Avansert søk

24 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 24 oppslagsord

forkomast, forkommast

verb

Opphav

norrønt fyrirkoma; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. bli øydelagd;
    gå tapt
    Døme
    • reiskapen forkjemst
  2. bli forkomen eller utmødd;
    gå til grunne
    Døme
    • forkomast av svolt

ulideleg

adjektiv

Opphav

av lide (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ulideleg svolt, sorg, plage
  2. Døme
    • det er så ulideleg å seie nei òg
  3. Døme
    • eit ulideleg menneske;
    • ulideleg framferd

tarm

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þarmr

Tyding og bruk

  1. del av meltingskanalen som går frå magesekken til endetarmsopninga
    Døme
    • tarmane skrik av svolt
  2. noko langstrekt, smalt og buktete (som kan minne om tarm (1))

svolten

adjektiv

Opphav

norrønt soltinn; eigenleg perfektum partisipp av svelte (2

Tyding og bruk

som kjenner svolt;
Døme
  • vere så svolten at det pip i tarmane;
  • svolten som ein skrubb

sveltedaude

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å døy av svolt

svelte 3

svelta

verb

Opphav

norrønt svelta; av svelte (2

Tyding og bruk

  1. gje for lite mat, la lide av svolt
    • tyskarane svelte fangane under krigen;
    • svelte husdyr
  2. refleksivt:
    • svelte seg for å gå ned i vekt

Faste uttrykk

  • svelte ut
    gjere ring og maktlaus med for lite næring

svelte 2

svelta

verb

Opphav

norrønt svelta

Tyding og bruk

  1. kjenne svolt, vere svolten
    • svelte til kvart måltid;
    • svelte som ein hund
  2. lide, pinast av svolt
    • svelte i hel

svelte 1

substantiv hokjønn

Opphav

av svelte (2

Tyding og bruk

  1. kortspel der det gjeld å ta alle korta frå dei andre

sug

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å suge;
    Døme
    • dragsug;
    • ta eit sug av snadda
  2. sterk kjensle av svolt, nervøsitet, lengt eller liknande;
    Døme
    • kjenne eit sug for brystet
  3. reiskap som syg;
    Døme
    • tannlækjaren plasserte suget under tunga

stakkar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stafkarl ‘tiggar’; eigenleg ‘kar som går med stav’

Tyding og bruk

  1. hjelpelaus person eller skapnad som det er synd i;
    maktlaust menneske
    Døme
    • ein fattig stakkar;
    • ein livredd stakkar;
    • vere ein stakkarikkje vere noko til menneske
  2. som apposisjon: uheldig person, skapning
    Døme
    • fekk du ikkje vere med, stakkar?
    • dei var heilt forkomne av svolt, stakkarane