo mindre blir sluttregningen

dess 2

adverb

Opphav

norrønt þess, genitiv av þat ‘det’

Betydning og bruk

  1. jamfør jo (2
    Eksempel
    • hard utenpå, men dess mykere inni;
    • han sier ikke så mye, men tenker dess mer

Faste uttrykk

  • dess … dess …
    • brukt ved sammenstilling av to komparativer
      • dess fortere, dess bedre
    • brukt som subjunksjon ved sammenstilling av to komparativer
      • dess lenger de gikk, dess varmere ble det
  • jo … dess …
    • brukt ved sammenstilling av to komparativer
      • jo raskere, dess lettere
    • brukt som subjunksjon ved sammenstilling av to komparativer
      • jo mer hun spurte, dess mer usikker ble han

innerst 2

adjektiv

Opphav

norrønt innstr, av inn (2; opprinnelig indre (2

Betydning og bruk

som ligger lengst eller dypest inne
Eksempel
  • det innerste rommet i korridoren;
  • mine innerste tanker;
  • det er min innerste overbevisning
  • brukt som adverb
    • rommet ligger innerst i korridoren;
    • du får ligge innerst;
    • være klissvåt fra ytterst til innerst;
    • innerst inne er jeg usikker

Nynorskordboka 22 oppslagsord

årvand

adjektiv

Opphav

av år (3 og vand (2

Tyding og bruk

om jord, veksestad: som gjev ujamn, usikker avling frå år til år, motsett årsikker
Døme
  • ein årvand åker

valhendt

adjektiv

Opphav

samanheng med valen

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det var valhendt gjort av regjeringa

vakle

vakla

verb

Opphav

frå tysk; samanheng med vagge (2

Tyding og bruk

  1. stå, gå ustøtt;
    halde på å falle
    Døme
    • ho vakla og fall;
    • kjeglene stod og vakla;
    • gå med vaklande steg
    • i overført tyding:
      • eit styre på vaklande føter
  2. vere usikker, tvisinna;
    ha vanskeleg for å ta ei avgjerd
    Døme
    • vakle i ei avgjerd;
    • vakle i trua;
    • vaklande rettskriving

uviss

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje viss (I), såleis:
  1. Døme
    • vere uviss på seg sjølv;
    • vere uviss på kva ein skal gjere;
    • bli ståande uviss framfor døra
  2. Døme
    • stoda, framtida er uviss;
    • det er (heilt) uvisst korleis det går;
    • alt er på det uvisse;
    • gå inn i det uvisse

ustø

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje stø;
ustødig, vaklande, skjelvande, vinglete;
Døme
  • bordet er, står ustøtt;
  • gå på ustøe føter, med ustøe steg;
  • vere ustø på foten, på handa;
  • ustø grunn;
  • ustø kurs;
  • vere ustø i rettskrivinga;
  • vere ustø på seg sjølv

ubestemd, ubestemt

adjektiv

Tyding og bruk

  1. ikkje avgjord eller fastsett
    Døme
    • utsetje saka på ubestemd tidtil så lenge, på uviss tid
  2. Døme
    • ei ubestemd indre uro
  3. usikker, tvilfull, vag
    Døme
    • du verkar så ubestemd;
    • svare ubestemt

tvilsam

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som det er tvil om;
    Døme
    • tvilsame prognosar;
    • utfallet er tvilsamt;
    • det er tvilsamt om eg kjem
  2. som det er grunn til å vere skeptisk til;
    diskutabel, (høgst) blanda, ikkje bra
    Døme
    • av tvilsam kvalitet, verdi;
    • tvilsam moral;
    • ei tvilsam utvikling;
    • det var ei tvilsam glede å gå der og vente
  3. Døme
    • drive ein tvilsam geskjeft;
    • nokre tvilsame individ
  4. Døme
    • vere tvilsam om noko

tvilrådig, tvilrådug

adjektiv

Tyding og bruk

som er i tvil;

sufflere

sufflera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå latin ‘blåse’

Tyding og bruk

kviskre replikk til ein skodespelar som er usikker i rolla si

grunn 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanfall av norrønt grunnr m ‘botn’ og grunn n ‘grunne’ og grund f ‘mark’;

Tyding og bruk

  1. mark (1, jord(overflate), jordsmon
    Døme
    • bryte ny grunn;
    • vere, kjenne seg på usikker, gyngande grunnvere usikker, ha vanskar
  2. Døme
    • (måtte) gå frå gard og grunngå fallitt;
    • jakte på annan manns grunn;
    • avstå grunn til kommunen
  3. (art av) fast berg, fjell
    Døme
    • grunn av gneis
  4. Døme
    • gå, stå, sitje på grunnfast i botnen;
    • trekkje båten av grunnenlaus frå botnen;
    • gå til grunns el. grunnesøkke; overf: øydeleggjast, fortapast;
    • riket, alkoholikaren gjekk til grunne
  5. Døme
    • raud kross på kvit grunn
  6. jordfast underlag (for hus);
    Døme
    • grave, støype grunn til eit hus;
    • huset brann ned til grunnen;
    • byggje på solid grunn;
    • byggje opp, starte (noko) frå grunnenfrå byrjinga;
    • granske noko frå grunnen av;
    • leggje grunnen til eit arbeidgrunnlaget;
    • leggje noko til grunn (for meining, standpunkt, avgjerd)
  7. Døme
    • ha grunn til å tru ...;
    • ha sine grunnar for å gjere noko;
    • dette gjev grunn til mistanke;
    • grunnen til fråværet er sjukdom;
    • av gode grunnar laut eg bli heime;
    • forretninga er stengd på grunn av sjukdom
  8. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • av den grunn
    derfor
  • fast grunn under føtene
    på landjorda; ein trygg stad, eit visst utgangspunkt
  • i grunnen
    eigenleg, alt i alt (er eg godt fornøgd)
  • nå grunnen
    nå botnen
  • på grunn av
    som følgje av; forkorta pga.
    • brua er stengd på grunn av uvêret
  • rå grunnen
    vere herre aleine
  • ta grunn
    nå botnen