Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
33 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

utvikling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • den åndelige utvikling står ikke på høyde med den materielle;
    • unge mennesker i sterk utvikling;
    • følge med i utviklingen;
    • en ny metode er under utvikling;
    • den siste tids utvikling av begivenhetene
  2. Eksempel
    • en interessant utvikling av det teoretiske grunnlaget
Artikkelside

tidsnok

adverb

Opphav

gjennom dansk; fra lavtysk (d’r is noch) tids genug ‘(det er ennå) tid nok’

Betydning og bruk

  1. tidlig nok
    Eksempel
    • komme tidsnok til toget
  2. om noe ubehagelig:
    Eksempel
    • du hører tidsnok fra ligningskontoret
Artikkelside

fravær

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det ikke å være til stede
    Eksempel
    • etter lengre tids fravær;
    • i sjefens fravær
  2. Eksempel
    • det er altfor mye fravær i denne klassen

Faste uttrykk

  • fravær av
    mangel på
  • glimre med sitt fravær
    utmerke seg ved ikke å være til stede
Artikkelside

forløp

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør forløpe

Betydning og bruk

  1. tidsrom der noe foregår
    Eksempel
    • etter en tids forløp
  2. Eksempel
    • sykdommens forløp;
    • møtet fikk et dramatisk forløp
Artikkelside

bort

adverb

Opphav

norrønt burt(u), brott(u), av í (á) braut (brott) ‘i vei’

Betydning og bruk

  1. fra et sted (der noen eller noe er) til et annet sted som ligger lenger unna;
    av sted, av gårde;
    til forskjell fra ned (1) og opp (1)
    Eksempel
    • reise bort;
    • gå dit bort;
    • jeg skal bort i kveld
  2. i en annen retning
    Eksempel
    • snu, vende seg bort
  3. ute av syne, vekk
    Eksempel
    • komme bort;
    • somle bort noe;
    • gå bort og gifte seg
  4. fra én persons eie til en annen person
    Eksempel
    • auksjonere bort noe;
    • låne bort noe;
    • bytte bort noe;
    • leie bort
  5. om gradvis opphør av noe:
    Eksempel
    • visne bort;
    • tonen døde bort

Faste uttrykk

  • bort i natta
    i hytt og vær;
    mengingsløst, galt
  • bort i staur og vegger
    riv ruskende galt
  • falle bort
    ikke gjelde mer; bli borte; dø
  • gjøre seg bort
    prestere dårlig;
    skjemme seg ut
  • gå bort
    • besøke andre
    • dø
      • hun gikk bort etter lengre tids sykdom
  • gå seg bort
    gå seg vill
  • koke bort
    gå i oppløsning;
    ikke bli noe av
    • hele planen kokte bort;
    • koke bort i ingenting
  • komme bort i
    • røre, snerte
    • bli innblandet i
  • love bort
    gjøre lovnad om å gi noe
  • rive bort
    få til å dø
  • se bort fra
    ikke ta hensyn til
    • se bort fra en regel
Artikkelside

belysningsstyrke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lysmengde som per tids- og flateenhet faller inn mot en flate
Eksempel
  • belysningsstyrke blir målt i lux
Artikkelside

Nynorskordboka 17 oppslagsord

tidar-

i samansetning

Tyding og bruk

i eldre (poetiske) samansetningar;
jamfør samansetningar med tid- og tids-
Artikkelside

teljarskritt, teljarsteg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

(tids)eining (som ein betaler for) ved bruk av teletenester
Døme
  • ei telefonsamtale på fleire teljarskritt
Artikkelside

takt 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

latin tactus ‘røring’

Tyding og bruk

  1. rytmisk rørsle, gang
    Døme
    • kome ut av takt;
    • ta, halde takta;
    • gå, ro i (rask, langsam) takt
  2. rytmisk lyd
    Døme
    • vogge i takt med melodien, toget
  3. tidseining som eit musikkstykke kan delast inn i;
    grunnskjema for noteverdiar og aksentar som tener som skjelett for rytmen, og som finst gjennom (ein del av) eit musikkstykke
    Døme
    • ein vals går i ¾ takt;
    • dirigenten slår takta
  4. grafisk attgjeving av ei takt (1, 3);
    rom mellom to loddbeine strekar i noteskrift
  5. minste (tids)eining som ei fast oppatt-teken (rytmisk) rørsle finst i;
    (verse)fot

Faste uttrykk

  • i takt med
    til same tid, i same rytme som
Artikkelside

spatium

substantiv inkjekjønn

Uttale

spaˊtsium

Opphav

latin ‘fråstand’

Tyding og bruk

  1. (tids)rom
  2. mellomrom, særleg mellom typar, ord eller linjer i trykksats
  3. type til å lage spatium (2) med
Artikkelside

side

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt síða, av sid; eigenleg ‘noko som tøyer seg nedetter’

Tyding og bruk

  1. høgre eller venstre del av menneske- eller dyrekroppen
    Døme
    • kroppside;
    • liggje på sida;
    • setje hendene i sida;
    • gå side om side – gå jamsides
  2. på slakt: halv kropp utan hovud og lemer
    Døme
    • fleskeside;
    • saueside;
    • kjøpe ein bog og ei side
  3. parti som vender utetter;
    ytterflate
    Døme
    • bakside;
    • fjellside;
    • framside;
    • havside;
    • skipsside;
    • åsside;
    • bilen velta over på sida;
    • kome opp på sida av – kome på høgd med
    • blad (3)
      • sidene i ei bok;
      • slå opp på side 200 i læreboka
    • ytterlinje
      • sidene i ein trekant
  4. del av eit område, (tids)rom
    Døme
    • sitje på høgre sida i salen;
    • gå på venstre sida av vegen;
    • på andre el.hi sida av fjorden;
    • råke ved sida av blinken – dvs utanfor;
    • på denne sida av nyttår
  5. Døme
    • ha sine gode, dårlege sider;
    • den økonomiske sida av saka;
    • to sider av same saka
  6. kant, retning til høgre eller venstre
    Døme
    • gå, sjå, svinge til sida, til sides;
    • dra gardinene til sida, til sides – bort, vekk;
    • eg hadde ikkje venta dette frå den sida;
    • leggje, stikke noko til side(s) – gøyme, spare
  7. parti (for eller imot)
    Døme
    • få tilslutnad frå alle sider;
    • ha nokon på si side;
    • ho på si side;
    • vere med i krigen på feil side
  8. slektsgrein
    Døme
    • farsside;
    • morsside;
    • vere i slekt på begge sider

Faste uttrykk

  • på sida av saka
    utanfor det eigenlege saksområdet
  • setje til side
    vere urettvis (mot nokon), oversjå
  • vere på den sikre sida
    halde seg trygg, ha teke åtgjerder
Artikkelside

friskmelde

friskmelda

verb

Tyding og bruk

  1. melde nokon som frisk (og arbeidsfør) att
    Døme
    • legen friskmelde pasienten;
    • bli friskmeld etter lang tids sjukdom
  2. i overført tyding: slå fast at noko er godt og normalt att etter at det har vore i ein dårleg tilstand
    Døme
    • elva er friskmeld;
    • det vil ta tid før arbeidsmarknaden er friskmeld
Artikkelside

belysning

substantiv hokjønn

Uttale

belyˊsning

Opphav

frå bokmål; av lyse (4

Tyding og bruk

  1. (kunstig) lys
    Døme
    • dempa belysning og djupe sofaer
  2. Døme
    • tunnelen får ny belysning
  3. i fysikk: lysmengd som per tids- og flateeining fell inn mot ei flate;
    Døme
    • belysning blir målt i lux
Artikkelside
Side 2 av 2