Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
102 treff

Bokmålsordboka 40 oppslagsord

klø

verb

Opphav

fra dansk; jamfør norrønt klæja

Betydning og bruk

  1. skrape eller skubbe huden
    Eksempel
    • klø noen på ryggen;
    • klø hunden bak øret;
    • klø seg til blods
  2. gi kløe
    Eksempel
    • såret klødde;
    • det klør i halsen;
    • ullstrømpene klør

Faste uttrykk

  • klø etter
    ha sterk trang til
    • klø etter å komme seg av gårde
  • klø i fingrene etter
    være oppsatt på noe
    • klø i fingrene etter å spille sjakk
  • klø seg i hodet
    tenke, fundere hardt
    • klø seg i hodet over situasjonen
Artikkelside

krafse 2

verb

Opphav

norrønt krafsa; beslektet med grafse

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • bikkja krafset på døra
  2. Eksempel
    • krafse til seg det beste
Artikkelside

krafse 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

redskap til å skrape sammen småstein, jord og lignende med
Artikkelside

krasse

verb

Opphav

fra lavtysk eller tysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • katten krasset på døra
  2. skrive eller tegne slurvete;
    Eksempel
    • krasse ned noen ord
Artikkelside

kare 2

verb

Opphav

beslektet med tysk kehren ‘sope’ og islandsk kar ‘skitt, slim’

Betydning og bruk

rote eller grave med noe kvast;
Eksempel
  • kare sammen glørne på peisen

Faste uttrykk

  • kare seg
    bevege seg langsomt;
    slepe seg fram;
    kreke seg
    • det var så vidt dyret karet seg fram
  • kare til seg
    grave til seg, tilegne seg (på en tvilsom måte)
    • kare til seg offentlige midler
Artikkelside

høvel

substantiv hankjønn

Opphav

lavtysk

Betydning og bruk

  1. redskap til å jevne en overflate med
    Eksempel
    • hun brukte høvel for å få kanten rett
  2. skrape- eller skjæreredskap med lignende utforming eller funksjon som høvel (1)
    Eksempel
    • barbere seg med høvel
Artikkelside

bukke og skrape

Betydning og bruk

vise ydmyk, underdanig ærbødighet;
Eksempel
  • stå med lua i hånden og bukke og skrape
Artikkelside

skrape sammen

Betydning og bruk

kare, samle sammen;
Se: skrape
Artikkelside

skrape bunnen

Betydning og bruk

også: bruke sine siste reserver;
Se: skrape
Artikkelside

harke

verb

Opphav

trolig lydord; norrønt harka ‘skrape, gå ille for en’

Betydning og bruk

  1. klare strupen;
    kremte, hoste
    Eksempel
    • harke og kremte
  2. om motor: gå ujevnt
    Eksempel
    • motoren harket og hostet
Artikkelside

Nynorskordboka 62 oppslagsord

krafse 2

krafsa

verb

Opphav

norrønt krafsa; samanheng med grafse

Tyding og bruk

  1. skrape (med klør, negler);
    Døme
    • krafse og klore
  2. gripe etter noko;
    Døme
    • krafse til seg det beste
Artikkelside

krafse 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. hakke med breitt blad til å skrape masse (jord, stein, sand) med
  2. lita rive, hakke med grove tindar
Artikkelside

krasse

krassa

verb

Opphav

frå lågtysk eller tysk

Tyding og bruk

skrape eller rive med klør, negler eller liknande
Artikkelside

kolbe

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk ‘klubbe’; same opphav som kolv

Tyding og bruk

  1. bakarste del av skjeftet (2 på handskytevåpen;
    jamfør geværkolbe
  2. (kuleforma) vid flaske med trong hals
    Døme
    • svovelsyra bobla i kolben;
    • hente kolben frå kaffitraktaren
  3. metallbehaldar med elektrisk element
    Døme
    • kolben i varmtvassbehaldaren
  4. Døme
    • kolben i kyrkjeklokka
  5. blomsterstand med sitjande blomstrar oppetter ein svollen midtstilk;
    jamfør maiskolbe
    Døme
    • skrape maiskorna av kolbane
Artikkelside

kare 3

kara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med tysk kehren ‘sope’ og islandsk kar ‘skit, slim’

Tyding og bruk

rote eller grave med noko kvast;
Døme
  • kare saman glør

Faste uttrykk

  • kare seg
    slepe seg fram (med ulyst);
    kreke seg
    • ho bør klare å kare seg til finalen
  • kare til seg
    grave til seg, tileigne seg (på ein tvilsam måte)
    • dei har kara til seg store verdiar
Artikkelside

høvel

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk

Tyding og bruk

  1. verktøy (1) til å jamne eller forme ei overflate med
    Døme
    • jamne bordet med høvel
  2. skrape- eller skjerereiskap med liknande utforming eller funksjon som høvel (1)
    Døme
    • barbere seg med høvel
Artikkelside

skrape botnen

Tyding og bruk

òg: bruke siste resten, det dårlegaste;
Sjå: skrape
Artikkelside

skrape saman

Tyding og bruk

kare, samle saman (mykje pengar);
Sjå: skrape
Artikkelside

bukke og skrape

Tyding og bruk

syne stor og underdanig vørdnad;
Sjå: bukke, skrape
Døme
  • stå med hatten i handa og bukke og skrape
Artikkelside

hemse 3

hemsa

verb

Opphav

samanheng med hamse (2

Tyding og bruk

  1. samle snøgt, skrape i hop;
    hamse
    Døme
    • hemse inn høyet før regnet kjem
  2. trivle etter orda, stote
Artikkelside
Side 2 av 7