Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
36 treff
Bokmålsordboka
36
oppslagsord
klut
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
klútr
Betydning og bruk
lite tøystykke
;
duk
Eksempel
hente en klut for å tørke opp sølet
;
vri opp kluten
;
legge en klut på pannen
;
forbinde såret med en
klut
;
feste en klut i halsen
som etterledd i ord som
gryteklut
halsklut
vaskeklut
Faste uttrykk
falle sammen som en klut
falle helt sammen
sette alle kluter til
sette alt inn
Artikkelside
kastemerke
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
kaste
(
1
I)
Betydning og bruk
merke i pannen som viser at en hører til en viss
kaste
(
1
I
, 1)
Artikkelside
flekk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
flekkr
Betydning og bruk
del av overflate med farge som avviker fra omgivelsene, ofte på grunn av søl
Eksempel
få en stygg
flekk
på kjolen
;
fjerne
flekker
;
hesten har en hvit
flekk
i pannen
plass eller punkt på jorda
;
lite område
;
felt
(
2
II
, 1)
Eksempel
eie en liten flekk med jord
;
de rørte seg ikke av
flekken
skamflekk
Eksempel
en mørk flekk på landets rykte
Faste uttrykk
ikke komme av flekken
ikke kunne flytte seg
;
stå fast
bilen kom ikke av flekken
på flekken
med det samme
;
med en gang
;
straks
bli oppsagt på flekken
;
hun slo til på flekken
på flyende flekken
med en gang
;
straks
kom på flyende flekken!
Artikkelside
pannelugg
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
frisyre med
lugg
(
1
I)
som henger ned i pannen
;
pannehår
Eksempel
hun kler panneluggen godt
Artikkelside
ta
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
taka
Betydning og bruk
gripe
,
holde
Eksempel
ta boka
;
ta fatt i, på noe
–
se
fatt
(
2
II)
;
ta av en vare til noen en kjenner
–
holde unna, reservere
;
ta av, på seg trøya
–
kle av, på seg
;
ta til våpen
i overført betydning
:
ta ordet
;
ta opp til drøfting
;
ta i ed
;
ta til nåde
–
se
nåde
(
1
I
, 4)
;
ta til orde, gjenmæle
–
se
ord
;
ta seg sammen
–
se
sammen
i faste
uttrykk
ta feil, ta sjanser
;
ta tak i noen
slakte
,
drepe
Eksempel
ta grisen i morgen
;
ta en angiver
–
likvidere
;
ta livet av noen
;
ta knekken på noen
;
ta noen av dage
–
se
dag
(1)
røre, komme i berøring med
Eksempel
ta i, på noe
;
ta seg på låret, for pannen
;
ta forsiktig på noen
–
behandle
;
ikke ta i et ratt i ferien
–
komme nær
;
flyet tar bakken, vannet
;
de tar land lenger mot nord
om virkningen:
høvelen tar dårlig
;
de nye skoene tar over vristen
;
sola, vinden tar godt
;
oppstigningen tar på kreftene
–
røyner på
;
sykdommen hadde tatt på henne
;
det tar seg dårlig ut
–
gjør et dårlig inntrykk
greie
(
3
III
, 2)
,
klare
(
3
III)
Eksempel
de tok trappa i to sprang
;
sjekta tar sjøen best
;
et menneske som tar alt med en gang
–
mestrer, lærer
i overført betydning
:
ta det med ro, med et smil
;
ta noe på den rette måten, ta noe bokstavelig
;
de tok henne for en annen
i
uttrykk
som
strengt tatt, i det hele tatt
bruke
ta noe som, til mønster
;
ta tiden til hjelp
;
jeg vil ikke ta det ordet i min munn
;
ta et bilde
ta jernpiller, tran
;
ta seg en dram, matbit
–
fortære; nyte
skaffe, tilegne seg
ta hjem varer
;
sitatet er tatt fra Bjørnson
–
hentet
;
faen ta deg!
ta noen med det gode
fange
(
3
III)
,
pågripe
Eksempel
tyvene ble tatt (til fange)
;
ta noen på fersk gjerning
–
se
fersk
(1)
;
ta laksen i garn
;
en målmann som tar alle baller
;
ta ballen (på hælen, i lufta)
vinne
(
3
III)
Eksempel
ta sølvmedalje i roing
;
ta knekten med esset
;
ta stikk
;
ta seg den frihet å gå ut en tur
;
de tok inn kr 5000 på loppemarkedet
–
tjente
;
ta høy rente, kr 25 for turen
–
kreve
i overført betydning
:
turen tar en uke
–
varer
;
preposisjonen ‘til’ tar genitiv i norrønt
–
styrer
ta kontroll over, tiltvinge seg, erobre
Eksempel
ta en by, festning
;
ta roret
;
ta over styre og stell
;
ta kommandoen, makten i landet
;
ta med vold
;
han tok henne
–
hadde samleie med
stjele
ta lommeboka fra en
;
ta andres ideer
;
nabohuset tar all utsikten, tar sola midt på dagen
;
ta luven fra konkurrentene
;
ta hevn
;
ta igjen en gave
;
hvor skal jeg ta penger fra?
ta noe i arv, i besittelse
;
ta form, skade
få
(
2
II)
ta varsel, mot til seg
;
ta lærdom av noe
;
ta det en kan få
;
ta imot juling
–
motta
;
ta post i barneskolen
;
ta kongsnavn
;
ta doktorgraden
;
ta følgene
;
ta noe på sin kappe
;
ta på seg ansvaret, skylden, en oppgave
–
påta seg, overta
;
ta plass
–
innta
velge
Eksempel
hva for lue skulle han ta?
ta parti for noen
;
ta noen til hustru, konge, soldat
;
ta en i tjeneste hos seg
;
han tok henne for pengenes skyld
om ektefelle
eller
kjæreste:
hver tar sin, så tar jeg min
–
fra barnelek
;
du tar vel en sjekk?
–
godtar som betalingsmiddel
;
ta som vitne
–
anta
;
ta til skogs, til venstre
;
ta veien over heia
sammen med et annet verb
eller
for eksempel
et verbalsubstantiv: begynne
Eksempel
ta til å regne
;
ta til med hogsten
;
ta fyr
;
jeg tar og går ut
gjøre en bevegelse, utføre en arbeidsoperasjon
Eksempel
ta til lua
;
ta seg en tur
–
røre på seg
;
ta telefonen
–
svare
;
ta temperaturen, mål
–
måle
;
ta inn kjolen i livet
;
ta toget
–
reise med
;
ta fram glassene
fjerne
(
2
II)
ta blindtarmen
;
ta vekk noe
;
han ble tatt av saken
–
fikk ikke arbeide med den lenger
;
skogen tar av for vinden
–
skjermer for
;
vinden tar av
–
avtar, spakner
;
ta av 3 kg
–
bli slankere
;
flyet tar av
–
(etter
engelsk
) letter
i overført betydning
:
det var i fjor at salget virkelig tok av
–
begynte å stige for alvor, nådde de store høyder
;
ta skipet inn fjorden
–
føre
;
ta los om bord
i overført betydning
:
Faste uttrykk
ta ad notam
merke seg, legge seg på minne
ta det tungt
la (noe) gå innpå seg
ta en et tak
refse (noen)
ta en for seg
formane (noen)
ta igjen
gjøre motstand
ta igjen
nå igjen (noen, et forsprang), løpe forbi
ta igjen
gjøre motstand
ta imot
motta, fange opp
ta i
anstrenge seg, gjøre en innsats
ta lett på
ikke la ting gå innpå seg, være overflatisk
ta med fatning
reagerte ikke sterkt
ta med seg
føre (noe) med seg, ha når det gjelder, trengs
ta noe innover seg
ta på alvor
;
ta noe tungt
ta på ordet
gjøre akkurat (og uventet) det en annen sier
ta på senga
komme overraskende på (noen)
ta rede på
finne ut (noe)
ta seg av noen
ha omsorg for
ta seg av noe
gjøre, utføre
ta seg til rette
få (for) stor makt, bli for sterk, for mye
ta seg til
foreta seg
ta seg ut
(etter
engelsk
) drive seg til det ytterste
ta seg vann over hodet
ta på seg noe en ikke greier
ta seg
bli drektig
ta til orientering
oppfatte, merke seg
ta til takke med
(måtte) være fornøyd med
ta til vettet
besinne seg
Artikkelside
hanekam
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
hane
Betydning og bruk
kam
(3)
på hodet til en hane
frisyre med en smal stripe hår som står rett opp fra pannen til nakken
flerårig, viltvoksende plante i
nellikfamilien
med lyserøde, flikete kronblader
;
Lychnis flos-cuculi
Artikkelside
dryppe
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
,
jamfør
norrønt
drjúpa
;
beslektet
med
dråpe
Betydning og bruk
falle i
dråper
Eksempel
det
drypper
fra taket
;
det regner ikke så mye, men det drypper litt
;
svetten drypper fra pannen
gi fra seg
dråper
Eksempel
krana drypper
;
klærne er så våte at de drypper
la falle
dråpevis
;
påføre væske i
dråper
;
væte med dråper
Eksempel
pasienten må dryppe øynene hver dag
;
dryppe
en stek
;
dryppe nesen
komme i små mengder eller litt etter litt
Eksempel
etter hvert begynte det å dryppe inn litt penger fra salget
oppstå fordeler som en konsekvens av en større hendelse eller lignende
Eksempel
i forbindelse med det nye anlegget kan det dryppe et oppdrag og to på de lokale bedriftene
Artikkelside
tinningbein
,
tinningben
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
den delen av hjerneskallen som ligger mellom pannen og øret
Artikkelside
tinning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þunnvangi
m
,
þunnvengi
nøytrum
,
egentlig
‘den tynne delen av kinnet’
Betydning og bruk
partiet mellom pannen og øret
Eksempel
bli grå ved
tinningene
Artikkelside
sy
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sýja
Betydning og bruk
feste, lage
eller
reparere med nål og tråd
eller
symaskin
Eksempel
sy på en bot
;
sy fast en knapp
;
sy sammen en flenge i jakka
;
sy skjorter
;
sy på maskin
;
sy sko
;
få sydd seg en bukse
;
sy om, inn, ut en kjole
;
kuttet i pannen måtte sys
;
hun måtte sy fire sting i fingeren
;
sy sammen budsjettet
–
gjøre ferdig, få til å bli som det skal
Artikkelside
Nynorskordboka
0
oppslagsord
Forrige side
Side 2 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100