Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
115 treff
Bokmålsordboka
60
oppslagsord
hått
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
háttr
Betydning og bruk
hukommelse
(1)
sinn
(2)
Eksempel
i hug og
hått
Artikkelside
psykosomatisk
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som gjelder forholdet mellom kropp og sinn
Faste uttrykk
psykosomatisk lidelse/sykdom
sykdom som har både kroppslige og psykiske årsaker
Artikkelside
kvege
verb
Vis bøyning
Opphav
av
dansk
kvæge
Betydning og bruk
forfriske, styrke
;
jamfør
vederkvege
Eksempel
kvege sjel og sinn
brukt som
adjektiv
en
kvegende
søvn
Artikkelside
indre
1
I
substantiv
intetkjønn
Opphav
av
indre
(
2
II)
Betydning og bruk
indre eller innvendig del av noe
Eksempel
jordens
indre
;
utforske det
indre
av Arktis
sjelelivet til et menneske
;
sinn
(1)
Eksempel
høre en stemme i sitt
indre
;
bli beveget i sitt
indre
Artikkelside
hos
preposisjon
Opphav
trykklett form utviklet av
hus
Betydning og bruk
i hjemmet eller huset til
;
på et sted
Eksempel
hos mor og far
;
vi kan leke hjemme
hos
oss
;
være i selskap
hos
naboen
;
står det bra til
hos
dere?
jeg har nettopp vært oppe
hos
henne
i en forretning, bedrift, institusjon
eller lignende
Eksempel
handle hos kjøpmannen på hjørnet
;
de har vært kunde hos firmaet i ti år
;
de var i avhør hos politiet
;
jeg har time hos tannlegen
;
lån hos Lånekassen
;
arbeide hos bakeren
;
gå i lære hos smeden
;
få audiens hos Kongen
i en gruppe
;
blant
Eksempel
hos
ungdommen er slike holdninger vanlige
;
hos
alle folkeslag
;
hos oss spiser vi taco på fredager
som hører til, er knyttet til
;
som fins i
eller
på
Eksempel
blodsystemet
hos
pattedyra
;
hårene
hos
reinen isolerer godt
;
språket
hos
Ibsen
;
feilen ligger hos meg
ved siden av
;
sammen med
;
like ved
Eksempel
katten liker å ligge hos meg
;
han satt hos henne da hun var syk
i ens sinn, i ens indre
Eksempel
møte forståelse
hos
barna
;
han står høyt i gunst
hos
dem
;
hun prøvde å innynde seg hos meg
Artikkelside
hu
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hug
;
sinn
(1)
,
tanke
(
1
I
, 1)
Faste uttrykk
gram i hu
forbitret
være sint og
gram
i hu
komme i hu
huske på
han kom i hu sine gamle franskkunnskaper
med velberådd hu
med vitende og vilje
;
etter nøye overveielse
rinne en i hu
dukke opp i minnet
en gammel sang rant henne i hu
;
historien rinner oss i hu
Artikkelside
ha i sinne
Betydning og bruk
ha til hensikt
;
Se:
sinn
Artikkelside
i sitt stille sinn
Betydning og bruk
i sine tanker som en holder for seg selv
;
Se:
sinn
Artikkelside
legge seg noe på sinne
Betydning og bruk
innprente seg, huske på
;
Se:
sinn
Artikkelside
i sinn og skinn
Betydning og bruk
både åndelig og fysisk; helt igjennom
;
Se:
sinn
Artikkelside
Nynorskordboka
55
oppslagsord
skinn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skinn
Tyding og bruk
hud (med
eller
utan hår) på pattedyr og fisk
Døme
hanskar av ekte skinn
òg i sms som
fiskeskinn
minkskinn
reveskinn
saueskinn
menneskehud
bli våt til skinnet
;
fare som eit piska skinn
–
ha det svært travelt
;
våge skinnet
hinne, hud på bær, frukt
og liknande
Døme
flå skinnet av ein kokt tomat
menneske
,
person
Døme
det gamle skinnet
Faste uttrykk
gå ut av sitt gode skinn
miste sjølvtøyminga
i sinn og skinn
i ham og hått, tvers igjennom
redde skinnet
berge seg, gå klar
skinn og bein
særs tynn, radmager
Artikkelside
her i sinn
Tyding og bruk
nyss, for kort tid sidan
;
Sjå:
sinn
Artikkelside
i sinn og skinn
Tyding og bruk
både åndeleg og fysisk; heilt igjennom
;
Sjå:
sinn
Artikkelside
i helspenn
Tyding og bruk
Sjå:
heilspenn
om ting, særleg hane på skytevåpen: heilt spent
Døme
han kasta seg ned med hagla i heilspenn
full av spenningar i kroppen
;
svært spent
Døme
kropp og sinn er i heilspenn
;
nervene er i heilspenn
;
alle var i heilspenn
Artikkelside
eitt sinn
Tyding og bruk
éin gong, på ei viss tid
;
Sjå:
sinn
Artikkelside
fin
adjektiv
Vis bøying
Opphav
seint
norrønt
fínn
‘blank, glatt’
;
opphavleg
av
latin
finis
med
tyding
‘avslutta, fullført’
Tyding og bruk
framifrå
(1)
,
god
(1)
,
ypparleg
,
utsøkt
Døme
fin mat
;
fin ordning
;
fine opplevingar
;
fine forhold
;
ha det fint
;
fint vêr
;
det er fint å kjenne seg trygg
;
fine ord og gode intensjonar
brukt som
adverb
greie seg fint
som det er lett å like
;
behageleg, pen
Døme
fin jente
;
fine klede
;
fine fargar
;
fint utsyn
;
ein fin dag
høgætta
;
fornem
(2)
Døme
vere av fin familie
brukt som substantiv
skal du mengje deg med dei fine?
brukt som adverb
snakke fint
nobel
,
edel
(2)
Døme
eit tvers igjennom fint menneske
;
ha eit fint sinn
varsam, taktfull
Døme
på ein fin måte
brukt som adverb
fare fint med sølvtøyet
brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
Døme
det var ei fin historie
;
du er meg ein fin fyr!
tynn, spe
Døme
fin tråd
;
fin røyst
glatt, mjuk
Døme
fin silke
småkorna, findelt
Døme
fin sand
;
fint regn
;
fint mjøl
brukt som adverb
hakke noko fint
kjensleg, nøyaktig
Døme
ha fin høyrsel
;
fine nyansar
;
det er fint handarbeid å lage sylgjer
brukt som adverb
fint gradert
rein
(
3
III
, 3)
Døme
fint gull
brukt som forsterkande
adverb
: heilt, pent
Døme
ho blir fint nøydd til å kome heim
Faste uttrykk
fin i farten
rusa
han er alt temmeleg fin i farten
fin på det
kresen
(2)
fint lite
svært lite
sitje fint i det
vere ille ute
Artikkelside
hug
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hugr
Tyding og bruk
sinn
(
1
I
, 1)
,
tankar
(
1
I)
Døme
vere lett i hugen
;
mora vende hugen hans
lyst, trå, dragnad (mot noko)
Døme
ha hug på noko
;
hugen hans stod til sjøen
;
han fekk hug til å reise ut
førebod, varsel om at eit menneske er i kjømda
Døme
eg høyrde hugen hans
Faste uttrykk
hard i hugen
djerv, hardhjarta
kome i hug
hugse, minnast; tenkje på
leike i hugen
vere i tankane
Artikkelside
humør
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
humeur
;
same opphav som
humor
Tyding og bruk
sinnsstemning
,
lune
(
1
I
, 1)
Døme
vere i strålande humør
;
vere i dårleg humør
;
heile turen var humøret på topp
sinn
(
1
I
, 2)
,
gemytt
Døme
ha eit lett humør
lys sinnsstemning, godt lune, lett hug
Døme
vere i humør
;
det er humør over han
;
ta noko med humør
Artikkelside
heilspenn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Faste uttrykk
i helspenn
om ting, særleg hane på skytevåpen: heilt spent
han kasta seg ned med hagla i heilspenn
full av spenningar i kroppen
;
svært spent
kropp og sinn er i heilspenn
;
nervene er i heilspenn
;
alle var i heilspenn
Artikkelside
hyggje
2
II
,
hygge
3
III
hyggja, hygga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hyggja
‘tenke’, av
hugr
‘tanke, sinn’
;
jamfør
hug
(
1
I)
Tyding og bruk
skape
hyggje
(
1
I)
Døme
hyggje
for nokon
like, halde av
Døme
la han få den som han
hyggjer
mest
merke, skjøne
Døme
eg hygde ikkje kva han sa
Faste uttrykk
hyggje seg
ha det hyggjeleg
;
kose seg
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100