Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
65 treff

Bokmålsordboka 43 oppslagsord

en koloss på leirføtter

Betydning og bruk

noe tilsynelatende mektig som hviler på usikker grunn (etter Daniels bok 2,31-45);
Se: koloss
Artikkelside

limbo 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin limbus ‘kant’

Betydning og bruk

  1. i teologi: oppholdssted for avdøde som uforskyldt er forhindret i å komme til himmelen;
    mellomtilstand
  2. tom, passiv, usikker (og gledeløs) tilstand
    Eksempel
    • et følelsesmessig limbo;
    • i politisk limbo etter valget
Artikkelside

leirfot

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i flertall: dårlig fundament for noe som framstår som solid
Eksempel
  • jernbanesatsing på leirføtter

Faste uttrykk

  • koloss/kjempe på leirføtter
    noe tilsynelatende mektig som hviler på usikker grunn
    • det kriserammede konsernet er en koloss på leirføtter
Artikkelside

le 3

verb

Opphav

norrønt hlæja; beslektet med latter

Betydning og bruk

uttrykke munterhet eller glede (eller hån) med lyder gjennom munnen mens en smiler;
Eksempel
  • begynne å le;
  • le hjertelig;
  • le hånlig;
  • folk smiler og ler til hverandre;
  • vi pratet og lo;
  • le så tårene triller;
  • hun kan le litt av det i dag;
  • narr meg ikke til å le!
  • le på riktig sted;
  • le noen rett opp i ansiktet
  • brukt som adjektiv:
    • en leende og munter mann

Faste uttrykk

  • den som ler sist, ler best
    den triumferer som har rett til slutt
  • ikke vite om en skal le eller gråte
    være usikker på om en skal reagere med alvor eller se det komiske i en situasjon
  • le noen ut
    gjøre noen til latter
    • hun ville le ham ut hvis han bortforklarte tabbene;
    • han ble ledd ut og hånet
  • le seg fillete
    le så mye at en nesten tar skade;
    gapskratte
  • le seg i hjel
    le så mye at kjennes som en skal dø;
    gapskratte
    • hvis han gjør det, ler jeg meg i hjel
  • le seg skakk
    le kraftig;
    gapskratte
Artikkelside

ikke vite om en skal le eller gråte

Betydning og bruk

være usikker på om en skal reagere med alvor eller se det komiske i en situasjon;
Se: gråte, le
Artikkelside

famlende

adjektiv

Opphav

presens partisipp av famle

Betydning og bruk

Eksempel
  • famlende bevegelser;
  • et famlende forsøk;
  • en famlende begynnelse
Artikkelside

etymologi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk etymos ‘sann, virkelig’ og -logi

Betydning og bruk

  1. gren av spåkvitenskapen som studerer opprinnelsen til, utviklingen av og slektskapet mellom ord
  2. forklaring av opprinnelsen til et ord
    Eksempel
    • finne etymologien til et ord;
    • ordets etymologi er usikker
Artikkelside

på tynn is

Betydning og bruk

på usikker grunn;
i en situasjon en ikke har kontroll på;
Se: is
Eksempel
  • statsråden befinner seg på tynn is i denne saken
Artikkelside

is

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt íss

Betydning og bruk

  1. frosset vann, væske
    Eksempel
    • vannet frøs til is;
    • det lå ennå is og snø i skyggen;
    • for mange tusen år siden var landet dekket av is;
    • være kald som is på beina
  2. Eksempel
    • ta en drink med is i
  3. islag på sjø, innsjø eller elv
    Eksempel
    • isen på vannene er ikke sikker ennå;
    • gå gjennom isen
  4. Eksempel
    • spise is til dessert;
    • spise tre is

Faste uttrykk

  • bryte isen
    overvinne kulde, misstemning, forlegenhet
  • legge noe på is
    også: legge til side, utsette
  • på tynn is
    på usikker grunn;
    i en situasjon en ikke har kontroll på
    • statsråden befinner seg på tynn is i denne saken
  • skyte is
    om sterkt avkjølt gjenstand: få is eller rimlag når den kommer i varmere luft eller vann
Artikkelside

jo 2

adverb

Betydning og bruk

brukt trykklett: da (vel), nå, nok, som kjent;
jamfør dess (2
Eksempel
  • det er jo bare tull;
  • det er jo slik det er;
  • det skulle jo bare mangle;
  • det er jo det jeg sier;
  • det er jo nettopp det du har gjort;
  • der kommer de alt, jo;
  • hun er jo over 70 år;
  • de er jo så snille

Faste uttrykk

  • jo før, jo heller
    så snart som mulig
  • jo … dess …
    • brukt ved sammenstilling av to komparativer
      • jo raskere, dess lettere
    • brukt som subjunksjon ved sammenstilling av to komparativer
      • jo mer hun spurte, dess mer usikker ble han
  • jo … desto …
    brukt ved sammenstilling av to komparativer
    • jo mer, desto bedre;
    • jo lenger du venter, desto verre blir det
  • jo … jo …
    • brukt ved sammenstilling av to komparativer
      • jo enklere, jo bedre
    • brukt som subjunksjon ved sammenstilling av to komparativer
      • jo mer som betales nå, jo mindre blir sluttregningen
Artikkelside

Nynorskordboka 22 oppslagsord

gynge 2

gynga

verb

Opphav

jamfør gammalfrisisk gunga ‘gå’; samanheng med gang

Tyding og bruk

  1. pendle att og fram;
    disse, huske
    Døme
    • gynge seg i ein stol;
    • gynge seg i ei disse;
    • gynge att og fram
  2. duve (1) opp og ned;
    vogge, rugge
    Døme
    • båten gyngar på vatnet;
    • båten gyngar opp og ned;
    • brua gynga under oss;
    • myra gynga under oss

Faste uttrykk

  • på gyngande grunn
    i ein usikker situasjon eller tilstand
    • leiaren for verksemda innrømmer at dei er på gyngande grunn
Artikkelside

årvand

adjektiv

Opphav

av år (3 og vand (2

Tyding og bruk

om jord, veksestad: som gjev ujamn, usikker avling frå år til år, motsett årsikker
Døme
  • ein årvand åker
Artikkelside

valhendt

adjektiv

Opphav

samanheng med valen

Tyding og bruk

  2. Døme
    • det var valhendt gjort av regjeringa
Artikkelside

vakle

vakla

verb

Opphav

frå tysk; samanheng med vagge (2

Tyding og bruk

  1. stå, gå ustøtt;
    halde på å falle
    Døme
    • ho vakla og fall;
    • kjeglene stod og vakla;
    • gå med vaklande steg
    • i overført tyding:
      • eit styre på vaklande føter
  2. vere usikker, tvisinna;
    ha vanskeleg for å ta ei avgjerd
    Døme
    • vakle i ei avgjerd;
    • vakle i trua;
    • vaklande rettskriving
Artikkelside

uviss

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje viss (I), såleis:
  1. Døme
    • vere uviss på seg sjølv;
    • vere uviss på kva ein skal gjere;
    • bli ståande uviss framfor døra
  2. Døme
    • stoda, framtida er uviss;
    • det er (heilt) uvisst korleis det går;
    • alt er på det uvisse;
    • gå inn i det uvisse
Artikkelside

ustø

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje stø;
ustødig, vaklande, skjelvande, vinglete;
Døme
  • bordet er, står ustøtt;
  • gå på ustøe føter, med ustøe steg;
  • vere ustø på foten, på handa;
  • ustø grunn;
  • ustø kurs;
  • vere ustø i rettskrivinga;
  • vere ustø på seg sjølv
Artikkelside

ubestemd, ubestemt

adjektiv

Tyding og bruk

  1. ikkje avgjord eller fastsett
    Døme
    • utsetje saka på ubestemd tid – til så lenge, på uviss tid
  2. Døme
    • ei ubestemd indre uro
  3. usikker, tvilfull, vag
    Døme
    • du verkar så ubestemd;
    • svare ubestemt
Artikkelside

tvilsam

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som det er tvil om;
    Døme
    • tvilsame prognosar;
    • utfallet er tvilsamt;
    • det er tvilsamt om eg kjem
  2. som det er grunn til å vere skeptisk til;
    diskutabel, (høgst) blanda, ikkje bra
    Døme
    • av tvilsam kvalitet, verdi;
    • tvilsam moral;
    • ei tvilsam utvikling;
    • det var ei tvilsam glede å gå der og vente
  3. Døme
    • drive ein tvilsam geskjeft;
    • nokre tvilsame individ
  4. Døme
    • vere tvilsam om noko
Artikkelside

tvilrådig, tvilrådug

adjektiv

Tyding og bruk

som er i tvil;
Artikkelside

sufflere

sufflera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå latin ‘blåse’

Tyding og bruk

kviskre replikk til ein skodespelar som er usikker i rolla si
Artikkelside
Side 2 av 5