Nynorskordboka
manesje
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein manesje | manesjen | manesjar | manesjane |
Opphav
gjennom fransk; frå italiensk maneggio, av maneggiare ‘ri ein hest’Tyding og bruk
(sirkelforma) ridebane, scene i eit sirkus
Faste uttrykk
- tilbake i manesjentilbake til tidlegare aktivitet eller verksemd
- han vil tilbake til manesjen som føredragshaldar