Bokmålsordboka
vederkvege
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vederkvege | vederkveger | vederkvega | har vederkvega | vederkveg! |
| vederkveget | har vederkveget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| vederkvega + substantiv | vederkvega + substantiv | den/det vederkvega + substantiv | vederkvega + substantiv | vederkvegende |
| vederkveget + substantiv | vederkveget + substantiv | den/det vederkvegede + substantiv | vederkvegede + substantiv | |
| den/det vederkvegete + substantiv | vederkvegete + substantiv | |||
Opphav
etter lavtyskBetydning og bruk
forfriske, live opp, styrke