Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
55 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

sølv

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt silfr, sylfr

Betydning og bruk

  1. edelt, hvittglinsende metallisk grunnstoff med atomnummer 47;
    kjemisk symbol Ag
    Eksempel
    • fint sølv – ulegert, rent sølv;
    • grovt sølv – urent sølv fra gruve;
    • gedigent sølv – rent sølv fra gruve;
    • sølvet det er seg så edelt et malm – H. Ibsen
  2. (pryd)gjenstand av sølv (1)
    Eksempel
    • ha sølv i skuffer og skap
    • rikdom, penger
      • ha sølv på kistebunnen
    • sølvmedalje;
      nest beste prestasjon
      • nordmennene tok sølv og en fjerdeplass
  3. om noe godt, verdifullt som minner om sølv (1)
    Eksempel
    • silda blir ofte kalt havets sølv
Artikkelside

staude

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med stå (3

Betydning og bruk

flerårig (pryd)plante
Artikkelside

sirat

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk av Zier; se sir (1

Betydning og bruk

Artikkelside

sir 1

substantiv hankjønn

Opphav

tysk Zier

Betydning og bruk

foreldet: utsmykning, pryd
Eksempel
  • palassets ytre sir
Artikkelside

prydnad

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

prydelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

prakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

ytre glans, herlighet, pryd
Eksempel
  • slottet lå foran oss i sin fulle prakt;
  • utfolde en fyrstelig prakt;
  • med pomp og prakt – se pomp (1
Artikkelside

gjørtler

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Gürtel ‘belte’

Betydning og bruk

håndverker som lager små pryd- og nyttegjenstander i metall
Artikkelside

dopp, doppe

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som dobbe (2

Betydning og bruk

metallbeslag eller hylse til pryd eller vern
Artikkelside

dekorasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av dekorere

Betydning og bruk

  1. det å dekorere
    Eksempel
    • dekorasjon av bordet
  2. gjenstand til pryd eller pynt (2;
    Eksempel
    • en dekorasjon av friske blomster;
    • bruke kongler og hjerter som dekorasjon
  3. malte kulisser og bakteppe på scene
    Eksempel
    • scenen var dekket med store dekorasjoner i metall
  4. orden (5), medalje eller lignende;
    Eksempel
    • overrekkelsen av dekorasjonen fant sted på fredag
Artikkelside

Nynorskordboka 33 oppslagsord

hovudpryd, hovudprydnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

pryd til å ha på hovudet;
Døme
  • bruke hovudpryd med fjører
Artikkelside

knapp 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knappr

Tyding og bruk

  1. rund skive eller kule til å hekte i hop klede med eller til pryd
    Døme
    • blanke knappar;
    • sy i ein knapp
  2. noko rundt i toppen eller enden på noko
  3. liten tapp på apparat, instrument eller liknande til å aktivere noko
    Døme
    • trykkje på knappen
  4. Døme
    • trykkje på ein knapp på tastaturet
  5. ikon (3) på ein dataskjerm eller liknande
    Døme
    • klikke på knappane på skjermen med musa
  6. i botanikk: hovud (4) med pollen på mjølberar

Faste uttrykk

  • halde ein knapp på
    ha mest tru på;
    velje
    • han held ein knapp på den norske modellen
  • knappar og glansbilete
    svært lita betaling
    • erstatninga var knappar og glansbilete
  • telje på knappane
    vere i villreie om kva ein skal velje
  • trykkje på dei rette knappane
    gjere det rette i ein viss situasjon
Artikkelside

hjelmpryd

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

pryd av fjør og liknande på ein hjelm (1);
Artikkelside

borde 1

substantiv hokjønn

Uttale

bårde

Tyding og bruk

  1. rand, kant på tøystykke som skil seg ut med ulik farge eller mønster;
    breitt, flatt band eller brei remse brukt til pryd på klede;
Artikkelside

utsmykking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å utsmykke
Artikkelside

tversoversløyfe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

(ferdig sydd) sløyfe brukt (på liknande måte som slips) til pryd i halsen framme på skjorta
Artikkelside

tinn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tin, uvisst opphav

Tyding og bruk

  1. sølvkvitt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 50; kjemisk symbol Sn
  2. (pryd)ting av tinn (1)
    Døme
    • få tinn i gåve
Artikkelside

sølv, sylv

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt silfr, sylfr

Tyding og bruk

  1. grunnstoff (1) med atomnummer 47 som er eit mjukt, glinsande edelmetall; kjemisk symbol Ag
    Døme
    • reint sølv;
    • gedige sølv – reint sølv frå gruve;
    • grovt sølv – ureint sølv frå gruve;
    • fint sølv – ulegert, reint sølv
  2. (pryd)ting av sølv (1)
    Døme
    • eit fløytesett i sølv
    • sølvmedalje;
      nest beste prestasjon
      • greie sølv i NM
    • pengar, rikdom
      • ha sølv på kistebotnen
Artikkelside

staude

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk, samanheng med stue (3; støtte (2 og stå (3

Tyding og bruk

fleirårig (pryd)plante
Artikkelside

stas

substantiv hankjønn

Opphav

truleg samanfall av lågtysk stacie ‘kyrkjeleg prosesjon, prakt’ og mellomalderlatin statio ‘stogg under prosesjon’ og genitiv av eldre dansk stat ‘prakt, pryd’; samanheng med stasjon

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere kledd i sin finaste stas;
    • vere berre til stas;
    • gå, sitje på stas – gå, sitje utan å gjere nyttig arbeid, ha gode dagar
  2. Døme
    • barna synest det er stor stas med jula
    • glede (1
      • det vart stor stas da dei trefte kvarandre att;
      • gjere stas på ein – hylle ein

Faste uttrykk

  • heile stasen
    alt saman
Artikkelside
Side 2 av 4