Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
58 treff

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

komme i ulykka

Betydning og bruk

tidligere om ugift kvinne: bli med barn; bli uønsket gravid;
Se: ulykke
Artikkelside

ungkar og spillemann

Betydning og bruk

(være) ugift og sorgløs;
Artikkelside

vicomtesse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

vikåmtesˋse, vikåmtesˊs

Betydning og bruk

hustru (eller ugift datter) til vicomte
Artikkelside

ungkarskvinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ugift kvinne
Artikkelside

ungkar

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ugift mann
Artikkelside

ungersvenn

substantiv hankjønn

Opphav

unger- en gammel hankjønnsform av ung

Betydning og bruk

arkaiserende: ung, ugift mann
Artikkelside

ulykke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt úlykka; fra lavtysk ungelucke

Betydning og bruk

  1. tilfeldig større skade, alvorlig uhell, katastrofe
    Eksempel
    • bilulykke, flyulykke, togulykke;
    • når ulykken først er ute;
    • en ulykke kommer sjelden alene;
    • ulykken skjedde da bilen skulle kjøre forbi;
    • nasjonen ble rammet av store ulykker;
    • bli utsatt for en ulykke
  2. skadelig forhold, ulykkelig omstendighet eller skjebne
    Eksempel
    • det ville ikke være noen ulykke om han fikk avslag;
    • alkoholen ble hennes ulykke;
    • det er en ulykke å vokse opp i et dårlig miljø

Faste uttrykk

  • gjøre en ulykke på noen
    gjøre, slå noen helseløs
  • gjøre en ulykke på seg
    ofte: ta sitt liv
  • komme i ulykka
    tidligere om ugift kvinne: bli med barn; bli uønsket gravid
Artikkelside

torg

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt torg, kanskje av; gammelrussisk ‘markedsplass’

Betydning og bruk

stor, åpen plass i en by
Eksempel
  • gå på torget for å handle;
  • blomstertorg, fisketorg, grønnsaktorg

Faste uttrykk

  • føre til torgs
    gjøre kjent
  • ledig på torget
    ikke være opptatt eller engasjert, ofte: være ugift (og uforlovet)
Artikkelside

sølibat

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin av coelebs ‘ugift’

Betydning og bruk

ugift stand;
seksuelt avhold
Eksempel
  • leve i sølibat
Artikkelside

sypike

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: ugift kvinne som lever av å sy for folk
  2. liten torskefisk, nyss (1, Trisopterus minutus
Artikkelside

Nynorskordboka 29 oppslagsord

jomfru

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt jungfrú, jumfrú; frå lågtysk ‘ung frue, adelsdame’

Tyding og bruk

  1. eldre nemning for ung, ugift kvinne
    Døme
    • ei ung, vakker jomfru
  2. person som ikkje har hatt samleie (før: særleg om kvinne)
    Døme
    • ho var ugift, men ikkje jomfru;
    • han sa han var jomfru
  3. reiskap til å stampe gatestein og vegfyll med
  4. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Jomfrua (mellom 23. august og 22. september)
    Døme
    • jomfruer har evne til å finne praktiske løysingar

Faste uttrykk

  • gammal jomfru
    eldre, ugift kvinne;
    peparmøy
  • jomfru Maria
    Jesu mor
Artikkelside

kome i ulykka

Tyding og bruk

(m a, om ugift kvinne) bli gravid uviljes;
Sjå: ulykke
Artikkelside

ungkar og spelemann

Tyding og bruk

ugift og lettliva;
Sjå: ungkar
Artikkelside

ungsvein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ung, ugift mann
Artikkelside

ungkarsstand

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stand (1, 3) som ugift mann
Døme
  • leve i ungkarsstand
Artikkelside

ungkarskvinne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skjemtande: ugift kvinne
Artikkelside

ungkar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ugift mann

Faste uttrykk

  • ungkar og spelemann
    ugift og lettliva
Artikkelside

tauskjerring

substantiv hokjønn

Opphav

av taus (1

Tyding og bruk

eldre, ugift kvinne;
gammal jente;
Artikkelside

taus 1

substantiv hokjønn

Opphav

kanskje samanheng med tysje og tos

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha både dreng og taus
  2. ugift kvinne, jente(barn)
    Døme
    • to gutar og tre tauser
  3. ugift kvinne som har fått barn;
    nedsetjande: tøyte, flogse (1
Artikkelside

sølibat

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin av coelebs ‘ugift’

Tyding og bruk

seksuelt fråhald
Døme
  • leve i sølibat
Artikkelside
Side 2 av 3