Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
53 treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

murpuss

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

materie

substantiv hankjønn

Opphav

av latin materia ‘stoff, emne, virke’

Betydning og bruk

  1. stofflig, fysisk virkelighet
    Eksempel
    • ånd og materie
  2. stoff, emne
    Eksempel
    • en vanskelig materie
  3. gul væske fra et betent sår;

Faste uttrykk

  • i materie
    om bok: som fins i form av trykte ark som ikke er heftet eller innbundet
Artikkelside

våg 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vágr; samme opprinnelse som våg (2

Betydning og bruk

Artikkelside

var 1

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje beslektet med verk (1

Betydning og bruk

(tørket) slim;
Eksempel
  • ha var i øyekroken
Artikkelside

stålpuss

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

puss av fet sementmørtel som strykes på med stålbrett
Artikkelside

strek

substantiv hankjønn

Opphav

trolig norrønt strik nøytrum, et slags stripet silketøy, betydning 2 fra tysk

Betydning og bruk

  1. risset, tegnet linje
    Eksempel
    • løperne stod på streken – startstreken;
    • tegne en rett strek;
    • læreren setter strek under alle feil;
    • blyantstrek, krittstrek;
    • den røde strek – i sosialøkonomi: grense i konsumprisindeks som ikke kan passeres uten at det fører til (krav om) lønnsjusteringer;
    • være tynn som en strek – svært tynn
    • kompasstrek
      • vinden dreide noen streker mot vest
    • linje i (tenkt) gradinndeling
      • noen streker for drøyt, langt
    • smal stripe
      • en fugl med hvite streker på siden
    • en tegners linjeføring
      • her ser vi NN i tegnerens strek;
      • ha en elegant strek
  2. uventet, snarrådig handling, påfunn
    Eksempel
    • en dristig strek;
    • genistrek

Faste uttrykk

  • gå over streken
    gå for vidt
  • slå, sette en strek over
    regne noe som ugjort, glemt
  • starte fra strek
    om veddeløpshest: starte uten handikap
Artikkelside

spille 3, spelle

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sola spilte i snøkrystallene
  2. utøve, delta i ball- eller kulespill
    Eksempel
    • han ble spilt fri og laget mål;
    • spille mot et utenlandsk lag;
    • spille fotball, tennis, biljard
  3. delta i spill med kort, terninger og lignende
    Eksempel
    • spille bevisst på noe – utnytte bevisst;
    • spille under dekke med en – drive hemmelig spill;
    • spille sine kort fornuftig – også: handle fornuftig;
    • spille falsk;
    • spille bridge, femkort, poker, dam, sjakk, bingo
    • satse penger i lotteri, spillebank og lignende
      • spille fallitt – se fallitt (2;
      • spille (et) høyt spill – ta stor risiko ; se spill (3;
      • spille i Pengelotteriet, på travbanen
  4. frambringe musikk
    Eksempel
    • spille (opp) til dans;
    • spille en sonate;
    • spille plater, grammofon;
    • spille (på) fiolin, piano, trekkspill
    • om fugl: frambringe paringslyd
      • kanonene spilte opp – begynte å skyte;
      • århanen spiller oppe i åsen
  5. utføre teater-, filmrolle og lignende
    Eksempel
    • spille skuespill, revy;
    • spille en rolle (godt, dårlig)
    • oppføre
      • teateret spiller nå Peer Gynt
    • agere
      • stykket, filmen har spilt inn store summer – gitt i inntekt;
      • spille idiot
  6. Eksempel
    • spille en et puss

Faste uttrykk

  • spille ballen over til
    la andre ta seg av noe
  • spille førstefiolin
    også: angi tonen, bestemme
  • spille inn på
    virke inn, gjøre seg gjeldende (et valg)
  • spille inn
    ta opp, lage (en film); gi inntekt ved framvisning (av film, teaterstykke)
  • spille liten rolle
    ha liten betydning
  • spille med åpne kort
    også: åpent legge fram alle opplysninger, med alle kort på bordet
  • spille opp
    også: lage oppstyr, skape seg vrang
  • spille på de samme strengene
    bruke de samme argumentene eller virkemidlene
  • spille ut mot
    sette opp (mot hverandre)
  • spille ut over sidelinjen
    sette utenfor
  • spille ut sitt siste kort
    også: prøve den siste utvei
  • spille ut
    ha utspillet
Artikkelside

spikk 2

substantiv intetkjønn

Opphav

trolig samme opprinnelse som spikk (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • gjøre en et spikk
Artikkelside

skopuss

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

puss (1 av sko
Artikkelside

skarnsstykke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

foreldet: ondskapsfullt puss (3
Artikkelside

Nynorskordboka 30 oppslagsord

ironi

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin ironia; frå gresk eironeia ‘tilskaping, ironi’

Tyding og bruk

uttrykksmåte der ein med fin spott seier det (stikk) motsette av det ein meiner, men slik at den eigenlege meininga skin igjennom
Døme
  • med sin flengjande kritikk og fine ironi hudfletta han motstandarane

Faste uttrykk

  • skjebnens/lagnadens ironi
    noko uventa som ser ut til å hende for å spele nokon eit puss
Artikkelside

skjebnens/lagnadens ironi

Tyding og bruk

noko uventa som ser ut til å hende for å spele nokon eit puss;
Sjå: ironi
Artikkelside

murpuss

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

materie

substantiv hankjønn

Opphav

av latin materia ‘stoff, emne, vyrke’

Tyding og bruk

  1. stoffleg, fysisk røynd
    Døme
    • ånd og materie
  2. emne, stoff
    Døme
    • ein uhandterleg materie
  3. gul væske frå eit betent sår;

Faste uttrykk

  • i materie
    om bok: som finst i form av prenta ark som ikkje er hefta eller innbundne
Artikkelside

våg 4

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vágr; same opphav som våg (3

Tyding og bruk

Artikkelside

var 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

kanskje samanheng med verk (1

Tyding og bruk

(tørka) slim;
Døme
  • ha var i augekroken
Artikkelside

takpuss

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

puss (1 til eller i taket
Artikkelside

stålpuss

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

puss (2, 3) av feit sementmørtel som ein stryk på med pussebrett av stål
Artikkelside

strek

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

truleg norrønt strik n ‘slags stripete silketøy’; i tyding 4 frå tysk

Tyding og bruk

  1. ripa, rissa, teikna linje
    Døme
    • blyantstrek;
    • kritstrek;
    • læraren set strek under alle feila;
    • den raude streken – i sosialøkonomi: grense i konsumprisindeksen som ikkje kan passerast utan at det fører til (krav om) lønsjusteringar;
    • vere tynn som ein strek – vere svært tynn
    • smal stripe
      • ein fugl med kvite strekar på sida
    • startstrek
      • deltakarane stod på streken
    • linjeføring til ein teiknar
      • ha ein elegant, tydeleg strek
  2. linje i (ei tenkt) gradinndeling
    Døme
    • nokre strekar for drygt, langt
  3. uventa, snarrådig handling, påfunn
    Døme
    • genistrek;
    • ein dristig strek
  4. Døme
    • fantestrek;
    • narrestrek;
    • revestrek;
    • gjere mange leie strekar

Faste uttrykk

  • gå over streken
    gå for vidt
  • setje, slå ein strek over
    òg: sjå på (noko) som ugjort, oppgjort, gløymt
  • starte frå strek
    om veddeløpshest: starte utan handikap
Artikkelside

spikk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

truleg same opphav som spikk (1

Tyding og bruk

Døme
  • gjere ein eit spikk
Artikkelside
Side 2 av 3