Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
395 treff

Bokmålsordboka 168 oppslagsord

pakke 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. omgi med papir eller legge i eske, kasse eller lignende;
    Eksempel
    • pakke og sende julegavene
  2. legge eiendeler sammen i beholder, lagringsrom eller lignende;
    fylle beholder med ting for transport
    Eksempel
    • pakke i kasser;
    • vi må pakke før vi drar;
    • pakke kofferten;
    • hun pakket sekken og dro
  3. presse sammen;
    gjøre tettere
    Eksempel
    • tunge traktorer pakker jorda

Faste uttrykk

  • pakke inn
    • legge omslag rundt
      • de pakket inn gavene
    • gjøre budskap utydelig;
      tilsløre
      • han pakker aldri inn meningene sine
  • pakke ned
    legge utstyr ned i esker eller lignende, for transport eller lagring;
    rydde unna
    • pakke ned vinterklærne
  • pakke opp
    åpne (en pakke)
    • de har pakket opp alle julegavene
  • pakke sammen
    • samle og legge i en veske, kasse eller lignende;
      rydde og legge bort
      • pakke sammen sakene sine
    • avslutte en virksomhet;
      gi opp
      • hvis strømmen blir enda dyrere, kan bedriften bare pakke sammen
  • pakke seg
    • samle seg til en tett masse
      • snøen pakket seg
    • med retningsadverb: ha seg unna;
      komme seg bort
      • pakk deg ut herfra!
      • hvis de ikke kan vise folkeskikk, får de pakke seg vekk
  • pakke ut
    ta ut av koffert, kasse, bagasjerom eller lignende;
    tømme for bagasje eller lagrede ting
    • pakke ut av bilen;
    • pakke ut kofferten
Artikkelside

pakk

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. bagasje, gods (2), løsøre
    Eksempel
    • samle sammen alt pakket sitt

Faste uttrykk

  • pikk og pakk
    eiendeler en har med seg;
    reisegods, flyttelass, pikkpakk
    • han flyttet med alt sitt pikk og pakk
Artikkelside

pakke sammen

Betydning og bruk

Se: pakke
  1. samle og legge i en veske, kasse eller lignende;
    rydde og legge bort
    Eksempel
    • pakke sammen sakene sine
  2. avslutte en virksomhet;
    gi opp
    Eksempel
    • hvis strømmen blir enda dyrere, kan bedriften bare pakke sammen
Artikkelside

oppby

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

ta i bruk;
samle, anspenne
Eksempel
  • oppby alle sine krefter
Artikkelside

vimsete, vimset

adjektiv

Betydning og bruk

som har vanskelig for å samle oppmerksomheten om noe bestemt, adspredt, som farer og vimser
Eksempel
  • glemsomme og vimsete elever
Artikkelside

mose 2

verb

Opphav

av mose (1

Betydning og bruk

  1. samle mose (til fôr)
  2. tette (tømmervegg) med mose
Artikkelside

omringe

verb

Betydning og bruk

  1. omgi i en ring
    Eksempel
    • vinneren ble omringet av journalister
  2. samle seg rundt for å angripe
    Eksempel
    • soldatene omringet byen
Artikkelside

mønster

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra gammelfransk, av middelalderlatin monstra ‘prøvestykke’; av latin monstrare ‘vise fram’

Betydning og bruk

  1. forbilde, tegning eller oppskrift til å lage noe etter;
    Eksempel
    • strikke uten mønster;
    • jeg har klipt ut delene etter mønster
  2. Eksempel
    • hun er et mønster for andre
  3. måte noe er ordnet på eller skjer på;
    Eksempel
    • passe inn i mønsteret;
    • opplæringen går etter et fast mønster;
    • jeg skimter et mønster i det som har hendt
  4. figur, motiv eller tegning til dekorasjon eller lignende, ofte gjentatt flere ganger i et visst system, og gjerne med forskjellige farger eller opphøyde partier
    Eksempel
    • mønsteret i bildekket;
    • tapet med urolig mønster
  5. form eller type for eksempel av sølvtøy eller dekketøy
    Eksempel
    • har du begynt å samle på et bestemt mønster?
Artikkelside

lese

verb

Opphav

norrønt lesa ‘samle, lese’, i betydningen ‘forsøke å lære’ med påvirkning fra latin legere ‘samle, lese’; jamfør lekse (1

Betydning og bruk

  1. følge (språk)tegn med øynene og gjengi dem som språk;
    forstå skrifttegn
    Eksempel
    • lære å lese;
    • han leser høyt for barna hver kveld;
    • jeg leste om det på nettet;
    • jeg liker å lese på senga;
    • vi må lese av resultatet av målingene;
    • kan du lese noter?
  2. Eksempel
    • jeg leser dette tegnet som R;
    • han ble fristilt (les: oppsagt);
    • en fotballspiller med evne til å lese spillet
  3. si fram etter skrift;
    Eksempel
    • lese opp dikt på skoleavslutningen;
    • lese Fadervår;
    • vi leste alltid for maten hjemme
  4. forsøke å lære;
    studere
    Eksempel
    • lese lekser;
    • de sitter på lesesalen til langt på kveld og leser til eksamen;
    • han leste kjemi på universitetet
  5. gi (privat)undervisning
    Eksempel
    • han leser med dem før norskprøven

Faste uttrykk

  • lese mellom linjene
    forstå noe som ikke er direkte uttrykt
  • lese noen teksten
    irettesette noen
    • moren leste ham teksten da han kom for sent hjem enda en gang
  • lese seg til
    lære noe ved å lese
    • jeg har lest meg til hvordan motoren fungerer
  • lese tankene til noen
    forstå hva noen tenker
  • lese ut
    gjøre seg ferdig med (for eksempel en bok eller et kapittel)
Artikkelside

mynt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mynt, gjennom gammelengelsk og lavtysk; fra latin moneta ‘mynt(verksted)'

Betydning og bruk

  1. stemplet metallstykke som brukes til betaling
    Eksempel
    • samle på mynter;
    • prege mynt
  2. side av en mynt som viser verdien;
  3. Eksempel
    • gangbar mynt;
    • betale med klingende mynt;
    • mynt, mål og vekt;
    • utenlandsk mynt
  4. sted der det blir laget mynter

Faste uttrykk

  • gi igjen med samme mynt
    gi igjen med de samme midlene som blir brukt mot en selv;
    gi svar på tiltale
  • kaste mynt og krone
    avgjøre en sak ved å kaste et pengestykke og se hvilken side som blir liggende opp
  • slå mynt på
    tjene på eller ha fordel av noe
    • partiet prøvde å slå mynt på tragedien for å sikre seg flere velgere
  • svare med samme mynt
    svare med de samme midlene som blir brukt mot en selv;
    gi svar på tiltale
Artikkelside

Nynorskordboka 227 oppslagsord

plukke

plukka

verb

Opphav

norrønt plokka; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. brekke eller rykkje laus (særleg del av plante);
    samle, sanke
    Døme
    • plukke bær;
    • dei plukka blomstrar;
    • plukke poeng
  2. rive, nappe;
    Døme
    • plukke augebryna;
    • plukke fjøra av fuglen
  3. fingre eller fikle (med);
    Døme
    • plukke på noko

Faste uttrykk

  • ha ei høne å plukke med nokon
    ha noko uoppgjort med nokon
  • plukke av
    venje av med
    • eg har prøvd å plukke av dei unotane
  • plukke opp
    • ta opp noko (med hendene)
      • plukke opp mobilen
    • ta med seg (i køyretøy eller båt)
      • skipet hadde plukka opp flyktninger frå havet
    • lære seg;
      ta til seg
      • han plukka opp nokre franske uttrykk
  • plukke ut
    velje ut
Artikkelside

ordsamling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å samle inn ord frå talemål eller skrivne kjelder
    Døme
    • elevane ville byrje med ordsamling
  2. samling med ord, til dømes frå ein dialekt;
    liten ordbok;
    ordliste
    Døme
    • ei ordsamling frå eit bygdemål
Artikkelside

loppe 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør tysk lüpfen ‘lyfte, heve’

Tyding og bruk

  1. vengelaust parasittinsekt av ordenen Siphonaptera
    Døme
    • lopper og lus
  2. særleg i samansetningar: insekt av ordenen biller; i ord som jordloppe
  3. ting som er til sals på loppemarknad
    Døme
    • samle inn lopper

Faste uttrykk

  • ha lopper i blodet
    vere svært livleg og uroleg
Artikkelside

porselensdokke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. dokke av porselen (1)
    Døme
    • samle på porselensdokker
  2. i overført tyding: tander person
    Døme
    • ho er korkje persilleblad eller porselensdokke
Artikkelside

pengeinnsamling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å samle inn pengar til eit visst føremål
Artikkelside

pakke i hop

Tyding og bruk

Sjå: pakke
  1. samle og leggje i ei veske, kasse eller liknande;
    rydde og leggje bort
    Døme
    • pakke i hop sakene sine
  2. avslutte ei verksemd;
    gje opp
    Døme
    • viss vi ikkje får fleire kundar, kan vi like godt pakke i hop
Artikkelside

pakke seg

Tyding og bruk

Sjå: pakke
  1. samle seg til ein tett masse
    Døme
    • snøen pakkar seg
  2. med retningsadverb: ha seg unna;
    kome seg bort
    Døme
    • pakk deg ut herfrå!
    • dei fekk ordre om å pakke seg bort
Artikkelside

pakke saman

Tyding og bruk

Sjå: pakke, saman
  1. samle og leggje i ei veske, kasse eller liknande
    Døme
    • pakke saman sakene sine
  2. avslutte ei verksemd;
    gje opp
    Døme
    • viss vi ikkje får fleire kundar, kan vi like godt pakke saman
Artikkelside

pakke 2

pakka

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. sveipe i papir eller leggje i eske, kasse eller liknande;
    Døme
    • pakke gåver i gråpapir
  2. leggje eigedelar saman i behaldar, lagringsrom eller liknande;
    fylle behaldar med ting for transport
    Døme
    • pakke i esker;
    • skund deg å pakke;
    • pakke sekken;
    • dei pakka bilen og køyrde til fjells
  3. presse saman;
    gjere tettare
    Døme
    • eit godt pakka lag av pukk

Faste uttrykk

  • pakke i hop
    • samle og leggje i ei veske, kasse eller liknande;
      rydde og leggje bort
      • pakke i hop sakene sine
    • avslutte ei verksemd;
      gje opp
      • viss vi ikkje får fleire kundar, kan vi like godt pakke i hop
  • pakke inn
    • leggje omslag omkring
      • ho pakkar inn gåva
    • gjere bodskap utydeleg;
      tilsløre
      • pakke inn orda sine i bomull
  • pakke ned
    leggje utstyr ned i esker eller liknande, for transport eller lagring;
    rydde unna
    • pakke ned vinterkleda
  • pakke opp
    åpne (ei pakke)
    • ho pakka opp gåva
  • pakke saman
    • samle og leggje i ei veske, kasse eller liknande
      • pakke saman sakene sine
    • avslutte ei verksemd;
      gje opp
      • viss vi ikkje får fleire kundar, kan vi like godt pakke saman
  • pakke seg
    • samle seg til ein tett masse
      • snøen pakkar seg
    • med retningsadverb: ha seg unna;
      kome seg bort
      • pakk deg ut herfrå!
      • dei fekk ordre om å pakke seg bort
  • pakke ut
    ta ut av koffert, kasse, bagasjerom eller liknande;
    tømme for bagasje eller lagra ting
    • pakke ut av bilen;
    • pakke ut kofferten
Artikkelside

kraft 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kraptr, krǫptr; òg innverknad frå tysk

Tyding og bruk

  1. drag eller press på masse (2);
    påverknad som er årsak til endring
    Døme
    • magnetiske krefter
  2. Døme
    • elektrisk kraft
  3. Døme
    • samle krefter;
    • i si fulle kraft
  5. helse (1, 1), det å vere frisk
  6. i overført tyding: drivande, tiltøk, leiande person
    Døme
    • ei lokal kraft i kulturlivet;
    • leiande krefter
  7. Døme
    • sleppe til yngre krefter
  8. (løynd) faktor eller omstende som formar eller påverkar ei sak
    Døme
    • sterke krefter jobbar for å torpedere bruplanane
  9. overnaturleg evne, styrke
    Døme
    • ei hemmeleg kraft;
    • fylt av Guds kraft
  10. i lovmål: rettsverknad
    Døme
    • lov med tilbakeverkande kraft

Faste uttrykk

  • i kraft av
    • på grunn av;
      takk vere
      • i kraft av kvalitet og kompetanse
    • med heimel i
      • i kraft av lova
  • kome til krefter
    få igjen helse eller styrke etter sjukdom, strabasar og liknande
    • ho var på eit rehabiliteringssenter for å kome til krefter igjen
  • setje i kraft
    setje i verk
  • setje ut av kraft
    oppheve
  • tre i kraft
    ta til å gjelde, bli sett i verk
Artikkelside
Side 2 av 23