Avansert søk

18 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

handleevne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

evne til å handle (3);
det å være handledyktig

Faste uttrykk

  • rettslig handleevne
    i jus: evne til å binde seg rettslig og påta seg ansvar
    • miste sin rettslige handleevne

vertskap

substantiv intetkjønn

Opphav

lavtysk wer(t)schap ‘gilde’

Betydning og bruk

  1. oppgave som vert (1)
    Eksempel
    • påta seg vertskapet
  2. institusjon, person(er) som er vert(er), vertsfolk
    Eksempel
    • takke vertskapet for en hyggelig kveld

vedlikeholdsarbeid

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • påta seg vedlikeholdsarbeidet

unndra

verb

Opphav

av norrønt undan; jamfør unna

Betydning og bruk

  1. holde unna, unnlate å gi en noe
    Eksempel
    • unndra skatt;
    • unndra pasienten nødvendig pleie
  2. refleksivt: trekke seg unna, ikke påta seg
    Eksempel
    • unndra seg ansvaret

støyt 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steytr

Betydning og bruk

  1. slurk alkohol, dram
    Eksempel
    • ta seg en god støyt

Faste uttrykk

  • stå for en støyt
    tåle harde tak eller slag
  • ta støyten
    påta seg, utsette seg for noe ubehagelig, vanskelig

bjelle 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt bjalla

Betydning og bruk

  1. klokke (1, 1) med kolv (1) til å henge om halsen på husdyr eller til å ringe med
    Eksempel
    • på setra har både ku og kalv bjeller;
    • ringe på betjeningen med en bjelle
  2. ringeklokke på sykkel
    Eksempel
    • bruke bjella;
    • syklisten varslet med bjella

Faste uttrykk

  • det ringer noen bjeller
    det får en til å tenke på noe eller blir klar over noe
    • det bør ringe noen bjeller hos ledelsen
  • henge bjella på katten
    (etter fabelen om musene som ville henge bjelle på katten slik at de kunne høre når den nærmet seg, egentlig ‘våge livet for det felles beste’) utsette seg for ubehageligheter, særlig ved å påta seg å si noe

ansvar

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt andsvar

Betydning og bruk

  1. (moralsk, økonomisk eller juridisk) forpliktelse til å stå til rette for noe
    Eksempel
    • ha ansvar for noe;
    • ta ansvar for at noe blir gjort;
    • velte ansvaret over på andre;
    • på eget ansvar;
    • stå til ansvar for det en har gjort;
    • unndra seg ansvaret;
    • få noen til å innse sitt ansvar;
    • dele ansvaret for noe;
    • dette skal du få stå til ansvar for!
    • bære ansvaret for noe;
    • ha ansvar overfor velgerne;
    • påta seg et ansvar;
    • ha ansvar for barn;
    • frihet under ansvar;
    • det er mitt ansvar;
    • ansvaret hvilte tungt på henne;
    • jeg tar ikke noe ansvar for resultatet
  2. i jus: rettslig forpliktelse
    Eksempel
    • gjøre ansvar gjeldende mot bedriften

Nynorskordboka 1 oppslagsord