Bokmålsordboka
muskat
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en muskat | muskaten | muskater | muskatene |
Opphav
gjennom tysk, fra middelalderlatin (nux) muscata ‘muskat(nøtt)'; av latin muscus ‘moskus’, på grunn av luktenBetydning og bruk
krydder som utvinnes av frøkappa eller frøet i frukten på muskatnøttreet