Avansert søk

137 treff

Bokmålsordboka 49 oppslagsord

manesje

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk maneggio, av maneggiare ‘ri en hest’

Betydning og bruk

(sirkelformet) ridebane, scene i et sirkus

Faste uttrykk

  • tilbake i manesjen
    tilbake til tidligere aktivitet eller virksomhet
    • etter et langt fravær i politikken, var hun tilbake i manesjen

storm

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stormr

Betydning og bruk

  1. vind med hastighet på 21–33 m per sekund
    Eksempel
    • det blåste full storm;
    • vinterstormer, høststormer
  2. voldsom (høylytt) reaksjon
    Eksempel
    • en storm av bifall;
    • det reiste seg en storm av protester
  3. plutselig, voldsomt angrep
    Eksempel
    • fiendens stillinger ble tatt med storm;
    • ta publikum med stormvinne raskt og fullstendig

Faste uttrykk

  • løpe storm mot
    rette heftig angrep mot
  • ri stormen av
    • komme gjennom en storm ved å ligge på været
    • overvinne vanskeligheter
      • ministeren red stormen av
  • storm i et vannglass
    stor oppstandelse, røre uten grunn

ri stormen av

Betydning og bruk

Se: ri, storm
  1. komme gjennom en storm ved å ligge på været
  2. overvinne vanskeligheter
    Eksempel
    • ministeren red stormen av

rykk

substantiv intetkjønn

Opphav

av rykke

Betydning og bruk

  1. kraftig napp
  2. brå bevegelse
    Eksempel
    • det gav et rykk i henne;
    • stanse med et rykkbrått
  3. Eksempel
    • få et rykk med arbeidslyst
  4. øvelse i vektløfting;
    jamfør støt (6)
    Eksempel
    • ta 140 kg i rykk

Faste uttrykk

  • i rykk og napp
    ujevnt, med avbrudd
  • stå rykken
    greie påkjenningen

mare

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt mara

Betydning og bruk

  1. i folketro: kvinnelig vette som setter seg på brystet til en som sover;
    jamfør mareritt
  2. i overført betydning: plage, lidelse
    Eksempel
    • de synes det er en mare å være på skolen

Faste uttrykk

  • flygende mare
    tak (2, 1) i bryting
  • ri noen som en mare
    være en stor plage for noen
    • de økonomiske vanskene red henne som en mare

kanari

substantiv ubøyelig

Uttale

kanaˊri

Opphav

kortform av kanarivin ‘(søt) vin fra Kanariøyene’

Faste uttrykk

  • hummer og kanari
    en blanding av likt og ulikt
    • programmet er litt hummer og kanari

kjepphest

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. kjepp med hestehode i enden, brukt som leketøy til å ri på
  2. sak eller idé som en er altfor opptatt av
    Eksempel
    • politiske og ideologiske kjepphester;
    • begge parter har sine kjepphester

Faste uttrykk

  • ri kjepphester
    stadig uttrykke sin (fastlåste) mening om et emne

jury

substantiv hankjønn

Uttale

juˊri

Opphav

gjennom engelsk; fra gammelfransk jurée ‘ed, rettsundersøkelse’

Betydning og bruk

  1. gruppe av lekfolk som tar selvstendige avgjørelser i domssaker (tidligere brukt i straffesaker i den norske lagmannsretten)
  2. bedømmelseskomité i konkurranse eller lignende
    Eksempel
    • juryen plukket ut 40 av 130 arbeider til utstillingen

jerrykanne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

jerˊri-

Opphav

etter engelsk , av Jerry, slang for German ‘tysker’

Betydning og bruk

bensinkanne av tysk konstruksjon

innridd

adjektiv

Opphav

av inn (2 og ri (2

Betydning og bruk

om hest: som er ridd inn
Eksempel
  • en innridd islandshest

Nynorskordboka 88 oppslagsord

attre 1

adjektiv

Opphav

norrønt apt(a)ri, eptri; komparativ av att

Tyding og bruk

Døme
  • attre enden av båten;
  • den attre av dei to

walkover

substantiv hankjønn

Uttale

våˊkouve el. våˊkåver el. våkåˊver

Opphav

engelsk av walk ‘gå’ og over ‘over’, opphavleg om hesteveddeløp der berre éin ryttar møtte, og han for å vinne prisen måtte ri bana til endes i sjølvvalt tempo

Tyding og bruk

forkorta w.o.
  1. i idrett: det at ein deltakar eller eit lag vinn utan å tevle fordi motstandaren ikkje stiller opp
  2. i idrett: det at ein deltakar eller eit lag står over ein omgang i seriekonkurransar med ulikt tal på deltakarar
  3. det å bli vald utan motkandidat

kule 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kúla ‘kul, hevelse’

Tyding og bruk

  1. rund utvekst på tre
  2. Døme
    • ei hard kule
  3. Døme
    • heile kula
  4. omgang i spel
    Døme
    • ei kule poker
  5. varp, storfangst
    Døme
    • ei heil kule

Faste uttrykk

  • gå ei kule varmt
    bli ein oppheta situasjon;
    kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
    • når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt

kaldflage

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ri av kulde
Døme
  • kjenne kaldflager gjennom kroppen

sinneri

substantiv hokjønn

Opphav

av ri (1

Tyding og bruk

hete 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hita

Tyding og bruk

  1. det å gjere heit (1);
    oppheting (til dømes av jern i smia)
    Døme
    • det er gjort med tre heter
  2. tid som jernet held seg smivarmt
  3. Døme
    • det vart ei hard hete

manesje

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå italiensk maneggio, av maneggiare ‘ri ein hest’

Tyding og bruk

(sirkelforma) ridebane, scene i eit sirkus

Faste uttrykk

  • tilbake i manesjen
    tilbake til tidlegare aktivitet eller verksemd
    • han vil tilbake til manesjen som føredragshaldar

eling

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt él ‘bye’; av el (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • elingen piska innover fjorden
  2. Døme
    • få ein eling av frost i kroppen
  3. brå kjensle som fer gjennom kroppen
    Døme
    • det gjekk elingar av glede gjennom meg

el 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt él

Tyding og bruk

  1. bye med nedbør;

ele 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med el (1

Tyding og bruk