Avansert søk

58 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 58 oppslagsord

omdiskutert

adjektiv

Tyding og bruk

som er mykje diskutert, og som det er usemje om;
Døme
  • eit omdiskutert spørsmål

omstridd

adjektiv

Tyding og bruk

som det er usemje om

kontroversiell

adjektiv

Tyding og bruk

som det er usemje om;
som kan skape strid
Døme
  • ei kontroversiell utsegn;
  • kontroversielle spørsmål

kontrovers

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

Døme
  • ha ein liten kontrovers med ein kollega

nøytral

adjektiv

Opphav

frå latin, av neuter ‘ingen av to’; jamfør nøytrum

Tyding og bruk

  1. som ikkje tek parti;
    upartisk
    Døme
    • halde seg nøytral;
    • Sverige var nøytralt under siste verdskrigen
  2. som blir halden utanfor ein strid
    Døme
    • nøytralt område
  3. som det ikkje er strid eller usemje om
    Døme
    • snakke om nøytrale emne
  4. som ligg midt mellom ytterpunkt
    Døme
    • ein nøytral farge
  5. i kjemi: som korkje reagerer surt eller basisk
    Døme
    • nøytrale løysningar
  6. i grammatikk: som er eller høyrer til nøytrum (1)

eld

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt eldr

Tyding og bruk

  1. flamme (1, 1) frå noko som brenn ved høg temperatur;
    Døme
    • setje eld på huset;
    • sprute eld
  2. haug av ved, kvister og anna som skal brennast eller brenn;
    Døme
    • gjere opp eld;
    • sitje rundt elden
  3. avfyring av skytevåpen;
    skyting
    Døme
    • opne eld
  4. sterk glans, glød
    Døme
    • ha eld i auga
      • som etterledd i ord som
      • moreld
  5. Døme
    • kjærleikens eld

Faste uttrykk

  • bli herre over elden
    få kontroll over brann
    • brannmannskapa er no herre over elden
  • frå oska til elden
    frå vondt til verre
    • det var som å gå frå oska til elden
  • gå gjennom eld og vatn
    gjere alt for å hjelpe
    • dei er klare til å gå gjennom eld og vatn
  • i elden
    • i kamp;
      midt i striden
      • soldatane måtte i elden
    • (stå for tur til å) vere med i hard prøve eller konkurranse
      • bandet skal snart i elden
  • ingen røyk utan eld
    det ligg alltid noko under, til dømes at det er ei viss sanning i eit laust rykte
  • kome under dobbel eld
    • bli skoten på eller overfallen frå to kantar
    • i overført tyding: bli angripen eller få kritikk frå to kantar
  • leike med elden
    å oppføre seg slik at det kan bli farleg eller få uheldige konsekvensar
    • dei visste at dei leikte med elden
  • opne eld
    begynne å skyte
  • puste til elden
    prøve å få strid eller usemje til å blusse opp
    • dei let medarbeidarane puste til elden i konflikten
  • som eld i tørt gras
    svært fort
    • rykta spreidde seg som eld i tørt gras
  • som eld og vatn
    heilt ulike
    • dei er som eld og vatn

puste til elden

Tyding og bruk

prøve å få strid eller usemje til å blusse opp;
Sjå: eld
Døme
  • dei let medarbeidarane puste til elden i konflikten

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør betre (1 og best (2

Tyding og bruk

  1. av høg kvalitet;
    bra, fin, framifrå;
    tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
    Døme
    • eit godt hus;
    • gode vegar;
    • lese gode bøker;
    • ynskje seg godt vêr;
    • ha god helse;
    • få ein god idé;
    • ha godt samvit;
    • med godt humør;
    • gjere ein god handel;
    • det var eit godt hopp;
    • ein god prestasjon;
    • det er gode tider for bransjen;
    • i gode, gamle dagar;
    • kva er det godt for?
    • den er god!
    • brukt som adverb
      • gjere så godt ein kan;
      • kome godt overeins;
      • det er godt gjort å …;
      • syngje godt;
      • snakke godt for seg;
      • kjem du? Godt!
  2. om person: dugande, dyktig, flink
    Døme
    • ein god pianist;
    • ein god lærar;
    • vere god i fransk;
    • ho var god på skeiser;
    • han er god til å teikne
  3. om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
    Døme
    • eg er ikkje god i magen;
    • bli god att i foten
  4. som gjev velvære;
    som ein nyt;
    velsmakande, velluktande;
    behageleg
    Døme
    • ete god mat;
    • drikke god vin;
    • sitje i ein god stol;
    • det er godt og varmt inne
    • brukt som adverb
      • det luktar godt;
      • sitje godt;
      • ha det godt;
      • dei levde godt;
      • det gjer meg godt å høyre det
  5. stor, romsleg;
    Døme
    • ha god plass;
    • ha god tid;
    • ha god råd;
    • ein god slump pengar;
    • det var godt om plass på stranda;
    • få god hjelp av nokon;
    • ei god mil opp i dalen
  6. brukt som adverb: i høg grad
    Døme
    • bli godt sliten
  7. Døme
    • det er ikkje så godt å vite;
    • han er ikkje god å tukte
  8. Døme
    • vere i sin gode rett;
    • ha gode grunnar for noko;
    • ha god von
  9. Døme
    • godt folk;
    • alle gode krefter
  10. med moralsk ynskverdige eigenskapar;
    som vil eller gjer det rette;
    rettferdig, edel;
    snill, venleg, velgjerande
    Døme
    • eit godt menneske;
    • Gud er god;
    • vere snill og god;
    • vere god mot nokon;
    • gode gjerningar
    • brukt som adverb
      • tru godt om nokon
    • brukt som substantiv
      • gjere det gode;
      • ta nokon med det gode;
      • striden mellom det gode og det vonde
  11. brukt i utrop
    Døme
    • gode Gud!
  12. brukt som adverb: vel (2, 8), gjerne (2, 3)
    Døme
    • det går godt an;
    • det kan godt hende;
    • det veit du godt;
    • du kan godt få bli med;
    • ein kan ikkje godt lyge heller
  13. brukt i helsing eller ynske;
    Døme
    • god jul!
    • god sommar!

Faste uttrykk

  • ein god del
    nokså mange eller mykje
  • finne for godt
    avgjere etter eige skjøn
    • eg kjem dersom eg finn det for godt
  • for godt
    for alvor;
    for alltid
    • han forlét landet for godt
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • gjere det godt
    lukkast i det ein gjer
    • gjere det godt på skulen;
    • ei verksemd som gjer det godt økonomisk
  • gjere noko godt att
    skape forsoning etter usemje, urett eller krenking
  • gjere seg godt av
    ha nytte eller glede av
    • gjere seg godt av maten
  • gjere seg til gode
    godgjere seg
  • godt og vel
    litt over
    • eit underskot på godt og vel 13 millionar;
    • for godt og vel eit halvt år sidan
  • gå god for
    garantere;
    stå inne for
  • ha godt av
    • ha nytte av
      • ho vil ha godt av å kome seg litt bort
    • vere til pass for
      • dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
  • ha noko til gode
    ha noko uteståande;
    ha noko (positivt) i vente
    • ha pengar til gode;
    • laget har til gode å vinne ein kamp
  • kome godt med
    vere nyttig å ha
    • pengane vil kome godt med
  • kome nokon til gode
    bli til gagn for nokon
    • tiltak som kom industrien til gode
  • kort og godt
    stutt sagt;
    rett og slett
    • det var kort og godt eit hendeleg uhell
  • like godt
    brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like godt som eit anna;
    like gjerne
    • du kan like godt gje opp
  • seie noko til godt
    i spørsmål: fortelje noko;
    ha noko å seie
    • kva seier han til godt?
  • sitje godt i det
    ha god økonomi
  • sjå godt ut
    sjå sunn og frisk ut
  • ta seg godt ut
    sjå pen og velstelt ut
  • ver så god
    • brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat eller liknande
      • ver så god og et;
      • eg har ei gåve til deg. Ver så god
    • brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
      • vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
  • vere god for
    disponere noko som svarer til
    • ho er god for minst ti millionar
  • vere like gode
    ha like stor skyld

gammal, gamal

adjektiv

Opphav

norrønt gamall, jamfør eldre; eldst

Tyding og bruk

  1. som har levd lenge;
    merkt av elde
    Døme
    • ein gammal mann;
    • den gamle kvinna;
    • den gamle hesten;
    • gamle folk;
    • bli gammal og grå;
    • bli gammal før tida
    • brukt som substantiv
      • dei gamle i samfunnet;
      • både gamle og unge var samla
  2. om ting: som har vore til eller vore i bruk lenge;
    dårleg som følgje av elde;
    Døme
    • ei gammal stove;
    • gamle klede;
    • ein gammal ljå;
    • ei verdifull gammal sølje;
    • ta vare på dei gamle trehusa;
    • noko gammalt skrap;
    • gammal mat
    • brukt som adverb
      • det luktar gammalt av fisken
  3. Døme
    • gamle segner;
    • gamle viser;
    • gamle sanningar;
    • den same gamle leksa;
    • på den gamle måten
    • brukt som substantiv:
      • gammalt og nytt side om side;
      • fortelje gammalt
  4. med opphav i fortida;
    som har eksistert lenge (slik det no er)
    Døme
    • gamle vener;
    • gammal usemje;
    • gammal venskap;
    • gammal gjeld;
    • garden er gammal i ætta
  5. som har vore lenge i ei viss rolle, eit visst yrke eller liknande;
    Døme
    • ein gammal tråvar;
    • du er den gode gamle;
    • vere gammal i tralten;
    • han vart ikkje gammal der i garden
  6. som var før;
    tidlegare
    Døme
    • den gamle vegen gjekk der;
    • i det gamle Hellas;
    • den gamle og den nye formannen;
    • dei gamle romarane;
    • den gamle teljemåten;
    • det gamle året
    • brukt som adverb
      • gammalt var det slik
  7. av ein viss alder
    Døme
    • ho er ti år gammal;
    • kor gammal er du?
    • eg er like gammal som du;
    • ho er ikkje gammal nok til å byrje på skulen

Faste uttrykk

  • den gamle verda
    fellesnemning for dei verdsdelane som oldtidas europearar kjende til: Europa, Asia og Afrika;
    til skilnad frå den nye verda
  • etter gammalt
    som før i tida
    • slik seier dei etter gammalt
  • frå gammal tid
    frå langt attende i tid
    • kjende julesongar frå gammal tid
  • frå gammalt av
    frå langt attende i tid (og framleis)
    • her har dei drive med ysting av geitemjølk frå gammalt av
  • gammal vane er vond å vende
    det er vanskeleg å leggje av seg ein innarbeidd vane
  • i gamle dagar
    før i tida
  • i gammal tid
    før i tida
  • med det gamle
    som før;
    uendra
  • på sine gamle dagar
    i alderdomen

klinsj, clinch

substantiv hankjønn

Uttale

klinsj

Opphav

frå engelsk; samanheng med klinke (3

Tyding og bruk

usemje, konflikt (1) mellom personar eller grupper
Døme
  • gå i klinsj med nokon;
  • skape full klinsj mellom partane

Faste uttrykk

  • gå i klinsj
    • om boksarar: kome så tett inn på kvarandre at det ikkje vert rom for fullt slag
    • i overført tyding: hamne i konflikt med nokon
      • gå i klinsj med sin verste fiende;
      • politikarane gjekk i klinsj med lokalbefolkninga