Nynorskordboka
svelte 2
svelta
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å sveltaå svelte | svelt | svalt | har svolte | svelt! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
svolten + substantiv | svolte + substantiv | den/det svoltne + substantiv | svoltne + substantiv | sveltande |
Opphav
norrønt sveltaTyding og bruk
- kjenne svolt, vere svolten
- svelte til kvart måltid;
- svelte som ein hund
- lide, pinast av svolt
- svelte i hel