Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
122 treff

Bokmålsordboka 61 oppslagsord

madeiravin

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

søt sterkvin fra Madeira;
Artikkelside

madeira

substantiv hankjønn

Uttale

madæiˊra; madeˊra

Opphav

etter navnet på den portugisiske øya Madeira

Betydning og bruk

søt sterkvin fra Madeira;
Artikkelside

muskatell, muskateller

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk, av latin (vinum) muscatellum ‘moskuslignende (vin)'; jamfør muskat

Betydning og bruk

søt vin med krydret lukt og smak
Artikkelside

søt musikk

Betydning og bruk

Se: musikk
  1. gjensidig erotisk tiltrekning
    Eksempel
    • søt musikk oppstod, og nå har vi vært gift i mange år
  2. noe som vekker glede
    Eksempel
    • for ordføreren er vedtaket søt musikk
Artikkelside

musikk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk musike (tekhne) ‘(kunsten til) musene’; jamfør muse (1

Betydning og bruk

  1. kunstart med toner i en estetisk helhet av rytme, melodi og harmoni;
    Eksempel
    • sang og musikk;
    • klassisk musikk;
    • norsk musikk;
    • høre på musikk;
    • studere musikk;
    • sette musikk til et dikt;
    • Bartóks musikk
  2. særlig i bestemt form entall: orkester (1), korps (3)
    Eksempel
    • musikken spilte opp;
    • der kommer musikken

Faste uttrykk

  • absolutt musikk
    musikk som bare bruker musikalske virkemidler;
    motsatt programmusikk
  • for/med full musikk
    av alle krefter
  • levende musikk
    musikk som blir framført av musikere, og som ikke er opptak
  • musikk i ørene
    noe en blir glad for å høre
    • denne nyheten må ha vært musikk i ørene
  • musikk på boks
    innspilt musikk;
    til forskjell fra levende musikk
  • søt musikk
    • gjensidig erotisk tiltrekning
      • søt musikk oppstod, og nå har vi vært gift i mange år
    • noe som vekker glede
      • for ordføreren er vedtaket søt musikk
Artikkelside

nese

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt nǫs

Betydning og bruk

  1. lukteorgan i ansiktet hos mennesker og visse dyr;
    jamfør snute (1)
    Eksempel
    • en søt nese med fregner;
    • være tett i nesa;
    • det luktet så ille at jeg måtte holde meg for nesa
  2. evne til å lukte (med nesa);
    Eksempel
    • hunden har en veldig skarp nese
  3. i overført betydning: evne til å oppdage eller oppfatte noe;
    Eksempel
    • hun har en sikker nese for antikviteter
  4. framspringende, spiss del av noe som angir retning
    Eksempel
    • nesa på et fly;
    • skipet snudde nesa mot nord;
    • det var på tide å vende nesa hjemover

Faste uttrykk

  • bein i nesa
    sterk vilje og evne til å tåle motstand
  • bite seg i nesa på
    være sikker på
  • få lang nese
    bli narret
  • grine på nesa
    vise misnøye
    • han griner på nesa når han leser regnskapene;
    • hun grinte på nesa av den sterke dunsten
  • gå etter nesa
    gå rett fram (uten å vite veien)
  • gå med nesa i en klut
    • ha sorg eller kjenne skam
    • være sterkt forkjølet med rennende nese
      • jeg har gått med nesa i en klut hele uka
  • gå på nesa
    falle forover
  • ikke se lenger enn nesa rekker
    være kortsynt
  • med nesa i
    helt oppslukt av, intenst opptatt med
    • sitte med nesa i en bok;
    • hun går konstant med nesa i mobilen
  • nesa i sky / nesa i været
    brukt om å ha en overlegen mine eller være høy på pæra
    • de satte nesa i sky og lot som de ikke enset de sinte stemmene;
    • han stakk nesa i været og gikk;
    • gå med nesa høyt i sky
  • peke nese av
    sette hendene foran nesa med fingrene i været for å håne noen
  • pusse nesa
    snyte seg
  • rett foran/for nesa på noen
    like foran noen
    • hun snappet den siste kakebiten rett foran nesa på lillebror;
    • boka lå rett for nesa på ham uten at han fant den
  • rive i nesa
    lukte skarpt
    • lukten av sprit og formalin river i nesa;
    • en sur, ekkel svette rev meg i nesa
  • rynke på nesa
    vise misnøye
  • som snytt ut av nesa på
    helt lik (en slektning eller lignende)
    • hun er som snytt ut av nesa på faren sin, så like er de
  • stikke nesa fram
    gjøre seg bemerket;
    stikke seg fram
    • hun er uredd og tør å stikke nesa fram
  • stikke nesa i noe
    blande seg opp i noe som ikke angår en
    • jeg vil nødig stikke nesa i andres saker;
    • slutt med å stikke nesa di opp i hva jeg gjør
  • ta ved nesa
    narre, bedra
Artikkelside

mandarin 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom portugisisk , malayisk og hindi; fra sanskrit mantrin ‘rådgiver’

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: kinesisk embetsmann
  2. søt sitrusfrukt av treet Citrus reticulata;
    jamfør klementin
Artikkelside

lime 2

substantiv hankjønn

Uttale

laim

Opphav

gjennom engelsk, spansk og arabisk; fra persisk

Betydning og bruk

  1. søt, sitronlignende sitrusfrukt med grønt, tynt skall og grønt fruktkjøtt;
    Citrus aurantiifolia
Artikkelside

manna

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin, gresk, arameisk; opprinnelig av hebraisk man ‘gave’

Betydning og bruk

  1. i bibelspråk: føde som jødene ved et under fikk i ørkenen
    Eksempel
    • komme som manna fra himmelen
  2. søt plantesaft, særlig av mannaask
Artikkelside

lakris

substantiv hankjønn

Uttale

lakˋris; lakriˊs

Opphav

opprinnelig fra gresk glykyrrhiza, av glykys ‘søt’ og rhiza ‘rot’

Betydning og bruk

  1. søtt, svart eller brunt stoff som utvinnes av lakrisrot og brukes blant annet i hostesaft og godteri
  2. seig, svart eller brun søtsak tilsatt lakris (1)
    Eksempel
    • salt lakris;
    • myk lakris
Artikkelside

Nynorskordboka 61 oppslagsord

nusseleg

adjektiv

Opphav

jamfør dansk nysselig

Tyding og bruk

særs ven, liten og søt;
nett, yndig
Døme
  • ein nusseleg kattunge
Artikkelside

madeiravin

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

søt sterkvin frå Madeira;
Artikkelside

madeira

substantiv hankjønn

Uttale

madæiˊra; madeˊra

Opphav

etter namnet på den portugisiske øya Madeira

Tyding og bruk

søt sterkvin frå Madeira;
Artikkelside

muskatell, muskateller

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk, av latin (vinum) muscatellum ‘moskusliknande (vin)'; jamfør muskat

Tyding og bruk

søt vin med krydra lukt og smak
Artikkelside

musikk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk musike (tekhne) ‘(kunsten til) musene’; jamfør muse (1

Tyding og bruk

  1. kunstart med tonar i ein estetisk heilskap av rytme, melodi og harmoni;
    Døme
    • song og musikk;
    • klassisk musikk;
    • norsk musikk;
    • studere musikk;
    • høyre på musikk;
    • setje musikk til eit dikt;
    • Bartóks musikk
  2. særleg i bunden form eintal: orkester (1), korps (3)
    Døme
    • der kjem musikken;
    • musikken spela opp

Faste uttrykk

  • absolutt musikk
    musikk som ikkje byggjer på noko anna enn musikalske verkemiddel;
    motsett programmusikk
  • for/med full musikk
    av alle krefter
  • levande musikk
    musikk som blir spela direkte, og som ikkje er opptak
  • musikk i øyra
    noko ein blir glad for å høyre
    • desse lovnadene lyder som musikk i øyra
  • musikk på boks
    innspela musikk;
    til skilnad frå levande musikk
  • søt musikk
    • gjensidig erotisk tiltrekning
      • han og ho møtest, og søt musikk oppstår
    • noko som vekkjer glede
      • tankar om økonomisk rettferd læt som søt musikk
Artikkelside

mandarin 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom portugisisk , malayisk og hindi; frå sanskrit mantrin ‘rådgjevar’

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: kinesisk embetsmann
  2. søt sitrusfrukt av treet Citrus reticulata;
    jamfør klementin
Artikkelside

lime 2

substantiv hankjønn

Uttale

laim

Opphav

gjennom engelsk, spansk og arabisk; frå persisk

Tyding og bruk

  1. søt, sitronliknande frukt med tynt, grønt skal og grønt fruktkjøt;
    Citrus aurantiifolia
Artikkelside

manna

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin, gresk, arameisk; opphavleg av hebraisk man ‘gåve’

Tyding og bruk

  1. i bibelmål: føde som jødane ved eit under fekk i øydemarka
  2. søt plantesaft, særleg av mannaask
Artikkelside

ljuv

adjektiv

Opphav

norrønt ljúfr

Tyding og bruk

brukt poetisk: herleg, behageleg;
yndefull;
søt, mild
Døme
  • ein ljuv klang;
  • ljuv vin
Artikkelside

lakris

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Uttale

lakˋris; lakriˊs

Opphav

opphavleg frå gresk glykyrrhiza, av glykys ‘søt’ og rhiza ‘rot’

Tyding og bruk

  1. svartbrun, søt ekstrakt av lakrisrot, brukt særleg i hostesaft og til godter
  2. seig, svart eller brun søtsak tilsett lakris (1)
    Døme
    • mjuk lakris
Artikkelside
Side 2 av 7