Avansert søk

60 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

rød

adjektiv

Opphav

norrønt rauðr, beslektet med latin ruber; se rubin

Betydning og bruk

  1. som har farge som ligner blod eller ild
    Eksempel
    • rødt blekk;
    • røde roser;
    • være rød og frisk i kinnene;
    • bli rød av sinne, forlegenhet;
    • være rød i øynene av gråt;
    • den røde hane galerdet er brann;
    • rød skog(s)maurse skogmaur;
    • virke som en rød klutvekke ens raseri;
    • Røde Korsinternasjonal organisasjon som utfører humanitært hjelpearbeid
    • i overført betydning:
      • flere av debattantene burde ha fått rødt kortblitt utestengt fra debatten
  2. sterkt radikal;
    Eksempel
    • politisk er han temmelig rød

Faste uttrykk

  • ikke ha et rødt øre
    være helt blakk (egentlig uten kopperskillinger)
  • rød sone
    sone der de går som har noe å fortolle ved ankomst til et land, til forskjell fra grønn sone
  • rød strek
    grense mellom overskudd og underskudd eller mellom andre akseptable og uakseptable størrelser
  • rød tråd
    sammenbindende elementet
    • gå som en rød tråd gjennom boka
  • røde garder
    avdelinger av væpnede kommunister som har spilt en rolle under uroligheter og revolusjoner i flere europeiske land; ungdomsgrupper som skulle gjennomføre kulturrevolusjonen i Kina 1966–68
  • røde hunder
    barnesykdom med rødt utslett;
    Rubella
  • røde tall
    tall som viser underskudd
  • rødt lys
    stoppsignal

blindsone

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. sone (1, 1), område rundt en farkost som føreren ikke kan se direkte fra førersetet
    Eksempel
    • husk å sjekke blindsonen
  2. i overført betydning: noe som ikke blir lagt merke til;
    noe som ikke får omtale
    Eksempel
    • journalistikken har blindsoner

vegetasjonsbelte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

belte, sone med en viss type vegetasjon

tidssone

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

sone av jordkloden som har samme tid, vanligvis på 15 lengdegrader;
jamfør sonetid

takstsone

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

sone mellom to takstgrenser

straff

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

gjengjeld for ulydighet, forgåelse
Eksempel
  • straff som fortjent;
  • straffen lød på to års ubetinget fengsel;
  • fengselsstraff, dødsstraff;
  • komme på straffkomme på straffeanstalt

Faste uttrykk

  • sone sin straff
    sitte i fengsel; bøte for et lovbrudd

sonoffer

substantiv intetkjønn

Opphav

av sone (2

Betydning og bruk

offer som skal gjenopprette et brutt forhold mellom en guddom og mennesker

soning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • sitte inne til soning

skyldner

substantiv hankjønn

Opphav

lavtysk schuldener

Betydning og bruk

  1. person som skylder noe
  2. person som har noe å sone
    Eksempel
    • forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnereMatt 6,12

forsone

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2 og sone (2

Betydning og bruk

bli enige, komme overens;
Eksempel
  • ektefellene ble forsonet;
  • forsones med søsknene sine
  • brukt som adjektiv
    • holde et forsonende innlegg;
    • en forsonende samtale

Faste uttrykk

  • forsone seg med
    slå seg til ro med;
    avfinne seg med, akseptere
    • forsone seg med skjebnen sin

Nynorskordboka 30 oppslagsord

elleveårig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som varer eller har vart i elleve år
    Døme
    • sone ei elleveårig fengselsstraff
  2. som er elleve år gammal;
    Døme
    • ei elleveårig jente

byggjesone, byggesone

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sone (1, 1) som ein kan byggje i

atomfri

adjektiv

Tyding og bruk

som er utan atomvåpen

Faste uttrykk

  • atomfri sone
    sone eller område der det er forbode å plassere atomvåpen

temperert

adjektiv

Opphav

eigenleg perfektum partisipp av temperere

Faste uttrykk

  • temperert klima
    skiftande, men ikkje ekstremt klima, med markerte årstider, til skilnad frå arktisk, tropisk
  • temperert sone
    område på jorda med temperert klima

blindsone

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. sone (1, 1), område rundt ein farkost som føraren ikkje kan sjå direkte frå førarsetet
    Døme
    • hugs å sjekke blindsona
  2. i overført tyding: noko ein ikkje legg merke til;
    noko som ikkje får omtale
    Døme
    • journalistikken har blindsoner

strandsone

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i Noreg: 100 m brei sone (1, 1) langs kysten og vassfar som er underlagd strenge reglar for bygging
Døme
  • huset ligg i strandsona

trafikksone

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sone med særskilde reglar for motortrafikk

tidssone

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sone med same tid (1, 2);
område der alle klokker skal vise same tid
Døme
  • reise over sju tidssoner

svane 2

svana

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med sone (2

Tyding og bruk

  1. bli mindre, ta av
    Døme
    • kulen svana (ned)
  2. bli still;

straff

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

rådgjerd, gjengjeld for brotsverk, misgjerd eller ulydnad;
refsing, tukting
Døme
  • hard, rettvis, mild straff;
  • få straff som fortent

Faste uttrykk

  • sone straffa si
    sitje i fengsel; bøte for ei misferd