Avansert søk

115 treff

Bokmålsordboka 60 oppslagsord

hått

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt háttr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • i hug og hått

psykosomatisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder forholdet mellom kropp og sinn

Faste uttrykk

  • psykosomatisk lidelse/sykdom
    sykdom som har både kroppslige og psykiske årsaker

kvege

verb

Opphav

av dansk kvæge

Betydning og bruk

forfriske, styrke;
jamfør vederkvege
Eksempel
  • kvege sjel og sinn
  • brukt som adjektiv
    • en kvegende søvn

indre 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av indre (2

Betydning og bruk

  1. indre eller innvendig del av noe
    Eksempel
    • jordens indre;
    • utforske det indre av Arktis
  2. sjelelivet til et menneske;
    Eksempel
    • høre en stemme i sitt indre;
    • bli beveget i sitt indre

hos

preposisjon

Opphav

trykklett form utviklet av hus

Betydning og bruk

  1. i hjemmet eller huset til;
    på et sted
    Eksempel
    • hos mor og far;
    • vi kan leke hjemme hos oss;
    • være i selskap hos naboen;
    • står det bra til hos dere?
    • jeg har nettopp vært oppe hos henne
  2. i en forretning, bedrift, institusjon eller lignende
    Eksempel
    • handle hos kjøpmannen på hjørnet;
    • de har vært kunde hos firmaet i ti år;
    • de var i avhør hos politiet;
    • jeg har time hos tannlegen;
    • lån hos Lånekassen;
    • arbeide hos bakeren;
    • gå i lære hos smeden;
    • få audiens hos Kongen
  3. i en gruppe;
    Eksempel
    • hos ungdommen er slike holdninger vanlige;
    • hos alle folkeslag;
    • hos oss spiser vi taco på fredager
  4. som hører til, er knyttet til;
    som fins i eller
    Eksempel
    • blodsystemet hos pattedyra;
    • hårene hos reinen isolerer godt;
    • språket hos Ibsen;
    • feilen ligger hos meg
  5. ved siden av;
    sammen med;
    like ved
    Eksempel
    • katten liker å ligge hos meg;
    • han satt hos henne da hun var syk
  6. i ens sinn, i ens indre
    Eksempel
    • møte forståelse hos barna;
    • han står høyt i gunst hos dem;
    • hun prøvde å innynde seg hos meg

hu 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • gram i hu
    forbitret
    • være sint og gram i hu
  • komme i hu
    huske på
    • han kom i hu sine gamle franskkunnskaper
  • med velberådd hu
    med vitende og vilje;
    etter nøye overveielse
  • rinne en i hu
    dukke opp i minnet
    • en gammel sang rant henne i hu;
    • historien rinner oss i hu

ha i sinne

Betydning og bruk

ha til hensikt;
Se: sinn

i sitt stille sinn

Betydning og bruk

i sine tanker som en holder for seg selv;
Se: sinn

legge seg noe på sinne

Betydning og bruk

innprente seg, huske på;
Se: sinn

i sinn og skinn

Betydning og bruk

både åndelig og fysisk; helt igjennom;
Se: sinn

Nynorskordboka 55 oppslagsord

skinn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skinn

Tyding og bruk

  1. hud (med eller utan hår) på pattedyr og fisk
    Døme
    • hanskar av ekte skinn
    • menneskehud
      • bli våt til skinnet;
      • fare som eit piska skinnha det svært travelt;
      • våge skinnet
  2. hinne, hud på bær, frukt og liknande
    Døme
    • flå skinnet av ein kokt tomat
  3. Døme
    • det gamle skinnet

Faste uttrykk

  • gå ut av sitt gode skinn
    miste sjølvtøyminga
  • i sinn og skinn
    i ham og hått, tvers igjennom
  • redde skinnet
    berge seg, gå klar
  • skinn og bein
    særs tynn, radmager

her i sinn

Tyding og bruk

nyss, for kort tid sidan;
Sjå: sinn

i sinn og skinn

Tyding og bruk

både åndeleg og fysisk; heilt igjennom;
Sjå: sinn

i helspenn

Tyding og bruk

Sjå: heilspenn
  1. om ting, særleg hane på skytevåpen: heilt spent
    Døme
    • han kasta seg ned med hagla i heilspenn
  2. full av spenningar i kroppen;
    svært spent
    Døme
    • kropp og sinn er i heilspenn;
    • nervene er i heilspenn;
    • alle var i heilspenn

eitt sinn

Tyding og bruk

éin gong, på ei viss tid;
Sjå: sinn

fin

adjektiv

Opphav

seint norrønt fínn ‘blank, glatt’; opphavleg av latin finis med tyding ‘avslutta, fullført’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fin mat;
    • fin ordning;
    • fine opplevingar;
    • fine forhold;
    • ha det fint;
    • fint vêr;
    • det er fint å kjenne seg trygg;
    • fine ord og gode intensjonar
    • brukt som adverb
      • greie seg fint
  2. som det er lett å like;
    behageleg, pen
    Døme
    • fin jente;
    • fine klede;
    • fine fargar;
    • fint utsyn;
    • ein fin dag
  3. Døme
    • vere av fin familie
    • brukt som substantiv
      • skal du mengje deg med dei fine?
    • brukt som adverb
      • snakke fint
  4. Døme
    • eit tvers igjennom fint menneske;
    • ha eit fint sinn
  5. varsam, taktfull
    Døme
    • på ein fin måte
    • brukt som adverb
      • fare fint med sølvtøyet
  6. brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
    Døme
    • det var ei fin historie;
    • du er meg ein fin fyr!
  7. tynn, spe
    Døme
    • fin tråd;
    • fin røyst
  8. glatt, mjuk
    Døme
    • fin silke
  9. småkorna, findelt
    Døme
    • fin sand;
    • fint regn;
    • fint mjøl
    • brukt som adverb
      • hakke noko fint
  10. kjensleg, nøyaktig
    Døme
    • ha fin høyrsel;
    • fine nyansar;
    • det er fint handarbeid å lage sylgjer
    • brukt som adverb
      • fint gradert
  11. Døme
    • fint gull
  12. brukt som forsterkande adverb: heilt, pent
    Døme
    • ho blir fint nøydd til å kome heim

Faste uttrykk

  • fin i farten
    rusa
    • han er alt temmeleg fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitje fint i det
    vere ille ute

hug 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hugr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere lett i hugen;
    • mora vende hugen hans
  2. lyst, trå, dragnad (mot noko)
    Døme
    • ha hug på noko;
    • hugen hans stod til sjøen;
    • han fekk hug til å reise ut
  3. førebod, varsel om at eit menneske er i kjømda
    Døme
    • eg høyrde hugen hans

Faste uttrykk

  • hard i hugen
    djerv, hardhjarta
  • kome i hug
    hugse, minnast; tenkje på
  • leike i hugen
    vere i tankane

humør

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk humeur; same opphav som humor

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere i strålande humør;
    • vere i dårleg humør;
    • heile turen var humøret på topp
  2. Døme
    • ha eit lett humør
  3. lys sinnsstemning, godt lune, lett hug
    Døme
    • vere i humør;
    • det er humør over han;
    • ta noko med humør

heilspenn

substantiv inkjekjønn

Faste uttrykk

  • i helspenn
    • om ting, særleg hane på skytevåpen: heilt spent
      • han kasta seg ned med hagla i heilspenn
    • full av spenningar i kroppen;
      svært spent
      • kropp og sinn er i heilspenn;
      • nervene er i heilspenn;
      • alle var i heilspenn

hyggje 2, hygge 3

hyggja, hygga

verb

Opphav

norrønt hyggja ‘tenke’, av hugr ‘tanke, sinn’; jamfør hug (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • hyggje for nokon
  2. like, halde av
    Døme
    • la han få den som han hyggjer mest
  3. merke, skjøne
    Døme
    • eg hygde ikkje kva han sa

Faste uttrykk

  • hyggje seg
    ha det hyggjeleg;
    kose seg