Bokmålsordboka
kvege
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kvege | kveger | kvega | har kvega | kveg! |
| kveget | har kveget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kvega + substantiv | kvega + substantiv | den/det kvega + substantiv | kvega + substantiv | kvegende |
| kveget + substantiv | kveget + substantiv | den/det kvegede + substantiv | kvegede + substantiv | |
| den/det kvegete + substantiv | kvegete + substantiv | |||