Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
49 treff
Bokmålsordboka
22
oppslagsord
koste mer enn det smaker
Betydning og bruk
kreve mer enn verdien
;
Se:
smake
Artikkelside
medisin
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
mederi
‘lege, helbrede’
Betydning og bruk
legevitenskap
,
legekunst
Eksempel
studere
medisin
som etterledd i ord som
indremedisin
naturmedisin
legemiddel
,
medikament
;
botemiddel
Eksempel
ta
medisin
som etterledd i ord som
sovemedisin
Faste uttrykk
smake sin egen medisin
bli utsatt for det en har utsatt andre for
Artikkelside
lek
1
I
,
leik
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
leikr
Betydning og bruk
fysisk og psykisk aktivitet (etter visse regler) uten særskilt formål
;
spill, moro
Eksempel
lek
og moro
;
lære en ny
lek
som etterledd i ord som
gjettelek
selskapslek
idrettskonkurranse
;
jamfør
leik
(
1
I)
Eksempel
de olympiske
leker
Faste uttrykk
den som er med på leken, får smake/tåle steken
den som er med på noe, må også finne seg i konsekvensene
på lek
på skjemt
;
på liksom
slutte mens leken er god
gi seg før det går galt
som en lek
svært lett
;
uten problem
arbeidet gikk som en
lek
Artikkelside
julebakst
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å bake til jul
det som er bakt til jul
Eksempel
smake på
julebaksten
Artikkelside
vond
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vóndr
Betydning og bruk
vanskelig
Eksempel
det var ikke
vondt
om penger
–
det skortet ikke på penger
;
gammel vane er
vond
å vende
;
jeg har
vondt
for å tro det
trist
;
(fysisk, psykisk) ubehagelig, plagsom, skadelig
;
dårlig
,
slett
(
2
II
, 3)
Eksempel
ha
vondt
i halsen, hodet
;
en
vond
lukt, smak
;
ha
vond
samvittighet
som adverb
:
det er ikke
vondt
ment
;
det var
vondt
å miste barnet
;
vonde
netter
;
au, det gjør
vondt
;
smake
vondt
som adverb
:
snakke
vondt
om en
som substantiv
:
det gjør bare
vondt
verre
;
ta det
vonde
med det gode
sint
Eksempel
være
vond
på en
Faste uttrykk
ha vondt av
synes synd på
Artikkelside
svinaktig
adverb
Betydning og bruk
brukt
forsterkende
:
Eksempel
smake
svinaktig
godt
;
hun er
svinaktig
pen
;
det er
svinaktig
dyrt
;
synes
svinaktig
synd på en
Artikkelside
stek
2
II
,
steik
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sterk varme, særlig fra sola
Eksempel
arbeide midt i
steken
;
den som vil være med på leken, må også tåle, smake
steken
–
den som vil være med på noe, må også finne seg i de ubehageligheter som følger med
Artikkelside
sildråpe
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
sil
(
1
I)
Betydning og bruk
(smake)dråpe av nysilt, spenevarm melk
Artikkelside
sannelig
adverb
Betydning og bruk
i sannhet, virkelig
Eksempel
du har
sannelig
gjort ugagn nok
;
det har du
sannelig
rett i
;
sannelig
sier jeg dere
–
i
bibelspråk
;
jeg vet
sannelig
ikke
;
jo, så
sannelig
;
er du ikke snill, skal du
sannelig
få smake riset
Artikkelside
samtlige
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
‘samlet, udelt’
;
av
samt
(
1
I)
Betydning og bruk
alle
Eksempel
smake på
samtlige
retter
som
substantiv
:
Eksempel
samtlige
i lokalet gikk ut
Artikkelside
Nynorskordboka
27
oppslagsord
julebakst
,
jolebakst
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å bake til jul
det som er bakt til jul
Døme
smake på
julebaksten
Artikkelside
korkje vått eller tørt
Tyding og bruk
(smake, få) korkje drikke eller mat
;
Sjå:
tørr
Artikkelside
koste meir enn det smaker
Tyding og bruk
krevje meir enn verdien
;
Sjå:
smake
Artikkelside
godt
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
godter
,
godteri
Døme
knaske på godt
;
få smake godtet ditt!
Artikkelside
godsak
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
noko (smått) som smaker godt
;
godbit
(1)
;
godteri
Døme
kjøpe godsaker i kiosken
;
smake på godsakene
noko særs bra
Døme
litterære godsaker
Artikkelside
gammalost
,
gamalost
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
med
tyding
‘ost av den gammaldagse typen’
Tyding og bruk
norsk ostesort laga av sur skummamjølk
Døme
smake på gammalosten
Artikkelside
beinkrok
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fot som blir stukke ut framom nokon så han eller ho snublar
Døme
spenne beinkrok på motstandaren
;
han fekk smake både olbogar, knyttnevar og beinkrokar
i overført tyding: noko som øydelegg for andre
Døme
spenne beinkrok på lokaldemokratiet
;
kommunen sette beinkrok for prosjektet
;
politiske beinkrokar som gjer kvardagslivet vanskeleg
Artikkelside
tørr
,
turr
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þurr
Tyding og bruk
som ikkje inneheld
eller
er dekt av (særleg mykje) væte
;
fri for væske, ikkje våt, ikkje fuktig
;
uttørka
Døme
klesvasken er
tørr
;
tørt høy, korn
;
tørr
ved
;
vere
tørr
på føtene
–
ikkje våt
;
skifte på seg tørt
–
tørre klede
;
den grana er
tørr
–
inntørka på rot, død
;
halde krutet tørt
;
tørr
jord
;
tørr
nysnø
;
tørr
luft
;
vegen er
tørr
att etter regnet
;
det er tørt (i skogen) i sommar
;
tørt vêr, klima
;
ein
tørr
sommar
;
bekken er
tørr
–
utan vatn
;
tørre
kaker
;
tørt brød
–
med lite væskeinnhald
;
ha ein god og
tørr
kjellar
;
maten må stå tørt
;
gå
tørr
–
om mjølkedyr: ikkje gje mjølk, vere oppsina
;
eit tørt gjestebod
–
alkoholfritt
;
vere
tørr
i munnen, halsen
;
tørr
hud
–
med lite feittstoff
;
tørt hår
;
gråte
tørre
tårer
–
etter norr: ikkje sørgje
som vatnet ikkje når
;
som er på landjorda
Døme
båten står
tørr
–
slik at floda ikkje når han
;
skjeret fell tørt ved fjære sjø
;
kome på tørt land
el.
tørr grunn
–
på landjorda
skrinn
,
mager
(
2
II)
Døme
ei
tørr
bygd
;
ein mager og
tørr
mann
om vin: sec, skarp, bitter, snerpande, ikkje søt
om lyd:
skarp
(
2
II)
, knirkande
Døme
tørr
stemme
;
tørr
latter
utan (vanleg) tilhøyr, utan tillegg
;
snau
(
2
II)
,
berr
,
naken
;
nøktern
,
objektiv
(
2
II)
Døme
ete maten
tørr
el.
ete tørt
–
ete utan drikke til,
jamfør
tyd. 1
;
ete brødet tørt
–
utan drikke til; utan smør el. pålegg i det heile
;
fange fisk med
tørre
fingrane
;
gå laus på
tørre
veggene
;
dette er dei
tørre
tala, fakta
–
utan kommentarar el. tilleggsopplysningar
;
turre
sanninga
;
sagt med
tørre
ord
kort, lakonisk, uttrykkslaus, (med vilje) kjølig
Døme
eit tørt svar
;
«å, er det slik,» sa ho tørt
keisam
,
dåmlaus
,
upersonleg
Døme
eit tørt fagspråk
;
ei
tørr
bok, framstilling
;
ein
tørr
førelesar
lite intelligent
;
tungnæm
sparsam
,
knipen
Faste uttrykk
bli tørr
òg om småbarn: ikkje væte seg
ha sitt på det tørre
vere sikra, ha gardert seg
halde seg tørr
om alkoholikar: halde seg frå rusdrikk
korkje vått eller tørt
(smake, få) korkje drikke eller mat
på tørre nevar
utan våpen
tørr bak øyra
vaksen, med naudsynt røynsle
tørr hoste
hoste utan losna slim
tørr humor
humor framstilt alvorleg og uttrykkslaust (for å skape verknad)
tørr mat
mat utan drikke til,
jamfør
tyd. 6 og
tørrmat
Artikkelside
tår
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
tår
(
1
I)
Tyding og bruk
litt drikke
;
slurk
,
sup
,
drope
Døme
kaffitår
;
ein tår mjølk
;
ikkje få smake ein tår
Faste uttrykk
ta ein tår over tørsten
drikke seg pussa
Artikkelside
svinaktig
adverb
Tyding og bruk
overlag
(
2
II)
;
svært
Døme
smake svinaktig godt
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100