Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
24 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 24 oppslagsord

snurpeline

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vaier gjennom ringar som er festa til underkanten av ei not
Artikkelside

lekkje 1, lekke 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør norrønt hlekkir, av hlekkr ‘lekk’

Tyding og bruk

  1. band, kjede av (metall)ringar eller liknande som heng fast i kvarandre;
    Døme
    • lekkja til eit armbandsur
  2. òg i overført tyding: noko som hindrar eller avgrensar nokon;

Faste uttrykk

  • bryte lekkjene
    frigjere seg
  • leggje i lekkjer
Artikkelside

kringle 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kringla

Tyding og bruk

  1. søtt bakverk, ofte forma som ein ring eller som to ringar slynga i kvarandre
    Døme
    • kringle og bollar;
    • kringle med mandelfyll
  2. rund skive;
    trinse på skistav
  3. åttetalsforma knop (1
Artikkelside

kjede 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk kede, frå latin catena; samanheng med kjetting

Tyding og bruk

  1. band av ledd eller ringar (av metall) som heng saman;
    Døme
    • feste ei kjede rundt halsen;
    • spraye kjeda med olje
  2. rekkje eller ring av personar
    Døme
    • finne plassen sin i kjeda
  3. rekkje av ting eller fenomen som heng saman eller følgjer på kvarandre;
    Døme
    • einebustader i kjede;
    • ei kjede av uhell
  4. samanslutning av butikkar, hotell eller liknande med same leiing eller eigarskap
    Døme
    • ei kjede av sportsbutikkar
Artikkelside

rytmisk sportsgymnastikk

Tyding og bruk

form for konkurranseturn der ein til musikk gjer øvingar med ballar, køller, ringar og tau;
Sjå: rytmisk
Artikkelside

hjortetakk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

smultbakverk i form av ringar med takkar
Artikkelside

pierce, pirse

pierca, pirsa

verb

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

stikke hol i eller gjennom ein kroppsdel for å feste ringar eller andre smykke
Artikkelside

øyra, øyre 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt eyra n

Tyding og bruk

  1. ytre, synlege delen av kvart av dei to høyreorgana hos menneske og virveldyr;
    Døme
    • ha store, utståande øyre;
    • ha ringar i øyra;
    • gjere tjukke øyre – låst ikkje høyre
    • brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging, i uttrykk:
      • ein skal høyre mykje før øyra dett av;
      • (til) opp over (el. under) øyra – i særs høg grad;
      • sitje i skuld (til) opp over (el. under) øyra
  2. samnamn på den ikkje synlege delen av høyreorganet med øyregangen, mellomøyret og det indre øyret (med høyrenerven)
    Døme
    • vaske seg i øyra;
    • ha voks i øyra;
    • få dottar i øyra;
    • det susar i øyra
  3. øyre (II,1 og 2) brukt særleg med tanke på at det tek opp og formidlar høyrselsinntrykk
    Døme
    • ein svak lyd nådde øyra;
    • leggje øyret til og lytte;
    • halde seg for øyra – dekkje øyra for å sleppe å høyre;
    • høyre dårleg på høgre øyret;
    • ha gode øyre;
    • han har ikkje øyre på den sida – han læst ikkje høyre noko
    • i mange faste uttrykk med tyding: evne, vilje til å høyre eller leggje merke til;
      velvilje, interesse for noko som blir sagt
      • ha øyra med seg;
      • høyre, lytte med eit halvt øyre – utan å høyre skikkeleg etter, utan konsentrasjon
  4. sans (for musikk, tonar)
    Døme
    • ha godt øyre
  5. utståande, øyreliknande del av noko
    Døme
    • øyra på ei gryte

Faste uttrykk

  • gå inn av det eine øyret og ut av det andre
    bli gløymd like snart som ein høyrer det
  • ha øyre for
    ha sans for
  • ha øyre for
    anse etter, bry seg om noko
  • ha øyret til
    få (nokon) til å lytte og anse på det som blir sagt
  • halde i øyra
    passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
  • ikkje tørr bak øyra
    (eigl om nyfødd barn som er fuktig bak øyra) for liten, for ung, for umogen
  • ikkje vilje høyre på det øyret
    avvise noko som ein annan nemner
  • sitje med lange øyre
    høyre nysgjerrig etter (det som blir sagt)
  • spisse øyra
    (òg med andre verb) høyre godt etter
  • tute øyra fulle med
    stadig ta opp att eller mase på (nokon) (med noko)
Artikkelside

snirkle

snirkla

verb

Tyding og bruk

  1. særleg refleksivt: fare, flytte seg i snirklar, ringar
    • røyken snirkla seg til vêrs
  2. i overført tyding:
    • snirkle seg gjennom pensum
Artikkelside

smykke 2

smykka

verb

Opphav

frå lågtysk, tysk; samanheng med smyge eigenleg ‘la ringar og klede smyge kring seg’

Tyding og bruk

Døme
  • smykke (seg) med diamantar;
  • smykke festlokalet

Faste uttrykk

  • smykke seg med
    flotte seg med (ein fin tittel)
Artikkelside
Side 2 av 3