Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
49 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

koste mer enn det smaker

Betydning og bruk

kreve mer enn verdien;
Se: smake
Artikkelside

medisin

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av mederi ‘lege, helbrede’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • studere medisin
  2. Eksempel
    • ta medisin

Faste uttrykk

  • smake sin egen medisin
    bli utsatt for det en har utsatt andre for
Artikkelside

lek 1, leik 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt leikr

Betydning og bruk

  1. fysisk og psykisk aktivitet (etter visse regler) uten særskilt formål;
    spill, moro
    Eksempel
    • lek og moro;
    • lære en ny lek
  2. jamfør leik (1
    Eksempel
    • de olympiske leker

Faste uttrykk

  • den som er med på leken, får smake/tåle steken
    den som er med på noe, må også finne seg i konsekvensene
  • på lek
    på skjemt;
    på liksom
  • slutte mens leken er god
    gi seg før det går galt
  • som en lek
    svært lett;
    uten problem
    • arbeidet gikk som en lek
Artikkelside

julebakst

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å bake til jul
  2. det som er bakt til jul
    Eksempel
    • smake på julebaksten
Artikkelside

vond

adjektiv

Opphav

norrønt vóndr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det var ikke vondt om penger – det skortet ikke på penger;
    • gammel vane er vond å vende;
    • jeg har vondt for å tro det
  2. (fysisk, psykisk) ubehagelig, plagsom, skadelig;
    Eksempel
    • ha vondt i halsen, hodet;
    • en vond lukt, smak;
    • ha vond samvittighet
    • som adverb:
      • det er ikke vondt ment;
      • det var vondt å miste barnet;
      • vonde netter;
      • au, det gjør vondt;
      • smake vondt
    • som adverb:
      • snakke vondt om en
    • som substantiv:
      • det gjør bare vondt verre;
      • ta det vonde med det gode
  3. Eksempel
    • være vond på en

Faste uttrykk

  • ha vondt av
    synes synd på
Artikkelside

svinaktig

adverb

Betydning og bruk

brukt forsterkende:
Eksempel
  • smake svinaktig godt;
  • hun er svinaktig pen;
  • det er svinaktig dyrt;
  • synes svinaktig synd på en
Artikkelside

stek 2, steik 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sterk varme, særlig fra sola
Eksempel
  • arbeide midt i steken;
  • den som vil være med på leken, må også tåle, smake steken – den som vil være med på noe, må også finne seg i de ubehageligheter som følger med
Artikkelside

sildråpe

substantiv hankjønn

Opphav

av sil (1

Betydning og bruk

(smake)dråpe av nysilt, spenevarm melk
Artikkelside

sannelig

adverb

Betydning og bruk

i sannhet, virkelig
Eksempel
  • du har sannelig gjort ugagn nok;
  • det har du sannelig rett i;
  • sannelig sier jeg dere – i bibelspråk;
  • jeg vet sannelig ikke;
  • jo, så sannelig;
  • er du ikke snill, skal du sannelig få smake riset
Artikkelside

samtlige

determinativ kvantor

Opphav

fra tysk ‘samlet, udelt’; av samt (1

Betydning og bruk

  1. alle
    Eksempel
    • smake på samtlige retter
  2. som substantiv:
    Eksempel
    • samtlige i lokalet gikk ut
Artikkelside

Nynorskordboka 27 oppslagsord

julebakst, jolebakst

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å bake til jul
  2. det som er bakt til jul
    Døme
    • smake på julebaksten
Artikkelside

korkje vått eller tørt

Tyding og bruk

(smake, få) korkje drikke eller mat;
Sjå: tørr
Artikkelside

koste meir enn det smaker

Tyding og bruk

krevje meir enn verdien;
Sjå: smake
Artikkelside

godt 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • knaske på godt;
  • få smake godtet ditt!
Artikkelside

godsak

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. noko (smått) som smaker godt;
    Døme
    • kjøpe godsaker i kiosken;
    • smake på godsakene
  2. noko særs bra
    Døme
    • litterære godsaker
Artikkelside

gammalost, gamalost

substantiv hankjønn

Opphav

med tyding ‘ost av den gammaldagse typen’

Tyding og bruk

norsk ostesort laga av sur skummamjølk
Døme
  • smake på gammalosten
Artikkelside

beinkrok

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. fot som blir stukke ut framom nokon så han eller ho snublar
    Døme
    • spenne beinkrok på motstandaren;
    • han fekk smake både olbogar, knyttnevar og beinkrokar
  2. i overført tyding: noko som øydelegg for andre
    Døme
    • spenne beinkrok på lokaldemokratiet;
    • kommunen sette beinkrok for prosjektet;
    • politiske beinkrokar som gjer kvardagslivet vanskeleg
Artikkelside

tørr, turr

adjektiv

Opphav

norrønt þurr

Tyding og bruk

  1. som ikkje inneheld eller er dekt av (særleg mykje) væte;
    fri for væske, ikkje våt, ikkje fuktig;
    Døme
    • klesvasken er tørr;
    • tørt høy, korn;
    • tørr ved;
    • vere tørr på føtene – ikkje våt;
    • skifte på seg tørt – tørre klede;
    • den grana er tørr – inntørka på rot, død;
    • halde krutet tørt;
    • tørr jord;
    • tørr nysnø;
    • tørr luft;
    • vegen er tørr att etter regnet;
    • det er tørt (i skogen) i sommar;
    • tørt vêr, klima;
    • ein tørr sommar;
    • bekken er tørr – utan vatn;
    • tørre kaker;
    • tørt brød – med lite væskeinnhald;
    • ha ein god og tørr kjellar;
    • maten må stå tørt;
    • gå tørr – om mjølkedyr: ikkje gje mjølk, vere oppsina;
    • eit tørt gjestebod – alkoholfritt;
    • vere tørr i munnen, halsen;
    • tørr hud – med lite feittstoff;
    • tørt hår;
    • gråte tørre tårer – etter norr: ikkje sørgje
  2. som vatnet ikkje når;
    som er på landjorda
    Døme
    • båten står tørr – slik at floda ikkje når han;
    • skjeret fell tørt ved fjære sjø;
    • kome på tørt land el.tørr grunn – på landjorda
  3. Døme
    • ei tørr bygd;
    • ein mager og tørr mann
  4. om vin: sec, skarp, bitter, snerpande, ikkje søt
  5. om lyd: skarp (2, knirkande
    Døme
    • tørr stemme;
    • tørr latter
  6. utan (vanleg) tilhøyr, utan tillegg;
    Døme
    • ete maten tørr el. ete tørt – ete utan drikke til, jamfør tyd. 1;
    • ete brødet tørt – utan drikke til; utan smør el. pålegg i det heile;
    • fange fisk med tørre fingrane;
    • gå laus på tørre veggene;
    • dette er dei tørre tala, fakta – utan kommentarar el. tilleggsopplysningar;
    • turre sanninga;
    • sagt med tørre ord
  7. kort, lakonisk, uttrykkslaus, (med vilje) kjølig
    Døme
    • eit tørt svar;
    • «å, er det slik,» sa ho tørt
  8. Døme
    • eit tørt fagspråk;
    • ei tørr bok, framstilling;
    • ein tørr førelesar
  9. lite intelligent;

Faste uttrykk

  • bli tørr
    òg om småbarn: ikkje væte seg
  • ha sitt på det tørre
    vere sikra, ha gardert seg
  • halde seg tørr
    om alkoholikar: halde seg frå rusdrikk
  • korkje vått eller tørt
    (smake, få) korkje drikke eller mat
  • på tørre nevar
    utan våpen
  • tørr bak øyra
    vaksen, med naudsynt røynsle
  • tørr hoste
    hoste utan losna slim
  • tørr humor
    humor framstilt alvorleg og uttrykkslaust (for å skape verknad)
  • tørr mat
    mat utan drikke til, jamfør tyd. 6 og tørrmat
Artikkelside

tår 2

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som tår (1

Tyding og bruk

litt drikke;
Døme
  • kaffitår;
  • ein tår mjølk;
  • ikkje få smake ein tår

Faste uttrykk

  • ta ein tår over tørsten
    drikke seg pussa
Artikkelside

svinaktig

adverb

Tyding og bruk

svært
Døme
  • smake svinaktig godt
Artikkelside
Side 2 av 3